Solomon Mogerman: Water Wings to God

 

Solomon Mogerman var en av kunstnerne i kretsen rundt Reidar Wennesland — han var en av Wenneslands nærmeste naboer på Potrero Hill i San Francisco og de ble gode omgangsvenner på 60-tallet.

Mogerman ble født i 1945 og kan derfor ikke sies å tilhøre beatgenerasjonen direkte. Men selv sier han at han likefullt var inspirert av beatgenerasjonens kunstuttrykk, tankegods og verdier gjennom sin kontakt med kunstnergruppen San Francisco Visionary Artists mens han studerte kunst ved San Francisco State College i årene 1963-67. Gruppen var ledet av Seymour Locks som var en av de ledende funk/assemblage kunstnerne på vestkysten, kunstnere som opphøyde skrot til kunst og som hadde et lekende forhold til materialvalg og kunstuttrykk. Andre kunstnere i gruppen inkluderte Bob Comings, Henry Sultan, Stephen Gildersleeve, Phil Byrd, RC Jones (som også har et bilde i Wenneslandsamlingen, KKG) og Fredrick Smith, alle stort sett ukjente for et norsk publikum.

Det var særlig den sistenevnte kunstnerens hard-edge og shaped canvases som øvde innflytelse på Mogermans arbeider, de rådende stilene i New Yorks kule kunstverden på 1960-tallet. For som vi ser er Mogermans malerstil langt fra beatmalernes oppjagede, intense penselstrøk, der selve malerprosessen var tydelig risset inn i lerretet — Water Wings to God har en glatt, matt overflate og jevne, kalkulerte fargeoverganger. Fargene er klare og skjærende, ikke grumsete og grøtete som den abstrakte ekspresjonistiske kunsten i San Francisco gjerne er.

Hard-edge stilen bryter bevisst med den abstrakte ekspresjonismen der kunstnerens indre følelser kom til uttrykk på lerretet, nå er det kalkulert orden som dominerer billedflaten. Fargene og formenes samspill er viktigere enn å speile virkeligheten eller kunstnerens indre sjelsliv. Mogermans Water Wings to God er også gode eksempler på såkalt shaped canvas — malerier som har en annen form en det tradisjonelle kvadratiske eller rektangulære lerretet. Kunstnere hadde for så vidt eksperimentert med ulike former på lerretet før, tenk foreksempel på renessansens runde tondi med Madonna og barn motiver, men denne eksperimentelle holdningen til billedflaten eksploderer på 60-tallet. Kunstnere som Frank Stella, Kenneth Noland, Ellsworth Kelly, Barnett Newman og Richard Tuttle for å nevne noen, lekte seg med alle mulige geometriske former fra romber til ovaler med dristige fargekombinasjoner i geometriske mønster.

Mogerman har skåret ut monumentale vingeformer i finér, og opprinnelig besto verket av fire like deler satt sammen til en vifteformasjon. Men siden verket krevde for stor veggplass ble to deler solgt til en samler i Sebastopol, California, og resten ble kjøpt av kunstsamleren Reidar Wennesland.

I dag henger disse vingene høyt oppe på murveggen i Vilhelm Krags hall (vrimlehallen) som fine eksempler på amerikansk 60-talls geometrisk abstraksjon. Selv sier Mogerman at vingene representerer lyset og stemningen han opplevde på den greske øya Sifnos i 1967, en av de mest kreative fasene i hans kunstnerskap.

Kommentarer