Biologisk vekst i administrasjonen?

UiOs forskningsmagasin Apollon skrev om dette i desember. Professor Per Kjetil Farstad tok opp det samme poenget i et innlegg på debattsidene i begynnelsen av januar. Universitetsavisa ved NTNU mener det er en biologisk sammenheng når den nye loven omtales.

Jamtveits poeng er at store universiteter ser ut til å ha en større andel tilsatte i administrative og tekniske stillinger enn mindre universiteter. Jamtveit antyder at ved å tidoble antallet forskere ved et universitet, har en samtidig ansatt tjue ganger flere byråkrater.

De fleste norske universiteter har rundt 40 % av sine ansatte i støttefunksjoner. Unntaket er Universitetet i Oslo, som har 44 % i støttefunksjoner. Universitetet i København, med 8000 ansatte, har i følge artikkelen i Apollon 50 % ansatte i administrative og tekniske stillinger.

Er dette en naturlov er det selvsagt lite en kan gjøre med det, selv om det er som professor Jamtveit mistenker, at støtteapparatet ”genererer sin egen virksomhet, som ingen har spurt etter eller har behov for”.

Noe av det støtteapparatet driver med er å samle data til de som analyserer veksten i antallet ansatte ved universitetene og høyskolene. Tallene samles i Databasen for høyere utdanning (DBH) hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste i Bergen. Dermed kan man undersøke om den biologiske veksten i administrative stillinger også har funnet sted i Agder.

Det har den ikke, ser det ut til. Høgskolen i Agder hadde 636 årsverk i 1994. 250 av disse årsverkene var i tekniske og administrative stillinger. Det utgjør 39 %. I 2009 ble det registrert 904 årsverk ved UiA. 353 var i tekniske og administrative stillinger. Det utgjør 39 %.

Kommentarer