Forskerspirer: Ingen flom av talenter

Kunnskapssamfunnet. En av norsk forsknings største utfordringer er å sikre rekrutteringen, men dette håndteres ikke godt nok. Våre universiteter og høyskoler arbeider fortsatt som om det sto en kø av talenter utenfor porten, og alt de har å gjøre er å velge og vrake. Slik er ikke situasjonen.

Utfordringen er større fordi forskning og høyere utdanning trenger flere kandidater. Historisk var universitetene eliteinstitusjoner. Lærerstaben var liten, og det var tilstrekkelig at relativt få siktet mot et professorat. I dag skal en stor del av ungdomskullene ha høyere utdanning, og dette krever flere lærere til undervisning og forskning. I tillegg kreves det langt flere forskere i institutter og næringsliv, og som om ikke det var nok, er også andre deler av arbeidslivet blitt mer kunnskapsintensivt og attraktivt for den gruppen man rekrutterer forskere fra, innleder Hallén.

Les hele artikkelen på Aftenposten.no:

eller på Forskningsrådets nettsider:

For lite ny kunnskap

Ved Norges fire store universiteter produseres det ikke mer enn en doktorgrad hvert 4.-5. år pr. ansatt. Det er altfor lite, mener Bjarne Foss , professor Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet i Aftenposten 24. november 2008.

Lite effektivt. Debatten om norsk forskning fokuserer i all hovedsak på kravet om mer penger - med referanse til 3 prosent av bruttonasjonalproduktkravet som regjeringen vedtok for en del år siden. Det sies lite om effektiviteten i norsk forskning. En enkel analyse kan tyde på at det står dårlig til, og at en stor gruppe forskere som støttes over offentlige budsjetter, produserer lite ny kunnskap. Før jeg går inn i dette, er det viktig å understreke at det finnes glitrende norske forskningsmiljøer. Problemet er bare at de utgjør et lite mindretall av den norske forskningssfære, skriver Foss.

Les hele artikkelen i Aftenposten.no:

- Skyver bort de beste forskerne

Universitetene gir ikke unge og lovende forskere fast jobb, og "de beste" tar seg derfor jobb i det private, skriver Aftenposten.

Sektoren trenger sårt en debatt om universitetenes ansettelsespraksis, mener Norges forskningsråd.

Tirsdag kveld var 150 unge, om ikke fullt så håpefulle, forskerspirer samlet i Oslo for å diskutere jobbutsikter.

Spørsmålet er om de unge har en fremtid ved universitetene. For fakta er at svært få av dem som avslutter doktorgraden har utsikter til fast jobb. Én av fem som er vitenskapelig ansatt ved universiteter og høyskoler i dag, går på midlertidige kontrakter.

Nødvendighet.

Blant innlederne var forskningsminister Tora Aasland. Hun kunne ikke love de fremmøtte større stillingssikkerhet med det første.

- Ansettelser er arbeidsgivers ansvar. Forutsigbarhet er viktig, men en viss midlertidighet er nødvendig. En doktorgrad kan ikke være fast, sier Aasland.

Til våren legger hun frem en forskningsmelding, som skal ta for seg utfordringene i sektoren, deriblant rekruttering.

Den er etterlengtet.

Les hele Aftenposten-artikkelen fra møtet:

Kommentarer