Gustav Vigeland: Egget

Gustav Vigeland (1869 - 1943) er kanskje Norges best kjente skulptør – alle kjenner hans monumentale skulpturpark Vigelandsanlegget i Frognerparken med menneskefigurer i alle livsfaser og følelsesregister. Monolitten, Sinnataggen og Livshjulet er nasjonale ikoner.

Vigeland var født i Mandal i en håndverkerfamilie, og var allerede som ung gutt en usedvanlig dyktig treskjærer. Familien så talentet hans, og 15 år gammel ble han sendt i treskjærerlære i Kristiania. På kvelden gikk han på tegneskolen og besøkte byens kunst og skulptursamlinger. I 1889 begynte han i lære hos billedhuggeren Brynjulf Bergslien, fast bestemt på at det var skulptør han skulle bli.

Allerede samme år debuterte Vigeland på Statens Kunstutstilling med gruppen Hagar og Ismael. Senere fikk han viktige impulser fra reiser til København, Paris, Berlin og Firenze. I København arbeidet han et år som assistent til Vilhelm Bissen. Ellers var verkene til Berthel Thorvaldsen viktige som målestokk og inspirasjon.

I Paris diskuterte han kunst med skulptøren Auguste Rodin og så Helvetesporten – et verk som kom til å få enorm betydning for hans egen utvikling. I Italia studerte han særlig renessansens mestere og fordypet seg i hvordan bronse og stein kunne uttrykke menneskelige følelser og bevegelser på sterke, fengende måter.

Opplevelsene og inntrykkene fra utlandet ble nøye nedtegnet i tusenvis av bevarte skisser, som dannet utgangspunkt for statuer som ble til i hans atelier i Kristiania der han levde hele sitt voksne kunstnerliv. Stilistisk var Vigeland særlig inspirert av nyromantiske stemninger, det er følelser og det eksistensielle som står i fokus.

Eksistensielle, menneskelige relasjoner – kontakten mellom mann og kvinne, voksen og barn – er sentrale temaer i Vigelands kunst, og Egget er i så måte er typisk verk. Menneskekroppene er sterke og livskraftige og formene uttrykker sterke følelser. Kvinnen og mannen er tett omslynget og hviler i hverandre, de er innskrevet i en organisk, oval, harmonisk eggeform. Mannen bærer kvinnen og hun er trygg i hans favn, den ene kan ikke eksistere uten den andre. Formen understeker og balanserer følelsene, og den sirkulære, spiralbevegelsen understreker samholdet mellom de to.

Plasseringen i det frodige atriet på Campus Grimstad forsterker det eviggyldige ved Vigelands verk, og gir oss en fin anledning til å studere en av Norges mest kjente billedhuggere utendørs, som i Vigelandsanlegget i Frognerparken.

Del/Tips:

Kommentarer