Jahr: Prisforelesning i Svenska Akademien

- Mange av De Aderton var til stede i salen, forteller Jahr fornøyd.

De Aderton (18) er medlemmene av Svenska Akademien, som altså deler ut blant andre Nobels litteraturpris. Nordiska priset rangerer rett under Nobelprisen på listen over de mest prestisjefylte prisene som De Aderton deler ut. Svenskene er jo også kjent for å være dyktige til å feire høytidsstemt og rituelt, så opplevelsen av å være i sentrum av begivenhetene var sterk, også for Ernst Håkon Jahr, som etter hvert er blitt rutinert i å motta hedersbevisninger.

Svenska Akademiens Nordiska pris og tildelingen til professor Jahr er fyldig omtalt her:

Se omtale av prisutdelingen med utdrag av talene i Svenska Akademiens infoblad:

Svenska Akademien utgir høsten 2011 en film om sine 200 første år. Filmen blir presentert her - inkludert en kortversjon. Ett av klippene er noen sekunder viet Stora Nordiska Priset der Ernst Håkon Jahr mottar prisen. Klippet kommer 3:48 ut i kortfilmen.

Diplom og blomster

Selve prisutdelingen til professor Jahr falt sammen med feiringen av Svenska Akademiens 225-års-jubiléum. Derfor ble møtedagen satt til tirsdag, for at feiringen skulle skje på Svenska Akademiens stiftelsesdato – i stedet for den tradisjonelle møtedagen som er onsdag.

Før overrekkelsen innledet Stol nr 10, Svenska Akademiens Ständig sekreterare, professor Peter Englund, f. 4.4.1957 (innvalgt 2002) om stiftelsen, før Stol nr 2, professor Bo Ralph, f. 4.10.1945 (innvalgt 1999) og Stol nr 3, professor Sture Allén, f. 31.12.1928 (innvalgt 1980) begrunnet hvorfor Jahr fikk Nordiska priset.

Deretter var det høytidelig overlevering av diplom og blomster til prisvinneren. Det ble besørget av Stol nr 18, forfatteren Katarina Frostenson, f. 5.3.1953 (innvalgt 1992) som for tiden også er direktør. Mer om dette:

De Adertons og deres stolplasseringer:

Tredelt forelesning

Professor Jahr delte sin forelesning – der han for øvrig sto fritt i valg av tema - i tre deler:

Først en innledning med obligatorisk takking for prisen og naturligvis med en gratulasjon til Svenska Akademien på 225-års-jubiléumsdagen.

Andre del var selve foredraget, med tittelen “Humanioras stilling i dagens politiske krav – skal humanistisk forskning lønne seg?”.

Som tredje del og avslutning leste Jahr et utdrag fra sin bok om den akademiske pioneren Clara Holst. Utdraget var knyttet til hovedtalen, og ga en helhet i forelesningen.

- De var litt uvant med at jeg snakket i så klart språk, men satte pris på at jeg framførte argumenter i forelesningen, sier Jahr.

Før han minner om at det er lett å ramle i grøfta som best beskrives gjennom setningen: “Humaniora kan også bidra med noe” – som en aksept for at lønnsomhet er definert som en økonomisk størrelse.

- Det er viktig å skille mellom at noe kan være viktig selv om det ikke er lønnsomt – det vil si ikke direkte målbart i penger. I norsk humaniora er historie viktig på grunn av argumentasjonen, ikke lønnsomheten, understreker Jahr – og trekker fram begravelsen til Sophus Bugge i 1908 som eksempel.

Mer om det i forelesningen:

Kommentarer