HiAs studiekatalog forbilde for 46 Bologna-nasjoner

Bologna-prosessen startet i 1999, og har som mål å gjøre Europa til ett område for høyere utdanning – det vil for eksempel si at studenter skal kunne kombinere studier på tvers av landegrensene i en bachelor- eller mastergrad.

I 2004 var HiA først i Norge og en av 11 i Europa som fikk offisiell ECTS Label-status, og først i Europa med både ECTS- og Diploma Supplement-godkjenning. Les mer om HiAs spydspissrolle i europeisk høyere utdanning:

Stormøte i Brussel

Siden 1999 har tallet på Bologna-land økt til 46. I begynnelsen av juli var 220 personer fra disse landene samlet i Brussel for å bli oppdatert på prosessen så langt, og for å bli inspirert til å øke farten i arbeidet.

- Tidligere har vi vært kalt ”Bologna-promotører”, men nå er vi blitt ”Bologna-eksperter”, forteller kontorsjef Svein Arild Pedersen ved Internasjonalt kontor ved HiA.

Pedersen har arbeidet iherdig for – og lykkes med – at HiA faktisk er svært langt framme i europeisk målestokk i denne delen av Bologna-prosessen.

ECTS-eksempel

I Brussel ble alle Bologna-ekspertene delt inn i grupper på 15, for å arbeide med fire temaer. Ett av temaene var studie-/emnebeskrivelser i ECTS-katalogen.

- Det var kursarrangørene selv som hadde funnet fram til HiAs masterstudium i IKT som det gode eksempelet på hvordan studie- og emnebeskrivelser skal gjøres. Jeg ble både positivt overasket og selvsagt stolt på HiAs vegne da vi fikk utdelt materiellet, forteller Svein Arild Pedersen.

Se selv hvordan det skal gjøres:

IKT-masterstudiet og de enkelte emnene er, i likhet med de øvrige studieprogrammene på HiA, beskrevet etter en anbefalt EU-mal med hensyn til oppbygning og innhold. Denne gangen var Fakultet for teknologi imidlertid tidligst ute på nettet med slike beskrivelser og kom derfor i fokus på konferansen i Brussel.

- Det var nok beskrivelsene av læringsutbyttet som ble mest framhevet – det vil si hva studentene sitter igjen med av kunnskap, kompetanse og ferdigheter etter gjennomført studium. Det er slike beskrivelser som er mest interessante i en felles forståelse av studieinnhold over landegrensene. Innføringen av slike beskrivelser går som en farsott over hele Europa for tiden. I noen land er universitetene og høgskolene ferdige med dette arbeidet, i andre land, deriblant Norge, er man midt i prosessen mens andre land ennå ikke er kommet skikkelig i gang. Det er derfor gøy at IKT-eksempelet trekkes fram som modell i internasjonal sammenheng, sier Pedersen fornøyd

Kommentarer