Harald Dal: Akt

Denne kubistiske, fargesterke aktstudien med gjenklang av fransk modernisme, av Cezanne, Matisse, Braque og Picasso, befinner seg på baksiden av nordmannen Harald Dals ferdigstilte oljemaleri Grønland i regnvær. Aktstudien bærer preg av å ha blitt forsøkt vasket vekk — var ikke maleren fornøyd med resultatet? Siden er lerretet blitt brukt til landskapsstudien. Skal tro hvilken av de to sidene Reidar Wennesland fattet interesse for?

I løpet av studietiden i Oslo hadde Wennesland kontakt med flere av datidens profilerte norske kunstnere, en av dem var Harald Dal (1902-1972), maler opprinnelig fra fattige kår i Trøndelag som først utdannet seg som artistisk dekorasjonsmaler, og deretter som kunstmaler ved kunstakademiet i Oslo under Axel Revold. Revold hadde i sin tid gått i lære hos Matisse og var en av mange norske kunstnere som Per Krogh, Jean Heiberg og Alf Rolfsen som brakte Matisses kunnskaper videre til sine norske elever. I 1924 reiste Dal selv til Paris og var i en kort periode elev hos den franske Matisse-eleven, fauves maleren Othon Friesz. I Paris så Dal bilder av de store franske mestrene på Louvre og de nye modernistene. Friesz var ikke selv daglig tilstede i atelieret, men kom innom fra tid til annen for å gi kvalifiserte råd til elevene. Til Dal skal Friesz visstnok ha sagt at hans eneste problem var at han var for flink. Og flinkheten, perfeksjonismen er et av kjennetegnene ved Harald Dal på godt og vondt. Dyktigheten og selvdisiplinen hans viser seg i kunstverk etter kunstverk, men var samtidig ødeleggende for ham: I løpet av sitt livsløp hadde han kun to separatutstillinger, nummer tre ble organisert av kona hans etter kunstnerens død. Dal ble sjelden ferdig og sjelden fornøyd nok til å vise frem sin produksjon, han malte, vasket ut, og begynte på nytt, som denne aktstudien viser.

I norsk kunsthistorie er Dal best kjent for sine bestillingsarbeider, for å brødfø familien sin malte han portretter av profilerte norske ledere, ledende menn i arbeiderbevegelsen, industrimagnater, direktører og rektorer — på mange måter er han 1900-tallets malende biograf. De fineste portrettene er kanskje de av kona Reidun og barna, Reidun var ofte modell, kanskje også for denne aktskissen?

Vi ser klare spor av fransk kunst i Harald Dals kvinneakt, og kanskje særlig spor av Henri Matisse: akten er organisert i klart definerte fargefelt som settes i kontrast til hverandre, figuren er monumental, sentralt plassert og klassisk, men er samtidig tolket moderne og abstrakt. Kvinnefiguren fyller opp hele billedrommet, rommet er uten perspektiv, og det er vanskelig å forstå hva som utgjør forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Dal arbeidet på hele bildet samtidig, for å samstemme fargefeltene til hverandre. Likheter vi gjenfinner hos både Cezanne og Matisse. Universitetet i Agder eier tre oljemalerier av Harald Dal, Kristiansand Katedralskole Gimle eier to guacher (en vannbasert malerteknikk), og til sammen eide Reidar Wennesland i sin tid i hvertfall seks bilder av kunstnervennen — ett stort landskapsmalerier i olje er i dag borte (avbildet i Parmann 1975, s. 55), det samme er guachen Porten på Capri fra 1937 (Parmann 1975, s. 63). Dette må sies å ha vært en betydelig samling av en maler hvis produksjon er så liten og et kunstnerskap som er så perfeksjonistisk. Heldigvis vasket ikke Dal bort kvinneakten helt, men lot den stå som et minne om månedene hos franskmannen Friezs og en nordmanns møte med fransk modernisme.

Del/Tips:

Kommentarer