Greie søkertall: UiA vokser videre

Etter alle solemerker vil UiA telle mellom 9.500 og 10.000 studenthoder til høsten. Tallet på studenter har nå steget jevnt i en årrekke.

Stabil vekst gir forutsigbarhet

- Det er gledelig at søkertallene nå har vist god vekst flere år på rad, sier studiedirektør Bjørn J. Monstad.

- Det gir en god forutsigbarhet, noe som er viktigere for universitetet enn den årlige størrelsen på veksten.

I fjor fikk UiA en vekst i tallet på studenter i studiene som har tilhold i den da nyåpnede Campus Grimstad. I tallet på primærsøkere ser det ut til at den hyggelige situasjonen vedvarer – enten holder studiene omtrent stillingen, eller så øker de i antall søkere. Det gjelder også fag som lærerutdanning og sykepleie – ikke bare ingeniørfag.

Veksten i antall primærsøkere til UiA er på 2,65 prosent, noe som er under den gjennomsnittlige veksten på landsbasis, som er 5,03 prosent. Vekstprosenten plasserer UiA rett bak universitetene i Tromsø og Oslo, og like foran Norges Handelshøgskole og Universitetet i Bergen.

247 søker på jus

For første gang tilbyr UiA jusstudier. Fra høsten starter et bachelorstudium i rettsvitenskap, i samarbeid med Universitetet i Bergen. Dette studiet ble imidlertid klart så sent at det ikke rakk å bli med i Samordna opptak. Rettsvitenskap har fått mange søkere uansett - hele 247 primærsøkere, som ikke telles inn i søkertallet fra Samordna opptak, men blir behandlet av UiA i lokalt opptak – i likhet med en rekke andre studier. Se høyre spalte.

På landsbasis økte tallet på søkere i Samordna opptak totalt med noe over 5000 – fra 103.404 til 108.605. Mediehøgskolen Gimlekollen har høyest vekst og går fra 86 primærsøkere i fjor til 130 i år – en vekst på 51,16 prosent. Ansgar Teologiske høgskole øker fra 102 til 104 primærsøkere – en pluss på 1,96 prosent.

Det er verdt å huske at dette er foreløpige tall, som kan bli endret fram mot opptak – men erfaringsmessig gir april-tallene en god indikasjon på situasjonen også ved det første opptaket 20. juli.

Profesjonsstudiene

Samordna opptak grupperer studiene annerledes enn UiAs fakulteter, men søkertallene for de forskjellige faggruppene er de samme.

De store profesjonsutdanningene vokser eller er stabile. Ingeniørstudiene øker litt – særlig er det byggdesign som trekker opp. Sykepleierstudiene går litt tilbake i popularitet, mest i Kristiansand – men kullene blir fulle og vel så det til høsten. På landsbasis går søkningen noe opp for sykepleie og andre helsefag - noe statsråd Tora aasland er godt fornøyd med.

– Dette er et godt utgangspunkt når regjeringen til høsten legger fram en stortingsmelding om utdanningene til velferdstjenestene for å utvikle kvaliteten på disse utdanningene ytterligere, sier statsråden i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Grunnskolelærerutdanningene har en form for sideforskyvning i år – flere søker masterutdanning mens færre vil bli grunnskolelærer i de nederste trinnene. Totalt sett er det noen flere som vil bli lærer i år enn i fjor.

De økonomisk-administrative fagene på bachelornivå har gode pluss-tall i Kristiansand, mens siviløkonomutdanningen står stabilt på stedet hvil. Det samme kan ikke sies om de humanistiske fagene og realfagene – flere av disse står i en motbakke og spinner uten å komme over kneika.

- Universitetet satser sterkt på en balansert oppbygging av bachelorstudier (3 år) og masterstudier (5 år totalt). Det er flott med god vekst i antall masterstudier og i søkningen til de fleste av disse studiene, sier studiedirektør Monstad.

- Særlig viktig er den gode søkningen til de nye femårige lærerutdanningene. Her inngår blant annet humanistiske fag og realfag. På litt sikt håper universitetet at dette får en positiv generell ringvirkning for disse viktige fagene.

Samordna opptak - søkere til de enkelte studiene ved UiA:

De enkelte fakultetene

Lærerutdanningene har totalt sett en pluss fra 491 primærsøkere i fjor til 507 i år.

Flere søker til førskolelærerutdanningen i Grimstad – opp syv søkere til 53 primærsøkere. I Kristiansand er bildet motsatt – ned fire primærsøkere til 117. Det er nesten rart at utslaget ikke er stort i negativ retning etter alt levenet om finansieringen av barnehagene samtidig med søknadsinnspurten.

Naturfaglærerne – eller grunnskolelærerutdanningen 1. – 7. trinn med vekt på naturfag - i Grimstad var en nyskapning i fjor. Tanken er å utnytte ressursene som teknologimiljøet besitter, i tillegg til de ordinære lærerkreftene. 41 tente på dette i fjor, 49 har studiet som førstevalg i år. Den ordinære grunnskolelærerutdanningen 1. – 7.-trinn i Kristiansand har mistet noen søkere – fra 129 i fjor til 96 primærsøkere i år. Men masterstudiet – som er en nyskapning – har fått 12 søkere.

Ungdomsskolelærerne – de som vil undervise 5. – 10.-trinn – øker i antall. Rett nok er det færre enn i fjor som tar den ordinære utdanningen, nedgangen er fra 130 til 114 primærsøkere. I tillegg kommer imidlertid 39 søkere til den nye masterutdanningen for u-skolelærere, og dermed blir det pluss i totalen.

Tar vi til slutt med at tallet på søkere til lektorutdanningen i realfag økte fra 13 til 20, mens tallet på søkere til faglærerutdanningen i drama sank fra 11 til 7, kommer UiA altså ut på pluss-siden.

Fakultet for teknologi og realfag kommer greit ut for ingeniørfagenes del. Byggdesign øker fra 89 primærsøkere i fjor til 114 i år.

Den andre store ingeniørlinja, maskin, er stabil med 89 søkere i år mot 90 i fjor. Merkelig nok er det færre søkere på studiet i fornybar energi – 57 primærsøkere i fjor og 46 i år. Fornybar energi og maskin burde være svært fremtidsrettet og gi gode karrieremuligheter også på Sørlandet.

Industriell økonomi og teknisk ledelse gjør et positivt sprang med 43 primærsøkere mot 19 i fjor. Også elektronikk-linja øker godt, fra 15 til 26 primærsøkere. IKT har pluss på én primærsøker - til 13, mens datalinja (fra 38 til 34) og flyteknikk (fra 33 til 24 i år) har nedgang. Flyingeniørene vil formodentlig gjøre et byks oppover neste år, når avtalen med Luftforsvaret virkelig tar av. Kanskje får det neste kullet prøvemekke på det nye jagerflyet JSF når det kommer? Luftforsvaret skal få de første i 2014…

Multimedieteknologi og –design er populært som før, i år øker primærsøkertallet fra 64 i fjor til 70 i år.

I Kristiansand har bioingeniør en liten nedgang i primærsøkere, fra 46 til 41. Med unntak av bachelorstudiet i matematikk og fysikk – som har fem primærsøkere i år som i fjor – har alle de studiene en liten svikt. Det gjelder biologi, fysikk, matematikk og matematisk finans. De som nå tar de tradisjonelle realfagene går en lys fremtid i møte, skal vi tro både næringsliv og offentlig sektor. Det er slett ikke bare skoleverket som ønsker seg realister. På landsbasis øker nå søkningen til de tradisjonelle realfagene, så da får vi håpe at dette slår inn på Agder neste år.

Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har både vinnere og tapere i sin portefølje, ser det ut til. Institutt for informasjonssystemer er en av den første kategorien – 117 primærsøkere til bachelorstudiet i år mot 84 i fjor, og 34 i år mot 22 i fjor på årsstudiet.

Også økonomi og administrasjon vokser i popularitet – bachelorstudiet øker fra 272 til 314 primærsøkere i Kristiansand, og stabiliserer på 108 med tre færre enn i fjor i Grimstad. Siviløkonomstudiet er også stabilt, med 175 primærsøkere i år mot 176 i fjor. Revisjonsstudiet har 50 søkere i år mot 43 i fjor – en fin oppgang.

Bachelorstudiet i Opplevelsesbasert reiseliv øker fortsatt, i år fra 85 til 95 primærsøkere.

Sosionomutdanningen blir enda mer populært – i år skal 282 primærsøkere konkurrere om 50 studieplasser, mot 245 søkere om beinet i fjor.

Bachelorstudiet i Arbeids- og velferdssosiologi er stabilt på 31 primærsøkere, mens Samfunnsendring og kommunikasjon har en liten nedgang og årsstudiet i samfunnsfag en liten pluss. Statsvitenskap har samme tendens – litt flere på årsstudiet og litt færre primærsøkere på bachelorstudiet. Det treårige Utviklingsstudier har det tyngre – 48 primærsøkere i år mot 75 i fjor. Årsstudiet har bedre tall – 51 primærsøkere i år mot 55 i fjor.

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har et par av de mest populære studiene ved UiA – bachelorstudiet i Ernæring, mat og kultur er ett av dem. Akkurat det vil nok fortsette – i år er det 92 primærsøkere til 10 studieplasser, i fjor var det 53 som aller helst ville gå på dette studiet. Årsstudiet er også populært – 48 primærsøkere i år mot 41 i fjor.

Folkehelsearbeid er også et ferskt studium – i år er det 68 primærsøkere, i fjor var det 53.

Årsstudiet i Friluftsliv og naturguiding er meget stabilt – 26 primærsøkere i år, samme som i fjor. Det er i alle fall studenter som får brynt seg på utearbeid under vekslende forhold!

Bachelorstudiet i idrett har en nedgang i primærsøkere i år, til 70 fra 89 i fjor – til 12 plasser. Årsstudiet viser imidlertid vekst, fra 101 primærsøkere i fjor til 130 i år.

Sykepleierutdanningen er alt kommentert over. Tallene: Grimstad 160 primærsøkere i år mot 165 i fjor betyr stabilitet og klar økning etter at studiet flyttet fra Arendal. Kristiansand: 288 primærsøkere i år mot 314 i fjor. På landsbasis øker tallet på søkere til sykepleie med litt over tre prosent.

Vernepleierutdanningen i Grimstad er stabilt – 124 primærsøkere i år er én mer enn fjorårets tall.

Fakultet for kunstfag har de fleste studiene på lokalt opptak – musikkutdanningene starter sitt opptak med søknadsfrist så tidlig som før jul. Men noen studier er med i Samordna opptak også – for eksempel årsstudiet i musikk, som har en vekst i primærsøkere fra 51 i fjor til 64 i år.

Årsstudiet i kunst og håndverk (opp to til 29) og årsstudiet i drama (ned syv primærsøkere til 14) er på det jevne, mens studiene Kunstfag med fordypning i henholdsvis musikk (opp to til 13) og kunst og håndverk (nesten en dobling fra 15 til 26 primærsøkere) er fag som har en trofast tilhengerskare.

Fakultet for humaniora og pedagogikk har mange studier – og flere av dem sliter litt med å få opp tallet på primærsøkere. Det gjelder språkfagene, der det både engelsk, spansk, tysk, fransk og nordisk (marginalt opp i årsstudiet) har sviktende antall primærsøkere fra i fjor. Engelsk årsstudium er et unntak – her går primærsøkertallet opp fra 53 til 76 – men ellers er det relativt små primærsøkertall til språkfagene. Erfaringsmessig øker tallet på interesserte fram mor studiestart, heldigvis – uten at det ligger an til noen katastrofe om så ikke skjer.

Det samme gjelder litteratur, film og teater-studiene, og Oversetting og interkulturell kommunikasjon, engelsk. Sistnevnte har nå 27 primærsøkere, ned fra 49 i fjor.

Bachelorstudiet i kommunikasjon øker, fra 42 til 58 primærsøkere, mens årsstudiet øker med én primærsøker til 35. Årsstudiet i mediefag har 30 primærsøkere, ned ni fra i fjor – mens deltidsstudiet i Skolebibliotekkunnskap har 28 primærsøkere.

Institutt for religion, filosofi og historie kan se fram mor et nytt studieår med omtrent samme studenttall som i fjor, skal vi dømme etter tallet på primærsøkere. Opp seks til 29 i årsstudiet i filosofi, bachelor i historie litt ned – årsstudiet som i fjor, og Religion og etikk litt opp i årsstudiet (pluss fem) og litt ned i bachelor (minus to).

Pedagogikken er imidlertid i vekst: Bachelorstudiet øker fra 22 til 36 primærsøkere, mens årsstudiet øker fra 101 til 111 primærsøkere. I år er det for øvrig ikke opptak i Spesialpedagogikk – det skjer annethvert år.

Slik er stoda når Samordna opptak starter fintellingen av søkerne – og før mange av dem ombestemmer seg. For det kan de gjøre fram til 1. juli – det vil si omprioritere ønskelista. 20. juli er det store opptaket klart, før det går slag i slag fram til etter studiestart i midten av august.

- Søkertallene er gjennomgående gode. Vi ser frem til å ta i mot minst like mange studenter ved studiestart 15. august som i 2010, avslutter studiedirektør Bjørn J. Monstad.

Kommentarer