HiA vil ha mer forskermobilitet – inn og ut av regionalt arbeidsliv

- Økt mobilitet begge veier legger grunnlaget for en dypere forståelse for hverandres tankebaner og muligheter, sier HiAs forskningsdirektør Alf Holmelid.

HiAiregionrapport490

REKTOR Ernst Håkon Jahr tar i mot rapporten "HiA i regionen" av lederen for utvalget, forskningsdirektør Alf Holmelid.

Kontakten mellom HiA og arbeidslivet i regionen er god. Men den skal bli bedre. Særlig gjelder det kontakten mellom HiA-forskerne og landsdelen, om rapporten ”HiA og regionen” blir fulgt opp av alle parter i og utenfor Agder universitet.

 

Les en sammenfatning av rapporten ”HiA og regionen” her. Klikkpunktet nederst i sammenfatningen gir tilgang til hele rapporten.

 

Erkjenner ansvar

”HiA og regionen” viser at beslutninger som HiA tar med hensyn til utdanning og forskningsmessige satsninger får store konsekvenser for regionen. Dette skjer fordi slike beslutninger i stor grad påvirker hvilken utdanning landsdelens unge velger.

 

- Derfor trenger vi dialog med regionens arbeidsliv. Men det er viktig at dialogen ikke låser seg i kortsiktige regionale ønsker. Realiteten er at når behovene ute i samfunnet skal konkretiseres viser det seg at spredningen er langt større enn det en kan få inntrykk av i mediedebatten, sier forskningsdirektør Alf Holmelid tørt.

 

Gjensidig fordel

Men først: HiAs viktigste oppgave er å forsyne arbeidslivet både i regionen og på landsbasis med mange gode velutdannede arbeidstagere. Samarbeidet om dette er godt i landsdelen: Hvert år deltar hundrevis av HiA-studenter i regionens arbeidsliv gjennom prosjekter og praksisarbeid, både i privat og offentlig sektor.

 

Til gjensidig nytte: Mange sykepleiestudenter er viktig arbeidskraft som fyller opp vaktlister ved helseinstitusjoner utenom selve praksisarbeidet. Og mange små bedrifter har fått viktig og nyttig hjelp av IT-studenter – for å nevne et par eksempler.

 

En nyskapning som nå er i ferd med å bli mer kjent er Kompetansetorget, som er et nettsted som kobler med studenter med arbeidslivet – enten det er i offentlig sektor eller private bedrifter – for skriving av prosjektoppgaver, deltidsjobber eller andre ting.

 

Fagmiljøene ved HiA arbeider tett sammen med arbeidslivet i landsdelen også utenom studentpraksis og studentoppgaver. Et par gode eksempler er samarbeidet mellom HiA-forskere og Ericsson med etter hvert mange avleggere i Grimstad, og PraxisSør-samarbeidet innenfor barnevern, familievern og sosialtjeneste. HiA og arbeidslivet i regionen samarbeider ikke minst gjennom samarbeid i forskjellige nettverk. Målet med ”HiA i regionen” er ikke nødvendigvis å øke tallet på samarbeidsarenaer, men heller å høyne kvaliteten i de som alt fungerer.

 

Sabbatsår i feltarbeid

Et hinder for at HiA-forskere og deres kolleger i arbeidslivet utvikler bedre samarbeid er at mange i næringsliv og offentlig sektor er lite oppdatert på de rammene HiA og etter hvert Agder universitet arbeider innenfor. Og omvendt – HiA-forskerne vet for lite om betingelsene som næringslivet i første rekke må forholde seg til.

 

AlfHolmelidapril07

Forskningsdirektør Alf Holmelid ledet utvalget som leverte rapporten "HiA i regionen" Med sin bakgrunn fra både næringsliv, politikk og akademia forstår han stammespråkene hos alle aktørene som nå forhåpentligvis skal trekke enda bedre sammen.

- Derfor er det så viktig at HiA-ansatte kan få et avbrekk fra HiA og jobbe i felten. Og omvendt – at folk med høy kompetanse kan komme til institusjonen og drive med grunnforskning og undervisning, sier forskningsdirektør Alf Holmelid.

 

Sabbatsår for HiA-forskerne i regionalt arbeidsliv og regionale utvekslingsordninger er grep som skal sikre dette.

 

Kunnskapen blir styrket på begge sider om ”HiA i regionen” blir fulgt opp. Forskerne på HiA får bedre kunnskap om arbeidslivet og de som arbeider i næringsliv og offentlig sektor får bedre innblikk i hva HiA står for og kan gjøre innenfor rammene som er satt for universiteter og høgskoler.

 

- Mer innsikt i hverandres forutsetninger vil både gjøre basisen for vitenskapelige arbeider bredere og mer relevante – og forsknings- og utviklingsarbeidene i arbeidslivet mer oppdatert på den vitenskapelige fronten, slår forskningsdirektøren fast.

 

Sentral styring og lokal debatt

Utredningsarbeid om høgskolens forhold til Agder og arbeidslivet i regionen ble satt i gang i fjor høst. Bakgrunnen er at forholdet mellom utdanningsinstitusjonene og samfunns- og arbeidslivet har fått sterkere fokus fra flere hold i det siste. Kunnskapsdepartementet har for eksempel lagt større vekt på utdanningsinstitusjonenes samfunnsoppdrag i tildelingsbrevene i forbindelse med statsbudsjettene.

 

Lokalt på Agder har det også vært debatt rundt HiAs rolle i regionen. Utredningsgruppa har sett på samarbeidsrelasjoner både til næringslivet og til offentlig sektor.

 

- Målet med utredningsarbeidet var først og fremst å få klarhet i hvilke forventninger arbeidslivet i regionen har til HiA og til det kommende Agder universitet. Desto mer vi kan få konkretisert forventningene desto større er muligheten til å se dem opp mot mulighetene vi har til å innfri. Større klarhet gir bedre dialog og mulighet til å konkretisere samarbeid, sier Holmelid.

 

Modell for praktisk gjennomføring av samarbeid

Strategiplanen for HiA trekker fram fem tematiske satsningsområder som høgskolen skal arbeide videre med.

 

I ”HiA og regionen” foreslår utvalget en modell for praktisk gjennomføring (se kapittel 7), som blant annet innebærer at de som har ansvaret for de tematiske satsningsområdene også får et hovedansvar for å holde kontakten med regionen.

 

- Årsaken er at de tematiske satsningsområdene faller godt sammen med sektorene i arbeidslivet. Eksempelvis er ”Næringsutvikling og innovasjon” i blinken for Fakultet for økonomi og samfunn eller Fqakultet for teknologi og deres løpende dialog ut i samfunnet, sier Holmelid.

 

Dialog og samarbeid gir læring og skaper kunnskapsutvikling. For ikke å snakke om at når det skjer innenfor overkommelige sektorer i samfunnslivet blir kontakten direkte mellom fagfolk som vet hva HiA har og hva arbeidslivet trenger – i stedet for dialog på toppnivå.

 

- I rapporten står det en del om hvilket ansvar HiA er villig til å ta i regionen, men også forventninger til regionens samarbeidsinnsats. For eksempel gjelder det samarbeid om infrastruktur som utstyr. Vi vet at Universitetet i Stavanger har mye slikt samarbeid, og at det genererer mye forskning, sier Holmelid.

 

- Arbeidslivet i regionen bør også ha høyere ambisjoner om å drive FoU i samarbeid med akademia, slår forskningsdirektøren fast.

 

HiAregrappB

Rapporten er ikke et HiA-produkt

Rapporten ”HiA og regionen” er skrevet av et utvalg oppnevnt av rektor høsten 2006. Utvalget var sammensatt av folk med tilhørighet både utenfor og i høgskolen: Direktør i Elkem Materials og styreleder i Sørlandets kompetansefond Magne Dåstøl, direktør Torunn Lauvdal fra Agderforskning (påtroppende rektor ved HiA, hun ble valgt i februar i år), leder av Agderrådet Laila Øygarden, dekan Jon P. Knudsen ved Fakultet for økonomi og samfunnsfag og HiAs forskningsdirektør Alf Holmelid (leder)

 

Utvalget har også hatt med seg en bredt sammensatt referansegruppe, sammensatt av folk fra både privat og offentlig sektor. Referansegruppa er intervjuet individuelt og har holdt fellesmøter. Dessuten har forskere som arbeider spesifikt med forholdet mellom arbeidsliv og universiteter/høgskoler fra HiA, Agderforskning og NIFU-STEP bidratt. Se for eksempel James Karlsens doktoravhandling som går direkte på forholdet mellom regionen Agder og HiA.


Publisert av Tor Martin Lien <tormartin.lienSPAMFILTER@hia.no> 19.06.2007
Sist oppdatert 19.06.2007
Del/Tips: Printfriendly version

Kommentarer