Keith Sanzenbach: Engelen Gabriel

Sanzenbach er best kjent for sine store visjonære Mandala-malerier, malerier med en intens, rytmisk, organisk stemming som skissen som ble presentert i Månedens bilde mai 2009, og som verket Genesis som i dag henger ved Kristiansand Katedralskole Gimle. Skissen som presenters nå viser imidlertid et annet aspekt ved Sanzenbach — vi ser en ung kunstner som utforsker historiske, religiøse motiver med penn og skisseblokk. Motiver som viser at det bak beatkunstnernes tilsynelatende ofte spontane, antiklassiske, moderne uttrykk, ligger seriøse studier og seriøse refleksjoner. There is always more than meets the eye.

De religiøse motivene fra Keith Sanzenbachs skisseblokk viser scener hentet fra den italienske middelaldermaleren Beato Angelico (c.1395 – 1455). Den hellige Angelico var munk og maler i klosteret San Marco sentralt i Firenze sentrum på 1400-tallet, som i tillegg til sitt daglige religiøse virke utsmykket munkecellene, refektoriet, biblioteket, cortilen, og de andre salene i klosteret med virkelighetstro fresker — vi ser fargesterke religiøse scener av Bebudelsen, Nattverden, Himmelfarten laget av en munk som kjente scenene dypt under huden.

Keith Sanzenbach har sannsynligvis studert Beato Anglico i reproduksjoner, ettersom det er lite som tyder på at han faktisk besøkte Firenze i studieårene, men skissene er likevel slående. Sanzenbach avtegner skissene med sort penn i et enkelt, lineært formspråk. Han viser oss helgenene, engelen Gabriel og Jomfru Maria slik han så dem vel 600 år etter Beato Angelico malte dem, figurer som muligens også for Sanzenbach rommet dybde og mystikk?

Sanzenbach skrev i flere år på noe han kalte The Chaos Notebooks der han filosoferte over livets mysterium, og hans senere mandalaskisser er svært visjonære, vitale og gåtefulle. Flere av beatverkene rommer også en dypere religiøs søken, som den italo-amerikanske maleren Jay De Feos Kloke og Ukloke Jomfruer inspirert av lignelsen i Matteus Evangeliet, som Jack Kerouacs On the Road som er full av referanser til livet som en religiøs reise, eller som Lawrence Liptons bok The Holy Barbarians som setter fokus på at snarere enn upolerte, var the beats hellige barbarer som søkte etter en ny sannhet i et kaldt materialistisk samfunn.

Del/Tips:

Kommentarer