Fagerberg-utvalgets NoU levert

UiA får ris og ros av Fagerbergutvalget i Dagens Næringsliv - se i bunnen av denne saken. Fagerbergutvalget får ris av Forskerforbundet, se nede i saken:

– Utvalget stiller krevende og komplekse spørsmål. Jeg har merket meg at utvalget er enig med meg i at det er viktig å styrke bevilgningene til åpen konkurransearena for fremragende forskning.

- Rapporten fra utvalget gir interessante innspill til hvordan vi kan forbedre styringsinstrumentene i det norske systemet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland til Kunnskapsdepartementets nettsted.

• Lenke til sammendrag av NOU 2011:6
• Lenke til NOU 2001:6

Ekspertutvalget har vært ledet av professor Jan Ernst Fagerberg ved Universitetet i Oslo og har sett på samsvaret mellom ressursinnsats og resultater i norsk forskning og om forskningssystemet fungerer godt. Utvalget har i hovedsak konsentrert seg om universitets- og høgskolesektoren.

Utvalget foreslår at det utvikles et sett med indikatorer - et forskningsbarometer - som skal belyse de sentrale dimensjonene i et velfungerende forskningssystem. Det skal være et verktøy for aktører på ulike nivåer i systemet - fra den enkelte forsker og forskningsgruppe, til institusjonsledere og til regjeringen. Indikatorsettet skal bidra til et bedre grunnlag for å vurdere sammenhengen mellom mål, ressurser og resultater i norsk forskning.

Utvalgets forslag supplerer Forskningsbarometeret som Kunnskapsdepartementet la fram i mars i år. Utvalget framhever at indikatorene som er utviklet så langt må sees på som et pilotprosjekt, og sier at det er nødvendig at den videre utviklingen blir gjenstand for en bred debatt.

– Utvalget gir verdifulle bidrag til hvordan forskningsstatistikken kan brukes bedre for å styre forskningsinnsatsen i årene som kommer, sier statsråden.

Utvalget har også foreslått en bevilgningsøkning på to milliarder kroner til forskning.

– Jeg hadde forventet meg noe mer dyptgående analyser bak forslaget om økte bevilgninger. Utvalget kommer blant annet med få forslag til omprioriteringer av dagens forskningsmidler. Som ansvarlig fagstatsråd for forskning hadde jeg sett fram til flere råd om det er endringer som kan gjøres slik at den samfunnsmessige nytten av forskning kan bli enda bedre, sier Tora Aasland.

Utvalgets innstilling vil nå bli sendt på bred høring til alle sentrale aktører.

– Jeg ønsker meg en god diskusjon om alle sider ved måloppnåelse i offentlig finansiert forskning i Vitenskapsåret 2011. Dette vil gi oss et godt grunnlag for den neste forskningsmeldingen, sier forskningsministeren.

Forskerforbundet: Regjeringsoppnevnt utvalg med mistillit til ansatte i universitets- og høgskolesektoren

I går la et regjeringsoppnevnt utvalg, Fagerbergutvalget frem en rapport med forslag til bedre måloppnåelse i offentlig finansiert forskning, skriver Forskerforbundet i en pressemelding.

Forskerforbundet er kritisk til Fagerbergutvalgets tilnærming til forskningsvilkårene ved norske universiteter og høyskoler. Utvalget legger til til grunn at det er et betydelig potensial for forbedring i universitets- og høyskolesektoren, blant annet i form av økt publisering. Utvalget foreslår at det lages oversikt over hver enkelt ansatt sin forskningsproduksjon og at forskningstiden tildeles de som kan vise til publisering.

Undersøkelser viser imidlertid at nesten 80 % av de ansatte opplever at de ikke får tilstrekkelig tid til FoU innenfor ordinær arbeidstid. Forskerforbundet tar derfor avstand fra at de ansatte beskyldes for manglende produksjon og tilskrives ansvaret for manglende ressursutnyttelse.

- Fagerbergutvalget uttrykker mistillit til ansatte i universitets- og høgskolesektoren når de påstår at ansatte ikke bidrar med forskningsresultater. Forskerforbundet er helt uenig med utvalget når de vil ta fra ansatte forskningsretten, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.

Bedre arbeidsbetingelser for de ansatte er nødvendig for å kunne øke forskningspubliseringen. Men når utvalget foreslår at vitenskapelige ansatte skal miste muligheten til å holde seg faglig oppdatert samtidig som undervisningsbyrden økes, undermineres hele prinsippet om forskningsbasert undervisning.
- Det blir ikke bedre ressursutnyttelse av å innføre flere byråkratiske styringssystemer som skal telle hva de ansatte foretar seg, sier Bjarne Hodne. Vi frykter at utvalgets forslag om reduksjon av forskningstiden til ansatte vil svekke forskningsbasert undervisning, og taperen på en slik politikk vil være samfunnet som trenger akademisk arbeidskraft med topp kompetanse, avslutter Bjarne Hodne i pressemeldingen.

Dagens Næringsliv: Kan miste retten til forskningstid

Utdrag fra artikkel i Dagens Næringsliv, 3. mai 2011, side 032. (UiA-ansatte kan få full versjon av artikkelen i A-tekst på denne lenken: Der er det også en kommentar fra rektor ved UiA og flere tall.)

- I samtaler og dialog må det være mulig for ledere ved universiteter og høyskoler å si: Se her, nå har ikke du produsert noen ting på fire år. Kanskje vi skal endre litt på stillingsbeskrivelsen din, sier professor Jan Fagerberg fra Universitetet i Oslo.

- Det er her vi har sett på utnyttelse av forskningstid som en av flere potensielt viktige faktorer, sier Fagerberg til DN.

Det Fagerbergutvalget foreslår bryter med tradisjonen ved norske universiteter. I Norge er det en solid sedvane at vitenskapelig ansatte ved de fire store breddeuniversitetene har rett til å bruke halve arbeidstiden sin til forskning. Ved høyskoler og de nye universitetene har andelen ligget på 25 prosent.

Hver tredje produserer null

Utvalgets undersøkelser viser at ved Universitetet i Oslo (UiO) produserte 13 prosent av alle vitenskapelig ansatte null såkalt tellende publikasjonspoeng (se faktaboks) i fireårsperioden 2006-2009. Ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen var det tilsvarende tallet 19 prosent, og ved Universitetet i Tromsø (UiT) 21 prosent. Dårligst ut kommer Universitetet i Agder (UiA). Der produserte hver tredje vitenskapelig ansatte ingenting i løpet av fireårsperioden. UiA-rektor Torunn Lauvdal er ikke fornøyd med situasjonen.

- Nei, dette opplever vi som et stort problem. Derfor har vi også satt i gang et kontroversielt prosjekt. De som ikke produserer forskningspoeng, får ikke forskningstid utover minimumstid, som vi har satt til ti prosent, opplyser Lauvdal. Den frigjorte tiden tildeles produktive forskere. Lauvdal forteller at publikasjonspoengene har økt med 52 prosent fra 2009 til 2010.

Det er blant annet Agder som har inspirert Fagerbergutvalget til å foreslå at flere institusjoner tar i bruk lignende tiltak.

Kommentarer