Mari Slaattelid: Protective

Hun er portrettert frontalt mot en hvit bakgrunn, kledd i en hvit skjorte med håret kjemmet stramt tilbake. I ansiktet har hun en hvit krem som er smurt ujevnt utover, i to av portrettene dekker den mer, i de to andre mindre.

Åsne ser på oss med klare blå øyne med en blanding av stahet, melankoli, undring – og hun utfordrer oss til å stoppe opp for å se nærmere på henne. Kontrastene med rene, hvite fargeflater mot de mer taktile detaljer som kremen som klumper seg i håret, skyggespillet ved halslinningen og den fargesterke røde munnen, gir øynene våre sterke sanselige inntrykk.

Mari Slaattelid (f. 1960) er en av Norges mest anerkjente samtidskunstnere. Hun har utdanning blant annet fra Statens Kunstakademi, Vestlandets Kunstakademi, Staatliche Kunstakademie i Düsseldorf, og har i tillegg studert kunsthistorie ved Universitetet i Bergen.

Hun er representert eksempelsvis ved Astrup Fearnley Museet i Oslo, Louisiana Museum for Moderne Kunst, Humlebæk, og Statens Museum for Kunst i København – verket Protective som vant Carnegie Art Award i 2000 tilhører Universitetet i Agders kunstsamling.

Slaattelid er en interessant, mangfoldig kunstner som jobber i flere ulike kunstneriske uttrykk: fra tradisjonelt maleri, til foto, skulptur og konseptkunst. Ofte blander hun forskjellige uttrykk i samme verk, som foto og maleri, og bruker moderne overflater som pleksiglass, MDF og aluminium.

Svært ofte siterer hun verk og kunstnere fra kunsthistorien, men tolkningene gis hennes egen, moderne dimensjon som kommentarer til samfunnet vi lever i. Som i verket The Voice/Woman Pretending to be a Painting (1999) inspirert av Edvard Munchs maleri Stemmen (1894/1895), i C-printet Haunted Landscape (2002) som er en dyster fortolkning av den romantiske landskapstradisjonen (utstilt på SKMUs sommerutstilling), eller i Satyr (2005) som minner om pompeianske veggmalerier. Slaattelid spenner fra det maleriske og lyriske (Student, 2010), til det mer formelle og abstrakte (Red, Yellow and Blue, 2004), og til det konkrete, registrerende som i de fotografiske verkene.

Fotoserien Protective har en klassisk, frontal komposisjon – lik kunsthistoriens tradisjonelle portrettkanon av kjente menn og kvinner fra antikken til våre dager. Her er det imidlertid en ung, ukjent jente som står i fokus. Lagene med hvitt ton-i-ton gir referanser til malere som har jobbet monokromt, som Malevichs hvite kvadrat på hvit bakgrunn fra 1918 eller Robert Rauschenberg white paintings fra tidlig 1950-tall. Det hvite, rene uttrykket betoner det maleriske og sanselige og vakre i komposisjonen, samtidig som vi undrer oss over hva Åsne vil si oss? Hvorfor har hun den maskelignende make-upen? Beskytter hun seg mot noe eller noen? Prøver hun å være noen andre enn den hun er? Som igjen kanskje åpner opp for spørsmål om hvem vi er – bak maskene?

Serien Protective er montert i D4, Campus Gimlemoen.

Kommentarer