NOKUT-komité positiv til UiAs kvalitetssikring

Rapporten fra evalueringskomitéen er oversendt UiA for kommentarer. Dette blir lagt frem for UiAs styre i april. Deretter vil styret i NOKUT behandle saken, og formodentlig reakkreditere UiAs kvalitetssikringssystem.

Den sakkyndige komiteen har bestått av: professor Helge Salvesen (leder), Universitetet i Tromsø, høgskolelektor Gunn Haraldseid, Høgskolen i Stord/Haugesund; professor Airi Rovio-Johansson, Gøteborgs universitet; professor Anne Welle-Strand, Handelshøyskolen BI og student Marius Lervåg Aasprong, NTNU. Seniorrådgiver Gerhard Yngve Amundsen, NOKUT, har vært komiteens sekretær.

Les rapporten her - den er på 20 sider inkludert vedlegg - men husk at UiAs styre skal se tilsvaret og NOKUTs styre skal behandle saken før UiAs kvalitetssikringssystem (eventuelt) blir godkjent på ny:

Hever bevisstheten

- Akkrediteringen hever bevisstheten rundt kvalitetssikring generelt, og har dermed en positiv funksjon både ved den interne gjennomgangen før komitéens besøk og i forhold til NOKUTs – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – definisjon av komitéens oppdrag, sier studiedirektør Bjørn J. Monstad.

Skjerpingen som NOKUTs evaluering dermed innebærer bevisstgjør også UiA i forhold til problemstillinger vi finner selv, mener studiedirektøren.

- NOKUT -komiteen hadde mulighet for et helikopterblikk og kan supplere våre egne vurderinger og erfaringer. Dette er nyttig ut fra det vi vet om at institusjoner ofte blir litt nærsynte, sier Monstad.

Samtidig peker han på at forbedringspunktene som blir påpekt i NOKUT-evalueringen samsvarer godt med mange av de samme som UiAs referansegruppe for kvalitetssikringssystemet har arbeidet med de siste årene. I referansegruppas årsrapport blir nå NOKUT-rapporten trukket inn i forslagene til forbedringer.

Generelt tilfreds komité

“Komiteen har vurdert hele det interne kvalitetssikringssystemet ved UiA og er tilfreds med systemet som helhet. Det synes generelt å fremskaffe den kunnskap som er nødvendig for å vurdere kvalitet i utdanningen og bør gi ledelsen et godt bilde av kvaliteten ved institusjonen. Systemet frembringer i dokumentasjonen gode analyser og diskusjoner som gir grunnlag for forbedringer av kvaliteten i utdanningen. Systemet er godt kjent i hele virksomheten”, innleder komitéen sin gjennomgang (s 5 i rapporten).

Komitéen gikk så nærmere inn på kvalitetssikring av forskerutdanningen og kvalitetssikringen av virksomheten ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Dette fakultetet ble valgt fordi det er stort, mangesidig og har virksomhet på begge campuser.

Komitéen kommer fram til at kvalitetssikringssystemet fungerer på fakultetet, inkludert at det stadig blir endret og forbedret – og at systemet og tankegangen har god legitimitet både blant ansatte og studenter. Særlig framhever komitéen studierådet som et godt fungerende forum for kvalitetsarbeidet, og anbefaler at universitetet forsøker å identifisere suksesskriterier.

Samtidig anbefaler komitéen at arbeidet med å forenkle UiAs kvalitetssikringssystem fortsetter, det vil si gjøre det mer fleksibelt samtidig som kravene til en del dokumentasjon blir redusert.

Konklusjonen innledes slik: “Komiteens konklusjon er at Universitetet i Agder har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen.”

Foreslår forbedring av forskerutdanningen

“I kritisk retning vil komiteen påpeke at kvalitetssikring av forskerutdanningen fremstår som uoversiktlig og for grovmasket. Universitetet i Agder er en ung forskerutdanningsinstitusjon, noe som i noen grad preger arbeidet med kvalitetssikring av forskerutdanningen. Det er utarbeidet et system som er omfattende og som oppfyller kravene til systemet, men som likevel på noen områder fremstår som uferdig. Komiteens vurdering er at kvalitetssikring av forskerutdanning som utdanning har store utviklingsmuligheter”, skriver komitéen.

For å forenkle og styrke det systematiske arbeidet med kvalitetssikring av forskerutdanningen bør det vurderes om denne skal skilles fra kvalitetssikring av forskning, slik at en kan rendyrke kvalitetssikringen av forskerutdanningen. Til grunn for forslaget ligger den erfaringen at evaluering av forskning omfatter flere og helt andre variabler enn evaluering av forskerutdanning. Konkret bør det vurderes å utarbeide et mer finmasket system som klarere og tydeligere vurderer flere aspekter ved utdanningen,” skriver komitéen.

- Komitéen kommer med reelle tips til videreutvikling av et felt som er relativt nytt for oss. Det er konstruktive forslag som vi definitivt tar med oss i arbeidet videre, sier studiedirektør Bjørn J. Monstad.

Kommentarer