Michael Bowen: Miracle of Humanity

Maleriet skiller seg sterkt fra resten av Bowens arbeider i Wenneslandsamlingen og er derfor et viktig bidrag til å komplettere inntrykket av kunstneren Bowen. De andre verkene i samlingen består av abstrakte, grumsete fargestudier og fortrinnsvis figurative mann- og kvinneportrett, men også collager og skisser.

Miracle of Humanity derimot, viser oss en mer åndelig, visjonær og metafysisk maler. Maleriet deltok på Whitney Museum of American Arts viktige beat utstilling i 1995, "Beat Culture and the New America 1950-1965", og har nå fått sin faste plass på UiA.

Michael Bowen tilhørte beatmiljøet i bydelen North Beach i San Francisco på slutten av 1950-tallet, et miljø preget av opprør mot samfunnets etablerte sannheter, eksperimentering med narkotika og utforskning av individuell kreativitet. Bowen var selv sønn av en velstående tannlege i Beverly Hills, LA, men hadde rømt hjemmefra som 16 åring for å finne sin egen livsvei, han lette etter andre svar på hva annet livet kunne by på enn penger, makt og status.

TheMiracle of Humanity er et godt eksempel på denne søkenen etter andre verdier enn de som rådet i etterkrigs-USA. En søken som ofte brakte kunstnerne og poetene i beatmiljøet i kontakt med Østens mystikk og spiritualitet, studien av hinduismen, buddhismen og zen.

TheMiracle of Humanity er malt i Mexico i 1964 på en reise Bowen foretok sammen med kunstneren Arthur Monroe, men snarere enn Mexico er dette maleriet helt klart inspirert av buddhistiske meditasjonstepper, såkalte Thangkas.

Maleriet viser en lysende, klokkeformet Buddha-figur innskrevet i en rosa mandala. Figuren sitter i yogapositur og er uten armer til forskjell fra Buddha-figurene vi kjenner i tradisjonelle buddhistiske thangkaer, der figurene ofte har titalls armer med ulike attributter som stråler ut fra kroppen. Til forskjell fra figurer i tradisjonelle thangkaer som gjerne har innadvendte, introverte, drømmende, meditative blikk, ser Michael Bowens Buddha-figur direkte på oss med vidåpne, himmelblå øyne. Linjene og fargefeltene i kroppen er vage og gjennomskinnelige for å understreke skikkelsens åndelige karakter, ryggraden pulserer i rytmiske fargefelt.

Ansiktet er omkranset av en lysende gullbelagt glorie og bakgrunnen er holdt dramatisk svart for å understreke fokuset i komposisjonen. Flammelignende lotusblomster er risset inn i bakgrunnen, et symbol på renhet. I figurens hjerte kan vi ane den rituelle dolken (phurbu), som kanaliserer kraft på samme måte som mantraer (kraftfulle lyder som blant annet brukes i meditasjon).

I nederste billedkant alternerer Bowen mellom dekorativt malte sopper og hodeskaller, som et dystert vanitas-motiv. Hodeskallene som dødssymbolikk gjenfinner vi ofte i tradisjonell buddhistisk ikonografi, soppene derimot henspeiler sannsynligvis på de hallusinogene meksikanske soppene som kunstnerne i beatmiljøet er kjente for å ha ruset seg på.

Maleriet har som vi ser en klar meditativ funksjon, sittende foran bildet skulle man tre inn i en åndelig tilstand hjulpet av maleriets klare symbolske billedspråk. Meditasjonen over Buddha-figuren, lotusblomsten, dolken, hodeskallene og soppene lar oss ta del i Buddha-figurens dyder.

Tar vi heisen opp i A7 på Campus Gimlemoen har vi anledning til å se eksempler på Reidar Wenneslands ekte tibetanske thangkaer på veggene i etasjens møterom, og sammenligningen mellom Bowens The Miracle of Humanity og disse viser oss hvor kunstnerisk eksperimentell og fundamentalt vestlig Bowens thangkas er. Til forskjell fra tradisjonelle thangkas med sine lavmælte allegoriske figurer, er Bowens Buddha hypnotisk og krever oppmerksomhet, han følger deg med øynene og slipper aldri blikket.

Takk til Tony Valberg ved Fakultet for kunstfag for tolkningshjelp!

Kommentarer