Gunnar Næss in memoriam: En høvding har forlatt oss

Med han som medarbeider, sjef, rådgiver og samarbeidspartner har jobben ved universitets pedagogiske utviklingssenter vært en udelt glede. Gunnar var ikke bare kunnskapsrik. Han var også klok. Med varm humor og sindige vurderinger kunne han hente ned alle slags ideer fra oss medarbeidere for å jorde dem og gjøre dem om til gode handlinger. Han var en leder med mild myndighet.

I april hadde vi gleden av å hilse 60-årsjubilanten Gunnar Næss fra Universitetets ledelse. Noen ganger kan slike hilsener stille krav til veloverveide ord og vendinger slik at en får frem det positive uten å røpe at arbeidsgiver også har sett andre sider. Ikke slik med Gunnar. Han kunne få ekte og velfortjent ros. Gunnar var en person og en medarbeider som ledelsen og medarbeiderne ikke vet et vondt ord å si om.

Gunnar tok lærerprøven i 1973.

Etter det fulgte studier i kristendomskunnskap og pedagogikk, dels ved siden av arbeidet som lærer i grunnskolen fra 1975- 1992. I 1992 fullførte Gunnar hovedfag i pedagogikk med graden cand.polit.

Allerede i 1987 fikk Pedagogisk senter i Kristiansand kommune fatt i Gunnars allsidige kompetanse og han hadde mange viktige oppgaver frem til 1996. Det er bemerkelsesverdig stor variasjon i type prosjekter, kurs og foredrag som Gunnar gikk inn i. Målgruppene gjenspeiler noe som var en del av Gunnars pedagogiske grunnholdning, nemlig at våre institusjonelle grenser ikke må skjule sammenhengene som barn, unge og voksne lever og ånder i. Gunnars store innsats i Assistentprogrammet fra starten i 1991 til 1996 er et eksempel på et vellykket samarbeidstiltak mellom arbeidsmarkedsetaten, Kristiansand kommune og daværende Kristiansand lærerhøgskole.

Fra 1997 hadde Gunnar ulike andre oppdragsstillinger ved Høgskolen i Agder. Prestheia-prosjektet og Hå-prosjektet er to eksempler på nyskapende innsats i denne perioden. I 2002 fikk Gunnar fast tilsetting som høgskolelektor, og opprykk til førstelektor allerede året etter.

I Gunnars CV finner vi en oversikt over 200 kurs som han holdt ved siden av ordinær undervisning i 10-års perioden fra 1996.

Kursene hadde enorm variasjon i type temaer, og målgruppene varierte fra politisk og administrativ ledelse i store kommuner, til bedriftsledere, ledere i offentlig sektor og ulike nivåer i skolesektoren.

Med denne imponerende og varierte bakgrunnen var Gunnar Næss en naturlig lederkandidat da vårt nye universitet opprettet et Pedagogisk utviklingssenter i 2008. Senteret er nå bygget opp til en enhet med bred, variert og fremtidsrettet kompetanse, og kurstilbudene gjenspeiler dette på en flott måte. Det er samtidig gledelig å se at samarbeidet som Gunnar startet med et tilsvarende pedagogisk utviklingssenter ved Universitetet i Stavanger, er i en meget positiv utvikling. Medarbeiderne ved vårt Pedagogiske utviklingssenter vil gjøre alt i sin makt for å realisere samarbeidsprosjektene i tråd med Gunnars visjoner.

Vi vil tiltre følgende utdrag fra sluttattesten fra en tidligere arbeidsgiver:

Som foreleser og presentør har Gunnar Næss helt usedvanlige egenskaper. Hans rike kunnskaper og velutviklede vurderingsevne gjør at han ofte oppsøkes av kolleger for råd og veiledning. Han oppnår raskt tillit hos dem han arbeider for og sammen med. Han er fagperson med stor selvstendig intellektuell tanke- og orienteringsevne, både innenfor og i forlengelsen av etablert pedagogikk.

Gunnar Næss er et vennlig og omsorgsfullt menneske med et godt og stabilt humør.

Våren 2009 ble Gunnar syk. Vi måtte klare oss uten han på større kurs. Riktignok har vi spilt inn noen av sine hans forelesninger på video som vi har brukt. Men vi har vært bekymra.

Så gikk sommeren og alt gikk bra. Gunnar ble friskmeldt og kom tilbake i full jobb.

Det året som er gått etter det, har vært et fantastisk år med mange kurs og mange aktiviteter og mye god og viktig lærdom.

Nå i mai var Gunnar igjen med som leder for kurset i universitetspedagogikk på vårt kurssted på Lesbos. Det har gått så fint, og det har vært så vellykket. Etter det ble Gunnar invitert av Universitetet i Stavanger til å forelese i Firenze på deres kurs. Det gikk også fint. Vi har hatt personalseminar der vi har planlagt hva de forskjellige medarbeiderne skal gjøre i det kommende året. Vi har hatt møter om nye oppgaver for doktorgradsstipendiatene. Og vi har planlagt tiltak for den nye grunnskolelærerutdanningen – for dem som skal undervise etter de nye læreplanene.

Gunnar var brennende interessert i jobben sin. Slikt er smittsomt. Han sa selv: Min oppgave er å legge til rette for at dere medarbeidere skal være lykkelige på jobben. Det klarte han med glans.

Siste arbeidsdag før sommerferien sa vi ”God ferie” til hverandre. Vi gledet oss til å nyte sommeren på Sørlandet og ta imot barn og barnebarn.

Men slik skulle det ikke gå. På den første sommerferiedagen dør Gunnar. Og vi sitter ensomme igjen.

Savnet etter han vil bli stort.

Vi er mange ved Universitetet i Agder som deler sorgen over at en så dyktig og avholdt medarbeider ikke lenger blir blant oss. En høvding har forlatt oss.

Fred over Gunnars minne.

Kollegaer ved Universitetet i Agder,

Bjørn Monstad

Ragnhild Lager

Kommentarer