Historien om Agders blodige fortid

- Boken tar for seg tre emner, nemlig trolldom, dødsstraff og generell kriminalitet, det vil si bøtelagt kriminalitet. De fleste kriminelle handlinger ble straffet med bøter på den tiden, mens fengselet ble brukt mest for varetekt. For grove kriminelle handlinger som for eksempel drap var straffen dødsstraff eller forvisning, forteller Terje Sødal, universitetslektor ved Institutt for religion, filosofi og historie.

"Til Skrækk og Exempel" viser hvordan de dødsdømte ble behandlet fra pågripelse til avretting i full offentlighet. Men boken handler også om folk på Agders forhold til loven og hvordan kriminelle ble avstraffet i perioden fra 1550 til 1700.

Det meste av materialet brukt i boka kommer fra primærkilder, det vil si originale rettsprotokoller i gotisk håndskrift. Terje Sødal er den første som systematisk har undersøkt bruken av dødsstraff på Agder, og arbeidet hans om trolldom på Agder er blant det mest omfattende som er gjort.

- Det å forske på og skrive om dødsstraff på Agder er noe nytt, mens trolldom har blitt skrevet litt om. Da særlig i form av historier om trollkvinner i lokal kontekst i bøker. Den delen som omfatter generell kriminalitet har jeg basert på andre historikeres tall og statistikk, men jeg bruker egne eksempler med historier om hendelser og folk som har levd, forteller Sødal.

Nettopp det å trekke fram konkrete mennesker, å ha et navn til historien og vise til flere detaljer skaper en nærhet til historien. Ikke minst kan Sødal fortelle at noen av hendelsene i boka også har en geografisk nærhet.

- Trollkjærringsheia på Kuholmen i Kristiansand var antageligvis det stedet det ble brent flest hekser på Sørlandet på 1600-tallet. Det var to store trolldomsprosesser i Kristiansandsområdet, en i 1650 og en i 1670. Rettsprosessen gikk sin gang på Odde Tingstue, som lå like i nærheten av der Oddernes kirke ligger i dag. Her ble trollkvinnene dømt til døden, forteller Sødal.

Skille mellom indre- og kyst-Agder

- Noe av det mest interessante jeg fant var at det var et skille mellom kyst-agder og indre-Agder i antallet henrettelser. Langs kysten var det langt flere henrettelser, mens det var mer vold i indre-Agder.

- Det var mange tilfeller av knivstikking og slåsskamper i bryllup og gravferder i bygdene, men få ble dømt til døden fordi drapene som oftest var det vi vil kalle uaktsomme i dagens terminologi. Det var rett og slett en kultur for å slåss i bygdene og et veldig fokus på fysisk styrke blant mennene. Langs kysten var det flere rovmord og mord for vinnings skyld. Flere forsettelige drap gav også langt flere henrettelser, forteller historikeren.

Kjønnsdeling

I tidsrommet 1604 til 1663 er det registrert 125 henrettelser i Agderfylkene. Av disse var 85 menn og 37 kvinner.

- Vi ser en kjønnsdeling når det gjelder henrettelser og årsaken til dødsdommen. Kvinner ble gjerne dømt for spebarnsdrap eller trolldom, mens menn ble dømt for forsettelig drap og tyveri, forteller historikeren.

For å skjønne de hendelsene som står beskrevet i boken så må vi sette oss inn i datidens premisser.

- Det var så klart helt andre grunnholdninger i den tiden enn vi har i dag. Opplysningstiden og den industrielle revolusjon skiller oss fra datidens tankegang, og i nåtiden har menneskeverdet en helt egen betydning. På den tiden ble Bibelen fulgt bokstavlig og avstraffelse ble bestemt etter hva skriften sa. Spesielt ble Mosebøkene viktige i utviklingen av strafferetten. Dette var ortodoksiens tidsalder og rettroenhet gav slike konsekvenser for rettsprosessen.

Forskningsbasert undervisning

Sødal har forsket og skrevet boka på deltid ved siden av undervisningen gjennom de siste tre årene.

- Det er viktig å knytte forskning til undervisningen. Rammen for studiet i dette emnet er jo Norge, men jeg så at det var behov for en bok fra Agder. Det er riktignok et arbeid av Margit Løyland, men denne boken omtaler ikke dødsstraff i det hele tatt.

Temaet er nært knyttet til kurset han underviser på historie årsstudium, Kriminalitet og konflikthåndtering i Norge ca. 1500 - 1700.

- Men dette er ikke bare en pensumbok, den er også for den historieinteresserte allmennheten, legger Sødal til.

Kommentarer