Tora Aasland i universitets- og høgskolerådet

Den samlede bevilgningen for UH-området for 2009 er 23,9 milliarder kroner. Forslaget var basert på forventet pris- og lønnsvekst på 4,4 prosent.

Økte utgifter til pensjonspremie og at lønnsoppgjøret i 2008 ble vesentlig dyrere enn 4,4 prosent har medført at UH-sektoren er misfornøyde med bevilgningene.

Det ble nedsatt et felles beregningsutvalg mellom UHR og Kunnskapsdepartementet. Dette utvalget har blant annet sett på grunnlaget og effekten i 2009 av pris- og lønnsutviklingen og den økte pensjonspremien. De har beregnet den samlede merkostnaden på 405 millioner kroner. I tillegg kommer økt prisstigning på varer og tjenester utover tre prosent lagt til grunn i budsjettet.

Nettobudsjettering

Ved overgangen til nettobudsjettering ble kostnaden av og risikoen for endrede satser i pensjonspremie overført til universitetene og høgskolene selv.

Aasland understreket at det er ønskelig at institusjonene beholder friheten med å være nettobudsjetterte. Reformen av finansieringssystemet og overgangen til nettobudsjettering innebærer at universitetene og høyskolene har stor selvbestemmelsesrett når det gjelder å fordele tildelte økonomiske midler.

Kompensasjon for økte lønnskostnader

Statsråden lovet imidlertid å jobbe hardt for å få kompensasjon for økte lønnskostnader, og for at prinsippet for beregning av lønnsprisvekst for nettobudsjettering bør endres.

- Vi syns det er bra at statsråden vil jobbe for dette. Jeg håper hun får gjennomslag for en kompensasjon senest i revidert budsjett for 2009, sier universitetsdirektør Tor A. Aagedal.

- Men om ikke prinsippene for beregning av lønnsprisvekst endres så bør en vurdere om vi bør gå tilbake til bruttobudsjettering, hvor institusjonene fikk tilbakebetalt kompensasjon i etterkant for økte kostnader. Det er ikke utenkelig at pensjonskostnadene fortsetter å øke fremover, legger Aagedal til.

Statsråd Aasland ønsker en felles forståelse med universitets- og høgskolerådet.

- Det er begrenset hva man kan forvente å råde over i forhold til forventninger til budsjettet og det reelle. Vi ønsker UHRs støtte og at dere vet hva det går i. Vi må ha en felles forventning om at noe kan gjøres med situasjonen. Dere må vise konsekvensene og det er viktig å være konstruktiv, sa Aasland til forsamlingen.

Motivasjon

Fra salen ble det gitt uttrykk for at budsjettet for 2009 er alvorlig for institusjonenes handlingsrom. Men direktøren for Norges Handelshøyskole, Ragnar Fagereng, understreket også at det ikke kun handler om penger.

- Det dreier seg ikke bare om penger, men også om motivasjon. Om vi publiserer for lite merker vi det i finansieringen, det ligger i finansieringssystemet. Men da vi produserer bra i 2008 blir gevinsten spist opp. Vi må være med på opp- og nedturer, men det må være en frihet som motiverer, sa Ragnar Fagereng.

- Vi vil at dere skal beholde motivasjonen. Dere skal kunne si til studenter og ansatte at det viktigste er å gjøre en jobb for god utdanning og forskning, la statsråden til.

Aasland var også UHRs seminar om forskning, forskningsmelding og regioner.

Kommentarer