Opposisjonen ønsker bedre UiA-finansiering

Se også oppslag 5. januar om denne saken i Uniforum, Universitetet i Oslos offisielle nettavis, som også ble lagt ut i Universitetet i Bergens nettavis På Høyden.

Regjeringspartiene sto på regjeringens forslag under budsjettbehandlingen - men det er i alle fall en viktig markering at opposisjonspartiene skriver inn forslag om bedre rammevilkår for de tre nye universitetene som offisielle merknader i komitébehandlingen i Stortinget. Om merknader fra opposisjonen i Kirke-, undervisnings- og forskningskomitéens budsjettbehandling er forpliktende om opposisjonen senere skulle komme i posisjon, er en annen ting. Men det er i alle fall et godt signal om at noen partier har sett den åpenbare forskjellsbehandlingen mellom universitetene.

Ennå bedre er det at merknadene signaliserer at opposisjonspolitikerne i KUF-komitéen ser at de nye universitetene har spesielle fortrinn med hensyn til profesjonsfagene.

Her er merknadene fra komitébehandlingen:

"Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012, kapitler under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet samt forskningskapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16)"

Lenke til Innst. 12 S (2011–2012) Omtalen av "nye universiteter" direkte - står under kapittel 3.4 Høyere utdanning og fagskoleutdanning Kap. 260 Universiteter og høyskoler, Forskning «nye» universiteter og Basiskompensasjon.

Her er teksten:

Forskning «nye» universiteter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og Universitetet i Nordland har endret status fra regionale høyskoler til universitet. Disse medlemmer viser videre til at de som statlige høyskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høyskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. De nye universitetene har med sine særpreg en mulighet til å styrke forskningen i profesjonsfagene, men dagens finansiering gir en uønsket forskjellsbehandling av deres forskningsinnsats.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner ekstra til stipendiater og post.doc.-stillinger som gjennom forholdsmessig fordeling vil være et viktig bidrag til å løfte forskningen ved disse universitetene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å øke bevilgningene til UH-sektoren med 300 mill. kroner, jf. nærmere omtale nedenfor. En slik økning vil kunne bidra til å øke forskningskapasiteten ved de «nye» universitetene betydelig. I tillegg foreslås det å bevilge midler tilsvarende 500 nye stipendiatstillinger og 100 post.doc.-stillinger. Også disse forslagene vil kunne bidra til å øke forskningskapasiteten ved de «nye» universitetene betydelig.

Basiskompensasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke grunnbevilgningen til universitet og høyskoler med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å bevilge 300 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren. 15 mill. kroner av styrkingen (5 pst.) øremerkes private høyskoler, noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng. Det er videre særlig viktig å sikre de «nye» universitetene (UiA, UiS og UiN) sin forskningskapasitet, noe en slik økning i bevilgningen vil kunne bidra til.

Kommentarer