Lærerutdanninger som ønsket for UiA

I de nasjonale rammene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt får UiA 175 studieplasser i allmennlærerutdanningen, fordelt med 140 i Kristiansand og 35 i Grimstad. I Kristiansand blir det 70 plasser på barnetrinnet 1-7, og 70 plasser på ungdomstrinnet fra 5-10. I Grimstad skal alle plassene være for lærerstudenter som vil undervise fra 1. til 7. klasse, med en naturvitenskapelig innretning. På sikt er også 1-7-studium på deltid aktuelt.

Samarbeid med UiS og HiT

UiA er i opplegget for den nye lærerutdanningen – som skal innføres alt fra neste høst – satt i region med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark. Også de to andre institusjonene har mange allmennlærerstudenter i dag.

UiS får 135 studieplasser i allmennlærerutdanningen, og det er som de ba om – mens HiT får 180 nå, og så skal telemarkingene utdype hvorfor de skal få 210 plasser som de har bedt om. Mange av disse er nettbaserte – blant annet de 30 som nå skiller det HiT har lyst på og det de får. Departementet er generelt opptatt av at det blir dokumentert at nettutdanningene holder høy kvalitet.

Kunnskapsdepartementet venter et utstrakt samarbeid mellom institusjonene i de seks regionene.

- Vi er alt godt i gang, og tonen i arbeidsgruppen er god, forteller studiedirektør Bjørn J. Monstad.

Lykkønskningene fløy mellom institusjonene fra fredag ettermiddag, da Kunnskapsdepartementet e-postet ut brevet om de ”Nasjonale rammer for de nye grunnskolelærerutdanningene”.

Fri flyt av studenter

Alle tre institusjonene vil tilby de fleste skolefagene, mens UiS og UiA vil tilby fire-fem fagvalg og HiTs fagvalg ikke er endelig avklart ennå. Det som imidlertid er sikkert er at studentene skal kunne bytte institusjon når de kommer til 3. og 4. studieår, slik at den kan få det fagvalget de ønsker seg mest. Om det fins ledige plasser, da.

”Departementet ønsker at institusjonene fortsetter den gode prosessen med å klargjøre hvordan det kan gis et samlet tilbud innenfor alle skolefagene. Dette gjelder blant annet mat og helse og fremmedspråk”, heter det i brevet.

Men finansieringen av de nye lærerutdanningene skriver departementet lite om i denne omgangen. Et viktig avsnitt i brevet er imidlertid dette:

”Krav om progresjon i fag og praksisopplæring og krav om to differensierte utdanninger gjør det utfordrende med fellesundervisning for ulike studentkull. De nasjonale retningslinjene vil legge begrensninger for fellesundervisning mellom de to utdanningene og mellom ulike studieår. Videre skal fagene studentene tilbys være profesjonsrettede (integrering mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og elevkunnskap (PEL) og praksis). Det innebærer at det blir vanskeligere for institusjonene å planlegge fellesundervisning mellom grunnskolelærerstudenter og andre studenter. Eventuell fellesundervisning må sikre at overordnede krav til innhold og progresjon i grunnskolelærerutdanningene overholdes.”

Her er det punkter som allerede har fått mange til å legge hodet i bløt rundt om på institusjonene. Det spørs om ikke dette, sammen med andre økte krav til de nye lærerutdanningene, får økonomidirektørene til å bli blanke i panna – i det minste til departementet avklarer finansieringen.

Se departementets brev "Nasjonale rammer for de nye grunnskolelærerutdanningene":

Kommentarer