God vitenskapelig publisering også i 2011

Flagget er heist til topps på UiA - her Campus Kristiansand.

Tellekantsystemet registrerer all vitenskapelig produksjon ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, i form av publikasjonspoeng som er regnet ut etter nøye bestemte kriterier. Poengene betyr ikke bare prestisje, men klinger i universitetets kasse også, siden en del av finansieringen over Statsbudsjettet hentes fra en felles pott der den enkelte institusjonen får en prosentvis andel basert på publiseringspoeng.

Statistikken dokumenterer for øvrig at de tre nye universitetene – Stavanger, Agder og Nordland – har langt dårligere vilkår for forskning enn de gamle universitetene. Universitetet i Tromsø har for eksempel over dobbelt så mange publikasjonspoeng enn UiA, men også tilsvarende høyere finansiering over statsbudsjettet i tillegg til færre studenter.

Sterk vekst flater ut

I 2010 økte UiAs publikasjonspoeng voldsomt, fra 294,93 til 448,31. Da er det gledelig at veksten fortsetter, om enn i roligere tempo: I 2011 registrerte UiA 470,1 poeng i Database for statistikk om høgre utdanning – DBH.

Se statistikken her:

Internt i UiA er det stor variasjon: Veksten er størst for Fakultet for kunstfag med over 400 prosent, mens Fakultet for helse- og idrettsvitenskap i den andre enden av skalaen har en nedgang på 7,6 prosent. Begge steder er det variasjoner over lave tall.

Fakultet for teknologi og realfag står for den største andelen av UiAs publikasjonspoeng, med 160,9. Se fakultetstallene her:

Verre er det at andelen av publikasjonspoeng som blir hentet fra den tyngste klassen, nivå 2, faller ved UiA til 10,8 prosent av publikasjonene. Det er lavt – bare UMB på Ås er nesten like svake – og tilsvarer ellers et snitt av de statlige høyskolene. Universitetenes andel på nivå 2 ligger ellers mellom 21 prosent (NTNU) og 27,1 prosent (UiO).

(Noen tall er blitt litt justert etter første utlegging på DBH, derfor er nå UiO på topp med 27,1 prosent på nivå 2. Tidligere var det UiB som toppet, med 26,5 - og ikke UMB som det feilaktig sto. UiAs tall i statistikken er ikke endret.)

- Kvalitet er viktig

- Det er gledelig at vi opprettholder publiseringen etter den sterke veksten i fjor, og ytterligere gledelig at vi øker videre. Men generelt skal vi ikke være for opptatt av tall, kvalitet betyr også mye, sier viserektor for forskning, formidling og nyskaping, Dag G. Aasland.

Dag Gjerløw Aasland

Det har viserektoren skrevet om selv på UiAs intranett – artikkelen er allment tilgjengelig her:

Å telle forskning - Dag G Aasland.docx  (17,19 kB)

- Statistikken viser at vi kan nå målet vi satte oss i strategiplanen for perioden fram til 2015, om at vi skulle doble publiseringen, sier viserektor fornøyd.

Det tallet er for øvrig 518 publikasjonspoeng. Men at målet er i sikte betyr ikke at det er tid for å legge seg på sofaen:

- Vi hever ikke målet selv om vi har vært flinke og ser at det er innen rekkevidde. Men vi må rette innsatsen mer inn på å øke andelen på nivå 2. Vi har alt startet diskusjonen med fakultetene om dette i Det sentrale forskningsutvalget, sier Aasland med et smil.

- Hva tror du er årsaken til veksten i fjor og at UiA øker ytterligere i år?

- Vi har hatt økt fokus på registrering, samtidig som det har blitt mer kjent hvordan registreringen gjøres og flere har sett at det betyr noe for dem selv at de registrerer. Her kan blant annet debatten rundt «Tid for forskning»-problematikken ha vært nyttig.

Samtidig er det jo sånn at statistikken ikke bare viser hva som er gjort det siste året – mange publikasjoner er resultatet av årelange forskningsprosjekter.

- Slik er veksten i publikasjonspoeng også en konsekvens av at vi har et etterslep på forskningspublisering helt fra vi ble et universitet – vi ser nå resultatene av den økte satsningen på forskning, sier viserektor Dag G. Aasland.

Del/Tips:

Kommentarer