Hvor mye skal studentene jobbe?

BJØRN FURUHOLT leder utvalget som skal utarbeide retningslinjer for hvor mye studentene skal arbeide for å få studiepoeng.

Det er altså studentenes arbeidsbelastning som skal undersøkes – ikke foreleserens. For å få det til skal utvalget finne hvilke faktorer som skal inngå i en beregning av arbeidsomfanget for et studium eller et emne – og så skal det utarbeides retningslinjer på basis av det.

Furuholt-utvalget – eller mer formelt AFS-utvalget - skal levere forslag til felles retningslinjer innen 31. desember i år.

Ønsker innspill

- Men her er vi avhengig av å få innspill, slik at vi finner fram til de faktorene som er viktige for beregning av arbeidsomfanget, sier leder av utvalget, førsteamanuensis Bjørn Furuholt.

Utgangspunktet er at Studieutvalget venter at en fulltidsstudent ved UiA skal arbeide minst 25 timer per studiepoeng eller 1.500 timer per studieår, det vil si. minst 37,5 timer per. uke i 40 uker. (ST-sak 09/28)

Arbeidsomfanget vil aldri kunne bli helt likt fra fag til fag eller emne til emne. Hensikten med utvalgets arbeid er å finne fram til en metode for omfangsberegning som gir en tilnærmet lik arbeidsbelastning. I dag spriker det alt for mye, noe som skaper reaksjoner blant både studenter og lærere.

- Vi ber ansatte og studenter om innspill til spørsmålet om studentens arbeidsbelastning, og gjerne kommentarer til følgende problemstillinger, sier Furuholt:

• Ulike emnetypers betydning for kvantifisering av arbeidsomfang
• Gjennomsnittsstudenten som utgangspunkt for forventet arbeidsomfang
• Hvilke faktorer bør danne grunnlag for kvantifiseringen av forventet arbeidsomfang
• Aktuelle måter å kvantifisere arbeidsomfang i forhold til læringsutbytte

ECTS-kravene skal oppfylles

UiA oppfyller også EUs ECTS-krav for fri flyt av studenter, og følger retningslinjene fra ECTS (European Credit Transfer and Accumulation System): Her heter det blant annet i ECTS Users Guide:

ECTS is the credit system for higher education used in the European Higher Education Area, involving all countries engaged in the Bologna Process. (including Norway)

ECTS credits are based on the workload students need in order to achieve expected learning outcomes.

Credit allocation to educational components is based on their weight in terms of the workload

needed for students to achieve the learning outcomes in a formal context.

Workload indicates the time students typically need to complete all learning activities (such as lectures, seminars, projects, practical work, self-study and examinations) required to achieve the expected learning outcomes.

Prior to estimating the workload associated with a programme or an educational component, the learning outcomes should be defined. These learning outcomes are the basis for choosing suitable learning activities and for a consistent estimation of the workload necessary to complete them.

60 ECTS credits are attached to the workload of a fulltime year of formal learning (academic year) and the associated learning outcomes. In most cases, student workload ranges from 1,500 to 1,800 hours for an academic year, whereby one credit corresponds to 25 to 30 hours of work.

Send innspill til:

Innspill sendes utvalgets sekretær, seniorrådgiver Turid Høgetveit:

Utvalgets medlemmer kan eventuelt også kontaktes direkte pr. e-post.

AFS-utvalget ledes av førsteamanuensis Bjørn Furuholt:

I tillegg består utvalget av

instituttleder Veslemøy Johnsen:

universitetslektor Kari Kruger Grasaas:

underdirektør Svein Pedersen:

studiekonsulent Geir Kløkstad:

STA-leder Irene Bredal:

Del/Tips:

Kommentarer