Ridehussaken: UiA anker vedtak

Hester på campusområdet - der tusenvis har sin arbeidsplass - ridd for det meste av ganske unge ryttere, er farlig. Dessuten vil et ridehus båndlegge arealer som campusbrukerne har bruk for selv.

Bakgrunnen for saken er at ridehuset, som ligger på området som er avsatt til campus i kommunale planer - falt ned da store snømengder knuste konstruksjonen vinteren 2006. Ridehuset ble bygd for nærmere 40 år siden.

Nylig har Byutviklingsstyret i Kristiansand vedtatt at ridehuset kan bli bygd opp igjen. Det vedtaket anker nå UiA, i forståelse med Statsbygg, Studentsamskipnaden i Agder og Kunnskapsparken samt Studentorganisasjonen i Agder. Det betyr i første omgang at Byutviklingsstyret må se på saken på nytt.

 

 

Langvarig motstand

Helt siden 1995, da Statsbygg og daværende HiA overtok forvaltningen av dagens campusområde, har signalene til ryttermiljøet som brukte ridehallen og til Kristiansand kommune vært utvetydig: Ridehallen og hestene har ikke hatt noen varig plass på campus.

Sågar helt tilbake til byggingen av ridehallen på 1960-tallet, har det vært klart at universitetets bruk av området er prioritert: Da kommunen godkjente oppføring av ridehallen ble det forutsatt at plasseringen ikke er til hinder for en framtidig distrikthøyskole eller andre offentlige formål og… at kommunen når som helst kan forlange bygningen flyttet uten utgift for kommunen dersom annen utnytting av grunnen gjør det nødvendig.

Siden Statsbygg og HiA overtok forvaltningen av Gimlemoen fra Forsvaret i 1995, har det vært ført en konsekvent linje overfor hestetrafikken og ridehallen: Begge deler skal bort, har vært omkvedet de gangene ridehall-saken har vært oppe, eksempelvis i forbindelse med kommuneplan og reguleringsplaner. Imidlertid har det vært åpnet for mellomløsninger, slik at hester og rytterklubb skulle få tid til å finne andre steder å holde til.

Nå som ridehallen har vært ubrukelig i snart to år, vil det naturligvis være meningsløst å bygge den opp igjen.

Om den skulle bli gjenoppbygd, vil ridehallen bli gjerdet inn slik at det blir et sikkert fysisk skille mellom hester og det folksomme campusarealet.

 

Her følger anken fra UiA i sin helhet:

 

Gimlemoen 7 40/507 - Ridehuset - klage på vedtak i Sak 260/08

Det vises til vedtak i denne saken hvor byutviklingsstyret godkjente gjenoppføring av ridehuset på universitetscampusen på Gimlemoen. Klagen fremmes av Universitetet i Agder, men en vil understreke at Statsbygg, Studentsamskipnaden i Agder og Kunnskapsparken som de tre andre hovedinteressentene på campus stiller seg bak klagen. Det samme gjør Studentorganisasjonen i Agder (STA) som representerer studentene ved universitetet.

Klagegrunnlaget

UiA klager på vedtaket ut fra at dette er i strid med pbl § 7 og 31. Gjenoppbygging må ansees som en hovedoppbygging og da gjelder reguleringsplanens formål. UiA kan ikke se at det foreligger noen særlige grunner som gir grunnlag for dispensjon fra reguleringsplan. Tvert imot tilsier en samlet vurdering av de særlige grunner som foreligger i denne saken en forsterking av grunnlaget for å avvise søknaden om gjenoppbygging. UiA’s synspunkter i denne saken har vært kommunisert til kommunen skriftlig i ulike plansammenhenger og i møter med kommunenes ledelse om utvikling av campus og byen. Av omstendigheter vi ikke hadde kontroll med ble dessverre ikke disse synspunkter kommunisert til saksbehandler for denne saken. Dette beklager vi samtidig som vi konstaterer at det aktuelle saksframlegget ikke gir noe grunnlag for å fatte det forslag til vedtak som ble fremmet og vedtatt i saken.

Hva saken handler om

Formelt handler saken om spørsmål om gjenoppbygging av et rideanlegg, men det blir meningsløst å se denne saken isolert i forhold til det underliggende sentrale reguleringsformålet for området – utvikling av Gimlemoen som universitetscampus og kunnskapspark. Et universitet er en samfunnsinstitusjon av helt sentral betydning for framtidig verdiskapning og samfunnsutvikling, og det forplikter Kristiansand kommune som vertskommune et særlig ansvar å legge forholdene til rette for en god campusutvikling i et langsiktig perspektiv.

Hvorfor bør ikke ridehuset gjenoppbygges på Gimlemoen

Hovedgrunnen til at Ridehuset ikke bør gjenoppbygges er at det formelt ikke er en del av reguleringsplanen og den overordede arealdisponeringen som må legges til grunn for en universitetscampus. Utover dette er det også en rekke andre forhold som forsterker at et rideanlegg ikke bør relokaliseres på Gimlemoen. En kan trekke fram følgende forhold:

1. Begrensede bruksrettigheter i området. Ryttermiljøets bruksrettigheter i området er begrenset til bruk av ridehallen basert på den leieavtalen som i sin tid ble inngått med Forsvaret. Etter at Statsbygg/UiA i 1995 overtok forvaltningen av eiendommen på Statens vegne har det gjentatt vært presisert at noen utvidelse av bruksrettigheter ikke er aktuelt med unntak for at en i 1998 tilbød midlertidig disponering av uteareal til volte mot at bruk av ridehuset opphørte etter en rimelig overgangdperiode. (5-8 år). Til tross for dette har det stadighet kommet utspill i media og mot politiske aktører med planer om utvidet hestesportanlegg på Gimlemoen med volter/ staller med mer uten at det opplyses at det er helt uaktuelt fra grunneieres side. Det er således svært lite fremtidsrettet for hestesporten å sats ressurser på gjenoppbygging av et anlegg med begrensede bruksrettigheter og utvidelsemuligheter.

Dokumentasjon, se vedlegg 1

2. Trafikale forhold, miljø og sikkerhet. UiA har erfaring med bruk av Ridehuset fra 1998 til det falt sammen vinteren 2006. I denne perioden har vi opplevd adkomst av hester dels på ”egne bein” og dels med hestevogner via ulike parkeringsplasser, ureglementert bruk av utearealer, gangveier med mer. Det sier seg selv at dette skapte en rekke farlige situasjoner i møte med biler, syklende og gående. Å forholde seg til en utrygg, steilende hest, som vi har hatt mange episoder av, er en utfordring både for rytter og møtende trafikanter. En miljøkonsekvens har vært en jevnlig spredning av hestemøkk på gangveier og parkeringsplasser, ikke bare fra hestene direkte, men også som tømming av hestevogner. Når vårt driftspersonale har tatt opp dette direkte har dette både vært ubehagelig og nytteløst. Det sier seg selv at denne situasjonen ikke kan reetableres både for at disse forhold var uakseptable og fordi at trafikkmengden i området etter etablering av Kunnskapsparken er økt i betydelig grad.. Av sikkerhetsmessige grunner vil det i framtiden bli etablert et fysisk skille rundt et reetablert ridehus og all tilkomst må skje med hestevogn inn til dette skillet.

Som dokumentasjon på hestemøkk vedlegges en liten bildeserie fra ulike deler av campus, bl.a fra inngangen ved barnehagen som ligger i den andre delen, se vedlegg 2. I tillegg vedlegges kopi av brev av 22.08.2007 til kommunen om uønsket og farlig bruk gangveier på Gimlemeon, vedlegg 3. For varsel om inngjerding vises til vedlegg 1.

 

3. Campus er under vekst og ytterligere fortetting. Utvikling av et universitetsområde må sees i et langsiktig perspektiv og det må være en høy terskel for den virksomheten som etableres eller videreutvikles på campus. I løpet av inneværende år vil UiA ta i bruk to nye tilbygg og i 2010 vil etter planen et nytt Musikkens hus på 3400 kvm. tas i bruk på campus. Ytterligere et nybygg for å lokalisere kommunens kulturskole er aktuell i denne sammenhengen. UiA har også ytterligere planer om bygningsmessige utvidelser som forventes realisert innen en 10 års horisont. I et lengre perspektiv vil det være aktuelt med en nær fordobling av bygningsmassen, jevnfør reguleringsplanen. Studentsamskipnaden arbeider med planer om bygging et 100 talls nye studentboliger. SiA har også arbeidet med planer om utvidelse av idrettsanlegget (Spicheren). En vil også minne om at det er planlagt/regulert en betydelig utvidelse av Kunnskapsparken fra 5000 kvm opptil 17000 kvm. Denne utviklingen tilsier en ytterligere urbanisering av campus og en forsterking av interessemotsetningene mellom campus og rideaktiviteter.

 

4. Skileik og parkanlegg. Det foreligger planer om etablering av et skileikanlegg i det området som Ridehuset er lokalisert.

Agder Naturmuseum har planer om å anlegge et arboret i samme nærområde.

 

Det har vært utarbeidet to reguleringsplanforslag for disse to tiltakene og UiA har uttalt seg postivt til disse planene. Begge disse tiltakene har en relevans for universitetets faglige virksomhet, men hovedgrunnen til at UiA har stilt seg positive til disse planene er at de vil kunne inngå som naturlige elementer i en urbanisert campus. Tilsvarende at en kunstisflate skaper liv i Tresse vil et skileikanlegg skape liv på campus med hele allmennheten, og ikke bare en særgruppe, som brukere. Tilsvarende som et flott parkanlegg framstår som et ”hjerte” i et levende bysentrum vil et arboret bidra tilsvarende på campus. En vil imidlertid i denne sammenhengen understreke UiA ikke har sterke føringer på lokalisering av et skileikanlegg og at vår motstand mot Ridehus ikke er begrunnet i etablering av et slikt anlegg. Som dokumentasjon vises til våre brev av 13.01 og 28.08.1998.

5. Oppfølging av tidligere vedtak. Det har aldri reguleringsmessig eller fra grunneiers side vært planer om å bygge ut et ridesenter på Gimlemoen. Ved godkjenning oppføring av ridehallen ble det fra kommunens side - meget framtidsrettet - forutsatt at plasseringen ikke er til hinder for en framtidig distrikthøyskole eller andre offentlige formål og… at kommunen når som helst kunne forlange bygningen flyttet uten utgift for kommunen dersom annen utnytting av grunnen gjør det nødvendig. En står nå ovenfor en situasjon hvor restverdien i anlegget er svært begrenset og gjenoppbygging basert på en forsterket konstruksjon er relativt kostbar kombinert med at en gjenoppbygging av anlegget er til hinder for utvikling av universitetet. Grunnlaget for å følge opp tidligere vedtak vil aldri bli bedre og grunnlaget for å gi dispensasjon fra plan- og bygningslov tilsvarende svakt.

Avsluttende merknader

Sett utenfra kan denne saken fremstå som en interessekonflikt mellom hestesport og UiA/SiA m flere Dette er feil. UiA har selvfølgelig ingen ting mot hestesport og flere av våre ansatte og studenter har dette som interesseområde. Saken kjerne er en areal- og lokaliseringskonflikt hvor både oppfølging av reguleringsplan og vektlegging av samfunnsinteresser tilsier at rideanlegget burde vært relokalisert et annet sted for flere år siden. Når dette ikke har skjedd, til tross for mange alternative løsninger har vært lansert, er det vår vurdering at det har vært ulike interessegrupper som har engasjert seg i saken. Vi har en gruppe som primært er opptatt av utvikling av hestesport både som topp og breddeidrett. I tillegg har vi en gruppe som er opptatt av hestesport i rehabilitering, miljøterapi eller sosial sammenheng. For begge disse gruppene er ridehuset lite egnet med sin mangel på staller, utendørsbaner med mer, og det bør det være mulig å finne gode løsninger basert på utvikling av andre anlegg eller gjennom nyetablering. For disse gruppene vil også et eventuelt samarbeid med relevante fagmiljø på universitetet være aktuelt. Den tredje interessegruppen som har vært aktiv er eier(e) av Ridehuset AS. Vedkommende har gjennom aktiv bruk av advokatbistand forsvart sine interesser og rettigheter. Ved at restverdien av anlegget nå er svært begrenset står en som nevnt ovenfor i en ny situasjon i forhold til denne interessegruppen.

Utover disse interessegruppene for gjenoppbygging av ridehuset synes det også å være en del som primært er engasjert i saken fordi en ønsket et rideanlegg på Lund i rideavstand fra egen bolig. Et slikt ønske kan etter vår vurdering ikke vektlegges både fordi Lund er en sentrumsnær bydel og fordi uansett kan den tidligere bruk av Ridehusets nærområder til riding ikk lenger aksepteres, jevnfør punkt 2 ovenfor. Ut fra dette bør også denne interessegruppe heller konsentrere seg om å bidra til å finne en mer framtidsrettet løsning for sitt engasjement i hestesport enn å slåss for å opprettholde et ridehus på universitetscampusen.

Vi håper med dette å ha belyst vårt klagegrunnlag på en tilfredstillende måte og stiller oss gjerne til rådighet for ytterligere opplysninger/dialog

 

Med hilsen

Torunn Lauvdal

Rektor

Tor A. Aagedal

Direktør

Kommentarer