Studiene fylles opp

De store profesjonsutdanningene – lærer-, sykepleier-, ingeniør- og siviløkonomstudiene er stort sett fulle – det vil si at tallet på ja-svar er større enn tallet på studieplasser. Likevel står noen studier – førskolelærer i Kristiansand, noen ingeniørfag i Grimstad og grunnskolelærer 1-7 med naturfaglig innretning – med ledige plasser på Samordna opptaks Restetorv.

- Det er fordi vi har erfaring med at noen ikke møter fram ved studiestart selv om de har takket ja til studieplass. Dessuten tar vi høyde for at noen oppdager at studiet de har begynt på ikke passer, og velger å finne seg et annet fag å studere. Men dette varierer fra studium til studium, sier Løkås.

Sjekk ledige studieplasser på Restetorvet:

Ellers er det ledige studieplasser på realfag både på fysikk og matematikk, og på humanistiske fag som nordisk språk og litteratur, fransk og tysk. Dette er fag som har mistet popularitet nasjonalt, men det er en liten positiv trend ved UiA i år.

Restplasser og årsstudier

Mange universiteter og høyskoler begrenser tallet på studietilbud via Restetorvet.

UiA praktiserer motsatt filosofi - stikkprøver og erfaring viser at studenter som er tatt opp via restplass gjør det like godt som de som blir tatt opp via ordinært opptak. Men det er klart at søkergruppen med høyest poengsum vanligvis ikke bruker Restetorvet.

Årsaken til at UiA også har valgt å beholde en rekke årsstudier i stedet for å kanalisere alt inn i treårige bachelorløp ligger i en erkjennelse av at mange studenter ikke helt vet hva de vil når de begynner å studere.

I Aftenposten i sommer har det gått en debatt om studenter som ombestemmer seg. Se utdrag av debatten: ”En av tre rykker tilbake til start” og svarartikkelen ”Omvalg ikke farlig”.

Å hoppe av et bachelorstudium er langt mer dramatisk enn å ta et årsstudium i for eksempel historie, for så å begynne for eksempel på en bachelor i et samfunnsvitenskapelig fag. Et årsstudium kan ofte puttes inn i et bachelorstudium også.

Kvalifiserte lærerstudenter

På landsbasis var det 38 prosent av søkerne med grunnskolelærerutdanning som førstevalg (primærsøkere) som ikke var kvalifisert til studiet, skriver Aftenposten.

På landsbasis var det et skille der 45 prosent av primærsøkerne til grunnskolelærerutdanning 1 – det vis si for 1. – 7. klasse – ikke tilfredsstilte karakterkravene, mens 30 prosent av primærsøkerne til grunnskolelærerutdanningen for 5. – 10. trinn (ungdomsskolelærerne) ikke var kvalifisert.

UiA følger den nasjonale trenden - men ligger lavere - det vil si at UiA har bedre søkere enn landsgjennomsnittet. Færre primærsøkere ble avvist som ukvalifiserte for studiene enn landsgjennomsnittet både for de som vil bli barneskolelærer og ungdomsskolelærer. Rundt 25 prosent av primærsøkerne til grunnskolelærerutdanningen for ungdomsskolen var ikke kvalifisert for studiet, mens 40 prosent av de som ville bli barneskolelærer ikke var kvalifisert.

Kommentarer