Interessante professorer

Denne begivenheten var en gylden anledning til å treffes. Lager inviterte alle til en feiring for de tre, og det var en interessant forsamling. Dette vil hun gjenta når det kommer nye kvinnelige professorer.

Viktig med flere kvinner

Det er ikke så mange kvinner som oppnår akademias høyeste utmerkelse. På landsbasis er det ca. 21,9% ved våre universiteter, og pr. 1. januar i år lå UiA på nest siste plass i prosentandel kvinnelige professorer. Nå som vi har fått tre nye har vi gjort et sprang til 20,5%. Men likevel, hvorfor er det så få? Jenter er faktisk i flertall på universitetene, de har 60% av studieplassene i starten av et studentliv, men faller av lasset etterhvert. Når man kommer til toppen er prosentandelen en annen. Dette handler ikke bare om å få barn og starte familie, men også om flere hundre år med tradisjoner og hvor makten ligger. Hvem definerer hva som skal forskes på? Hvem bestemmer hva som er viktig? Hvem kan forvente at husarbeidet bare ordner seg, så man får tid til å forske? -Det er viktig med kvinnelige professorer så vi kan være med nettopp å ha definisjonsmakt og makt til å gjøre. Ikke makt over andre mennesker og ressurser, sier Ragnhild Lager.

Sammensetning av kvinner og menn

Astrid Birgitte Eggen sier det er interesse som først og fremst driver man mot forskning, ikke å presse opp en prosentandel. Dessuten er det viktig å hjelpe talentene frem, både menn og kvinner, når man er blitt professor. Legge til rette for de som vil videre, og et akademisk miljø betyr mye for forskningsinteresse. Berit Eide Johnsen, dekan og professor i historie, tenker lite på at hun er kvinnelig professor, men balanse betyr mye. Det er det på hennes fakultet, humaniora og pedagogikk. Der er det 13 kvinner og 18 menn. På andre fakulteter er statistikken en annen. På Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap er det to kvinner og 38 menn, når man tar med professor II. Da kan det fort bli en ensom jobb. Kvinnelige professorer har dessuten en tendens til å bli valgt inn i mange utvalg og komitéer, som et kvinnelig alibi, og da går det utover den tiden man har til å forske.

Ny professor på Fakultet for kunstfag

Helene Illeris er eneste kvinnelige professor på Fakultet for kunstfag, og arbeider på Institutt for visuelle og sceniske fag. Hun er opprinnelig utdannet billedkunstner fra Det Kgl. Danske Kunstakademi, men har siden skrevet ph.d i bildepedagogikk ved Danmarks Pædagogiske Universitet. Hun forsker i kunstdidaktikk, og har også en professor II-stilling i Høgskolen i Telemark. Hennes fagfelt er kvinnedominert, men de er få professorer, og spredd over hele landet. –Det er heller vanskelig å få menn, sier hun.

Illeris begynte på UiA 1. oktober i fjor. Hun bor i Danmark og er her for øyeblikket ca. 50% av tiden. En del av forskningen skjer hjemmefra, men hun er alltid tilgjengelig online i arbeidstiden. Når man kommer utenfra trengs det en lang periode for å orientere seg her. Stillingen hennes er nyopprettet, og det synes hun er positivt. Da ligger det ikke et ferdig sett med oppgaver og venter, men hun kan i stor grad bygge den opp selv og bestemme hva hun vil gjøre. Hun er bl.a. engasjert i å bygge opp den nye mastergraden i kunstfag, som starter i august. Helene Illeris vil helst ikke være med i mange råd og utvalg, men har et mål om å få flere stipendiater og mer forskning.

Fakta om professorene:

Astrid Birgitte Eggen søkte i fjor høst om å få vurdert sin professorkompetanse innenfor didaktikk og ledelse. Hun ble professor som følge av en professor II søknad og en ordinær søknad til et professorat ved en annen institusjon. Avhandlingen har tittelen Alfa and Omega in Student Assessment. Exploring Identities of Secondary School Science Teachers. Hennes vitenskapelige produksjon dreier seg om vurdering og ledelse, og hun behandler i den sammenhengen læreplaner og skoleutvikling. Eggen kom fra Oslo til UiA og Institutt for pedagogikk i 2009.

Bjørg Seland ble tilkjent professorkompetanse i historie i november 2010. Siden høsten 1992 har hun vært sammenhengende ansatt ved Agder Distriktshøgskole, Høgskolen i Agder og UiA. I juni 2002 disputerte hun for graden dr. philos. med avhandlingen Religion på det frie marked. Folkelig pietisme og bedehuskultur. En vesentlig del av hennes forskning har vært innen feltet folkelig religiøsitet.

Elisabeth Haakedal søkte i fjor om å bli professor i religionspedagogikk. Den positive innstillingen kom på vårparten i år. Hun har vært tilsatt på Agder Distriktshøgskole, Høgskolen i Agder og UiA fra juni 1988. I januar 2004 disputerte hun for dr. art.-graden med avhandlingen ’Det er jo vanlig praksis hos de fleste her …’ Religionslærerrolle, livstolkning og skolekulturell ritualisering – en religionspedagogisk studie av grunnskolelæreres handlingsrom på 1990-tallet.

Kommentarer