- Høykom-programmet gir kommunene dobbel gevinst

- Forskningsrådets bredbåndsprogram Høykom virker på flere nivå. Programmet representerer ikke minst en betydelig andel frie innovasjonsmidler i offentlig sektor og fungerer dermed som et kjærkomment tilskudd til slunkne kommunekasser.

Det sier førsteamanuensis Leif Skiftenes Flak og høgskolelektor Willy Dertz ved Fakultet for økonomi og samfunnsfag og det nasjonale kompetansesenteret for e-forvaltning (KSeF) i Kristiansand.

- Men samtidig har Forskningsrådet gjennom Høykom-programmet også arbeidet målrettet med å bistå kommuner med å identifisere og realisere størst mulig andel av mulige gevinster i programmets prosjekter, sier de to.

- Og det er særdeles bra, for både identifisering og realisering av gevinster i komplekse IKT-prosjekter er vanskelig, særlig når det er snakk om innovasjonsprosjekter.

Sammen har de gjennomført den første eksterne oppsummeringen av metodikken som brukes for gevinstrealisering. Notatet med foreløpige analyser sendes til til Høykom-sekretariatet i begynnelsen av juni.

1,2 milliarder kroner

Siden oppstarten i 1999 har Høykom-programmet støttet mer enn 450 enkeltprosjekter i over 100 norske kommuner med mer enn 400 millioner kroner.

Blant annet fikk de 30 kommunene i Agder 20 millioner kroner fra Høykom i fjorårets tildelingsrunde til samarbeidet "Digitale DistriksAgder - Alle alltid på i Agder".

- Høykom -programmet står dermed for en betydelig del av tilgjengelige frie prosjektmidler som kommunene kan søke på i forbindelse med prosjekter som skal øke utbredelsen og anvendelsen av bredbånd og bredbåndstjenester i offentlig sektor.

Når programmet sees i sammenheng med egeninnsats, er det anslått at det har bidratt til å realisere prosjekter til en verdi av over 1,2 milliarder kroner.

Bra utgangspunkt

- Samlet sett har Høykom-programmet vært vellykket. Programmet har utvilsomt stimulert norske kommuner til å etablere bredbåndsforbindelser på steder hvor kommersielle aktører ikke har funnet det lønnsomt å bygge ut tilbud, sier Leif Skiftenes Flak og Willy Dertz.

Satser på gevinstrealisering

Som et ledd i arbeidet med å tilby prosjektstøtte og dokumentere effekten av prosjektene, etablerte Høykom i 2004 en satsing på gevinstrealisering. En egen metodikk ble utformet og implementert i 54 utvalgte prosjekter i perioden 2005-2006. 48 av dem har så langt benyttet opplegget. Det er styrker og svakheter i denne metodikken knyttet til gevinstrealisering som forskerne nå er i ferd med å oppsummere.

- Det konkrete fokuset Høykom har hatt på gevinstrealisering de senere årene, er særlig spennende i forhold til å etablere bedre rutiner for å nyttiggjøre seg ny teknologi på best mulig måte.

- Omfanget dette har vært gjort i, er også unikt i norsk sammenheng og dermed spennende med tanke på utvide kunnskapen om et vanskelig tema.

- Gevinstrealisering er et område det har vært forsket lite på og erfaringene fra Høykom-prosjektene kan gjøre det mulig å si mer konkret om hvilke, og hvor store, effekter forskjellige IKT-prosjekter i offentlig sektor kan medføre.

Vanskelig å lage konkrete mål

De to forskerne har i arbeidet så langt sammenstilt dataene fra 48 Høykom-prosjekter og gjort noen foreløpige analyser.

- Rapporteringsdata viser at prosjektene finner det vanskelig å lage konkrete mål, samt å legge planer for hvordan gevinster skal realiseres Samtidig er det slik at kommunene gjennomfører svært mange og forskjellige typer prosjekter. Forskjellige prosjekter kan gi forskjellige typer gevinster og ha forskjellig gevinstpotensiale. Gevinstrealiseringsarbeidet i Høykom-prosjektene kan nok forbedres i retning av å være tydeligere på slike forskjeller, sier Skiftenes Flak og Dertz.

Forbedret måling av kvalitetsgevinster

Når det gjelder å vurdere hvilke kvalitetsgevinster et IKT-prosjekt fører til for kommunenes innbyggere og næringsliv, har dagens metodikk sine svakheter. Rapporteringen i prosjektene er svært ujevn på dette punktet. Dette kan selvsagt ha flere årsaker, men tyder på at det er rom for forbedringer i metodene som brukes for å håndtere gevinstpotensialet i nye IKT-prosjekter.

- Grovt sett kan en si at man forventer at kvantitative effekter kommer sterkest til uttrykk internt i forvaltningen, mens kvalitative effekter kommer stekt til uttrykk overfor kommunens innbyggere. Men dagens målemetoder i Høykom-prosjektene er ennå ikke gode nok til å si nøyaktig hvor stor gevinsten er, eller hvor mye bede kvaliteten på kommunenes tjenester blir.

Prosjekt og linje

- En stor utfordring i arbeidet med å realisere gevinster er overgangen fra prosjekt til linje. Våre erfaringer tilsier at mulige gevinster som identifiseres under et prosjektløp, ikke nødvendigvis følges opp etter at prosjektresultatet er overlevert til linjeorganisasjonen. Denne type manglende oppfølging kan resultere i dårlig prosjektutnyttelse, sier Skiftenes Flak og Dertz.

- Gevinstrealiseringsopplegget i Høykom legger i noen grad til rette for en slik overgang, men rapporteringen fra prosjektene tyder på denne aktiviteten kan forbedres ytterligere.

Endelig evaluering før nyttår

Veien videre for forskerne ved Høgskolen i Agder og det nasjonale Kompetansesenteret for e-Forvaltning (KSeF) i Kristiansand, er å gå mer konkret inn i metodene Høykom bruker for å realisere gevinster av IKT-prosjekter.

- Rapporten vi nå har laget vil tjene som grunnlag videre arbeid rundt gevinstrealisering i prosjekter under Høykom-programmet. Dette arbeidet skal være ferdig i løpet av 2007. Når det er ferdig, vil vi kunne si mer konkret hvordan Høykom bør videreutvikle arbeidet med gevinstrealisering i offentlige IKT-prosjekter i Norge, sier førsteamanuensis Leif Skiftenes Flak og høgskolelektor Willy Dertz ved Høgskolen i Agder.

Kommentarer