Navnsatte General Oscar Wergelands hus

General Oscar Wergelands hus ligger fredelig til.

Universitetsdirektør Tor A. Aagedal avduket navneskiltet på Gimlemoen 10, noe som også innebar at husnavnet formelt ble flyttet fra Vestre til Østre port - og til et hus som bedre ivaretar historien, mente både Aagedal og kanskje særlig de frammøtte Oscar-entusiastene.

Det er også meget spesielt at tre søsken er hedret med navn på en universitetscampus - Oscar som nå vokter inngangen til campus, Henrik som har gitt navn til høyblokka der fellesadministrasjonen holder til - og Camilla (Wergeland) Collett som har gitt navn til humanistenes hus.

Oscar har sånn sett flyttet til et bedre hus - for tidligere har Bygg 51 ved Vestre port, der Institutt for økonomi holder til i dag, båret navnet General Oscar Wergelands hus. Men "Huset på prærien" er et langt bedre valg for huset - noe både initiativtakerne og navnekomitéen som utarbeidet det opprinnelige navnekartet for Campus Kristiansand var enige i. Ikke minst fordi generalen selv flyttet det hvite huset til Gimlemoen.

- Og nå vil navnet stå fast i all overskuelig framtid. Universiteter er ikke institusjoner som blir borte, konstaterte universitetsdirektør Tor A. Aagedal - og trakk fram universitetet i Bologna, som ble opprettet i 1088 og fremdeles er i full og høyt anerkjent aktivitet.

På den tiden lærerne i Bologna holdt sine første undervisningstimer var det for øvrig full aktivitet på Gimlemoen. Det vitner gravhaugene om:

Pjolterhaugen (til høyre i bildet) ble ryddet til navningen av General Oscar Wergelands hus. Pjolterhaugen er en gravhaug, i likhet med haugen til venstre, som ikke er ryddet ennå.

Pjolterhøyden og andre gravhauger på Gimlemoen

Arkeolog og fylkeskonservator Frans Arne Stylegar fortalte de frammøtte om hvordan Gimlemoen hadde en rekke gravhauger før Napoleonskrigene, men at de ble ofret til fordel for potetdyrking for å avverge hungersnød.

- Gimlemoen og strekningen nedover Jegersbergveien ned mot Oddernes kirke og videre helt ned Østerveien mot Elevine (nå Per Kokk) var full av gravhauger fra jernalderen og lenger tilbake. Men de fleste forsvant under Napoleonskrigene, fortalte arkeolog og fylkeskonservator Frans Arne Stylegar.

- Pjolterhøyden er typisk for hva som skjedde med mange store gravhauger. Den ble toppet, hellelagt og det ble plantet trær – og så ble det brukt som et naturlig lysthus. Dette var svært populært rundt forrige århundreskifte, sa Stylegar, og viste til to andre eksempler på det samme i nærheten: Tveit prestegård og Boen gård.

Ved siden av Pjolterhøyden ligger en annen stor gravhaug, som foreløpig ikke er ryddet for busker og høy.

Mer enn 150 gravhauger

- Vi har kart fra 1780og fra 1810-15, som viser at hele ryggen bortover var spekket med gravhauger. Vi teller omtrent 150 stykker på kartene, og Pjolterhaugen var kanskje den største. Men reelt sett var det mange flere enn de avmerkede. Dette området er ett av de aller største jernalderfeltene på Sørlandet, sa Stylegar.

Christianssands Artillerie Compagnie nøyde seg ikke med å saluttere - de ropte "Salut" også, naturligvis som ledd i gjenerobringen av Pjolterhøyden i bakgrunnen. Siden dette var en meget fredelg anledning, var det nøytral eplecider i glassene og ikke enn sterk pjolter, men kanskje seniorklubben ifører seg historisk korrekt militær promille på høyden ved en senere anledning?

Gravhaugene og middelalderkirken er begge symboler på Oddernes som maktsenter med høy grad av kontinuitet. Det samme er posisjonen som samlingsområde for militær aktivitet. Men det meste av gravhaugene forsvant før det militære rykket inn.

- Det skjer noe rundt 1814 og Napoleonskrigene. http://snl.no/Napoleonskrigene Det ble dyrket opp rundt byen, og da gikk gravhaugene med. Det som skjedde var nøddyrking av poteter for å hindre hungersnød, og gravhaugene ble jevnet med jorden så det ble større arealer som ble lettere å dyrke opp, sier Stylegar.

Før han gjør en liten militær hilsen:

- Mange hevder at Forsvaret legger kulturminner i grus med en gang de rykker inn i et område. Min erfaring er motsatt – kulturminnene er ofte meget godt bevart der det har vært militær aktivitet.

Christianssands Artillerie Compagnie salutterte: Tre kanonskudd med tilhørende røykskyer og moro.

DEN GAMLE OFFISERSMESSEN INV 006 GIMLEMOEN, nå bygning 10 Gimlemoen.

Tale av oberstløytnant rt Børre Reidar Gundersen

La meg med en gang innrømme at jeg vet faktisk ikke sikkert hvor gammel denne bygningen er. Den stod på GRIMSMOEN hvor den ble først brukt av de gevorbne avdelingene, siden også av de nationale. GRIMSMOEN var i bruk i fra cirka 1792, mens så gammel er nok ikke denne bygningen.

Oberstløytnant rt Børre Reidar Gundersen var den siste nestsjefen i Distriktskommandoen som holdt til på Gimlemoen. Han tok de frammøtte med på en ferd i husets historie fra den gang oberstløytnant Oscar Wergeland flyttet virksomheten fra Grimsmyra / Artillerivollen til Gimlemoen og fram til i dag.

Da bøndene trengte mer beite på GRIMSMOEN måtte infanteristene til CHRISTIANSANDSKE BRIGADE som brukte Grimsmoen se seg om etter en ny ekserserplass og under generalmajor JOHAN GEORG BOLL GRAM ble GIMLEMOEN val gt. Det var vel ikke så unaturlig, ODDERNESMOEN og eksersis på kirkebakken har jo tilknytting til området.

Da leiekontrakten va r undertegnet 29. oktober 1863 (600 mål) fantes det ingen permanente bygg her, men det skulle snart bli annerledes.

Denne bygningen og flere andre ble flyttet fra forskjellige ekserserplasser vinteren/våren 1864 til GIMLEMOEN. Leiren skulle være klar til 5. mai. Mange av bygningene var depoter. Kjøkken og to spiseskur ble nybygget, i tillegg kom brønner, latriner, pissoarer som også trengtes. Det var nåværende Østre del som var Gimlemoen leir.

Den hektiske byggevirksomheten skyldtes at 1. og 2. Halvbrigade under henholdsvis oberstløytnantene A. GUDE og JFO WERGELAND skulles øves fra 20. juli 1864. Halvbrigade-ordningen var en ny krigsorganisasjon som skulle innøves.

Men før dette skulle rekruttskolene til de to halvbrigadene avvikles 9. mai – 15. juli. Jeg kan jo nevne at rekruttskolen til 2. Halvbrigade som oberstløytnant Wergeland ledet hadde 556 rekrutter, 6 offiserer, 40 underoffiserer og 14 spill vesentlig fra Telemark, Larvik og Numedalen. Oberstløytnant Gude hadde det vi nå ville kalle sørlendinger og rogalendinger. Under Halvbrigadeøvelsene som omfattet både rekrutter og innkalte, må vi regne med at det var vel et par tusen mann samlet her.

Kjersti Hanisch spilte tverrfløyte.

Joseph Frants Oscar WERGELAND ble oberst og sjef for Christiansandske Brigade og kommandant 2. mai 1868. Han fikk da naturligvis mer med Gimlemoen og denne bygningen å gjøre. Blant annet ble bygningen vesentlig påbygget i 1870 og fikk omtrent den form den har i dag. På noen nyere foto ser en at det ble bygget en slags veranda utenfor spisedelen. Ellers så har vi jo Pjolterhaugen hvor Brigademusikken musiserte.

Wergeland ble generalmajor 28. januar 1880, og fortsatte som brigadesjef og kommandant til 31. desember 1893.

Grantrærne her må ha skutt kraftig i været så de skygget for messa. Messa var jo privat og jeg fant et slags referat fra et møte i I880-årene, hvor offiserene drøftet om de ikke skulle hogge ned noen av trærne. En advarte og forklarte at det måtte de ikke gjøre uten først å ha snakket med generalen – for trærne var han spesielt interessert i.

Under første verdenskrig kan jeg nevne at det var potetåker rundt Offisersmessa. En gammel dame fortalte at moren hennes arbeidet og laget mat til offiserene her i messa, og at hun var her ofte. Hun hadde en geitebukk som hun lekte med. En dag kom bukken inn i Messa hvor bordet sto dekket med hvit duk, tallerkener, skaffetøy og glass. Bukken tok tak i et hjørne av duken, og da de ville jage den, fôr den ut med duken i kjeften. At noe ble knust skjønner vi, og damen fortalte at mora ble helt fortvilet. Men oberstløytnant Charles Valentin Omdal trøstet henne og betalte for skadene. Det var forresten under verdenskrigen at brigadene fra 1916 ble døpt om til divisjoner, og det er derfor vi snakker om divisjonsmusikken.

General Oscar Wergeland var til stede, i skuespiller Knut Østrådals skikkelse.

Offisersmessa var i bruk til 1940 som offisersmesse når det var øvelser på Gimlemoen, de siste årene burde jeg nok kalle den befalsmesse. Forsvaret overtok de private messene.

Tyskerne synes å ha brukt bygningen som spisemesse den første tiden. Men under utbyggingen i 1941/42 ble det bygget to store spisesaler med tilhørende kjøkken samt en offisersmesse. I tillegg hadde vi underoffisersmessen her fra 1894. Som de fleste førkrigsbygg på Gimlemoen var isolasjonen heller elendig, selv om den ble forsøkt utbedret under 1. verdenskrig.

Da Befalsskolen for infanteriet kom hit 12. august 1947 trengte de en sjefsbolig og denne bygningen ble tatt i bruk og brukt til 1953. Siden ble den brukt som befalsbolig til rundt 197O, da den ble depot. Før Krigsskolen Gimlemoen ble etablert her i 1984 fikk bygningen en grundig renovering og ble ombygget til tre meget brukbare befalshybler.

Siden, da Gimlemoen leir ble nedlagt i 1995, overtok Statsbygg.

Professor Harald Knudsen markerte Generalen med trompetspill.

Seniorsenterets primus motor, Thor Einar Hanisch, åpnet markeringen av General Oscar Wergelands hus.

Harald Sødal representerte Byselskabet, og dro til med bysangen med trekkspillakkompagnement - i tillegg til at han lovet at General Oscar Wergelands hus vil bli utstyrt med Byselskabets kulturminne-skilt.

Tidligere kulturdirektør i Kristiansand, Edvard Brøvig, gikk bredt gjennom Wergeland-familiens tilknytning til byen og sporene de har satt.

Del/Tips:

Kommentarer