Et engasjert universitet

Med stadig raskere endringer, kan ikke universitetet opprettholdes som samfunnsbærende institusjon uten nær kontakt med samfunnet, skriver kandidat ved rektorvalget ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen og hans rektorteam Inga Bostad, Ragnhild Hennum og Doris Jorde på kronikkplass i Aftenposten søndag 29. mars.

Les hele kronikken i Aftenposten:

Redefinere universitetet. Universitetene fant sin form i en tid da svært få mennesker tok høyere utdannelse, arbeidslivet var stabilt og forutsigbart, samfunnet preget av lite dynamikk og bevegelse over landegrensene var forbeholdt de få. Nå er situasjonen en ganske annen. Men har vi maktet å redefinere universitetets rolle i lys av de nye forholdene?

Kunnskap har selvsagt verdi i seg selv og universitetene må aldri la seg forføre inn i en verden der all kunnskap ses på som instrumentell og der universitetenes rolle kun er å tilfredsstille samfunnets øyeblikkelige behov for kompetent arbeidskraft. Men den motsatte ytterlighet er også umulig. Elfenbenstårn har utspilt sin rolle som modell.

Samfunnskontakt.

Mer enn informasjonsavdelinger trenger universitetene avdelinger for samfunnskontakt. Og hver enkelt forsker må være tolk så vel som formidler. Samfunnskontakten må prioriteres ved å styrke dialog, kommunikasjon og innovasjon i nært samarbeid med fakultetene, museene, sentrene og den administrative staben.

Ordet «engasjert» har en dimensjon i både tid og rom. Med de store endringene som nå skjer på arbeidsmarkedet i kjølvannet av finanskrisen, vil det bli stort behov for nye utdanningsløp for dem som har vært i arbeidsmarkedet en stund. En universitetseksamen får stadig kortere holdbarhetstid. I dimensjonen rom er et engasjert universitet en aktør på en internasjonal arena, hvor den frie flyten av kompetanse over landegrensene kan gi nye muligheter for de universitetene som er attraktive for forskere og studenter. Men de samme mulighetene kan fort vendes til tap dersom våre egne universiteter fremstår som underfinansierte.

Les hele kronikken på Aftenposten.no:

Bredde fremfor elitisme

Rektorkandidat Trygve Wyller presenterer sitt syn på hvordan UiO skal framstå på kronikkplass i Aftenposten 23. mars.

Les hele kronikken på Aftenposten.no:

Rektorkandidat Trygve Wyller mener hans motkandidat Ole Petter Ottersen står for et elitistisk syn, og fremhever i denne kronikken sitt eget syn på UiO som Norges store breddeuniversitet. Her er kandidatene på Frederikkeplassen på Blindern, skriver Aftenposten.

Skal Universitetet i Oslo satse på en generell høy kvalitet eller på få elitistiske miljøer?

Utdanning og forskning. Universitetet i Oslo (UiO) skal være et internasjonalt forskningsuniversitet og en nasjonal kultur- og samfunnsinstitusjon der utdanning og forskning er knyttet tett sammen. Dette er forutsetningen for kvalitet og kritisk tenkning. For å oppnå en høy kvalitet på forskning og utdanning trenges en satsing i bredden. UiO må skape begeistring hos bevilgende myndigheter over vår forskningskompetanse, våre utdanningsprogrammer og vår vilje til å bruke ressurser på forskning. Forskningsformidling, universitetsdemokrati og faglig ledelse er stikkord for å oppnå dette.

Les hele kronikken på Aftenposten.no:

Se også i høyre spalte i kronikken, der det ligger flere debattartikler om rektorvalget ved UiO.

Mer om rektorvalget:

UiOs nettsider:

Universitas


Publisert av Tor Martin Lien <tormartin.lienSPAMFILTER@uia.no> 30.03.2009
Sist oppdatert 30.03.2009
Del/Tips: Printfriendly version

Kommentarer