Den knelende Kristus

I fjor presenterte jeg Den oppstandne Kristus (Månedens bilde, april 2009), en monumental figur av høy kunstnerisk kvalitet fra 1700-tallet — som sannsynligvis ble båret i religiøse prosesjoner på 1. påskedag med seiersfanen i venstre hånd. Kristusfiguren som presenteres i dag er svært annerledes, den er både mindre i størrelse, og langt mer primitiv i utførelsen.

Helt fra den spanske koloniseringen og misjoneringen begynte i 1565 til sent 1800 var kunst på Filippinene identisk med religiøs kunst. Kunstverkene ble bestilt og laget innenfor de religiøse ordenene av lokale filippinske og kinesiske kunstnere, som også gjerne var munker. Felles for denne kunsten er at helgenfigurene, samt Jomfru Maria og Kristus fremstilles som europeere og ikke som “lokale” menn og kvinner.

Den filippinske katolske håndtverkstradisjonen eksisterte frem til slutten av 1800-tallet da de innfødte kunstnerne ikke lengre kunne konkurrere med importerte religiøse gipsfigurer fra Europa. Det er også på samme tid at kunstnerne begynte å signere sine verk for å markere forskjellen mellom det originale og det masseproduserte.

Den knelende Kristus som i dag finnes ved Universitetet i Agder er et godt eksempel på en figur fra denne lokale håndtverkertradisjonen, den er sannsynligvis laget av lokale håndverkere og er usignert og udatert. I motsetning til Den Oppstandne Kristus er figuren og basen skåret røft ut fra ett stykke tre, figuren har ingen frittstående deler og detaljene er mindre nøyaktig utført. Fingrene synes klumpete og ansiktet stivt og dukkeaktig. Proporsjonene er gale: hodet synes for stort for overkroppen, og knærne for langt nede. Mens Den Oppstandne Kristus har nøyaktig modellerte krøller og skjegg, er skjegget til Den knelende Kristus malt rett på ansiktet. Figuren er dekorert for å fremstå naturalistisk; hudfarge, brunt hår og skjegg, rød kjortel med gull langs ermer og halslinning, men selve anatomien er lite naturtro. Det mest slående med denne figuren er øynene: de består av smale biter malt glass og skinner mot oss i kontrast til det malte treet. De kommuniserer med oss og gir figuren en jordisk troverdighet og tilstedeværelse. Spesielt disse levende øynene gjør at figuren fungerer som et effektivt Gudebilde i dag, som da den sto i en kirke på Filippinene på 1800-tallet.

Kommentarer