Forsvarshistorisk møte på UiA

Torsdag 16. juni møttes Forsvarshistorisk produksjonsgruppe for første gang i den gamle kommandantbygningen, Gimlemoen 10, på UiA.

Tar vi utgangspunkt i oppstillingen ved det forsvarshistoriske monumentet, ser vi fra venstre Inge-Kjell Marnseg, tidligere rektor ved Luftforsvarets Tekniske Skolesenter, Kjevik, oberstløytnant Børre Gundersen, tidligere stabssjef ved Distriktskommando Sørlandet, veteranen Jacob Sørensen fra Infanteriregiment nr 7 og Falconbridge. Sørensen har designet og langt på vei laget monumentet. Heimevernsjef Bjørn Robstad HV 07, kaptein Rolf Bakken, Kjevik, prosjektleder for luftforsvarets historie, Thor Einar Hanisch, UiA - som avløste general Litleskare som leder av produksjonsgruppen, tidligere oberstløytnant Karl Heuschild Fredriksen, sjef for Bergartilleribataljonen på Evjemoen, og tidligere kommandør Per-Kjell Kristiansen, sjef for Sjøforsvarskommando Sørlandet. Gimlemoens tidligere krigsskolesjef, oberstløytnant Åsmund Tveit, pensjonist fra sentraladministrasjonen ved UiA, var dessverre ikke til stede da bildene ble tatt. Foto: Prosjektleder Thor Kristian Hanisch, Agder Vitenskapsakademi.

Tar vi utgangspunkt i oppstillingen ved det forsvarshistoriske monumentet, ser vi fra venstre Inge-Kjell Marnseg, tidligere rektor ved Luftforsvarets Tekniske Skolesenter, Kjevik, oberstløytnant Børre Gundersen, tidligere stabssjef ved Distriktskommando Sørlandet, veteranen Jacob Sørensen fra Infanteriregiment nr 7 og Falconbridge. Sørensen har designet og langt på vei laget monumentet. Heimevernsjef Bjørn Robstad HV 07, kaptein Rolf Bakken, Kjevik, prosjektleder for luftforsvarets historie, Thor Einar Hanisch, UiA - som avløste general Litleskare som leder av produksjonsgruppen, tidligere oberstløytnant Karl Heuschild Fredriksen, sjef for Bergartilleribataljonen på Evjemoen, og tidligere kommandør Per-Kjell Kristiansen, sjef for Sjøforsvarskommando Sørlandet. Gimlemoens tidligere krigsskolesjef, oberstløytnant Åsmund Tveit, pensjonist fra sentraladministrasjonen ved UiA, var dessverre ikke til stede da bildene ble tatt. Foto: Prosjektleder Thor Kristian Hanisch, Agder Vitenskapsakademi.


Av koordinator Thor Einar Hanisch, UiAs seniorsentre


Torsdag 16. juni møttes Forsvarshistorisk produksjonsgruppe for første gang i den gamle kommandantbygningen, Gimlemoen 10, på UiA.

Her holdt regimentsjefene til, med daværende oberstløytnant, senere general Oscar Wergeland og senere blant andre oberst Einar Jørgensen, som også var ordfører og avduker av Wergeland-monumentet i Ravnedalen.

 Forsvarshistorisk produksjonsgruppe på Pjolterhaugen på Gimlemoen. Wikipedia om pjolter: Pjolter er en alkoholholdig drikk oftest av billig druebrennevin blandet med soda eller selters. Annet brennevin kan også brukes, som f.eks. whisky. Drikken var særlig populær i Norge fra 1920-tallet og et godt stykke etter andre verdenskrig. Navnet pjolter er av uviss betydning. En pjolt eller pjalt er en fille eller en ynkelig person. Begrepet om å slå sine pjalter sammen er kjent. En pjolter kan da være en sammenblandet drikk av ynkelig og simpelt innhold. Det finske ordet paltoris betyr blanding. Lydmessig kan det være en sammenheng mellom dette og pjolter. Noen henlegger betydningen etter diverse opphavsmenn. Den mest kjente av disse teoriene er P.J. Holter som i utallige sammenhenger har framstått som opphavsmann. Det var i mellomkrigstiden P.J. Holter var bartender på Grand Hotell. Vodkaen hadde ennå ikke gjort sitt inntog i Norge. Brennevin var ensbetydende med brunt brennevin - whisky eller druebrennevin (eau de vie). Særlig eau de vie var populær. Normalt drukket i ren form, slik vi i dag drikker den. Men flere av P.J. Holters gjester syntes at det rene brennevinet var litt for sterkt. Til dem tilbød han sin nyskapning: druebrennevin, godt blandet ut med selters. Noe navn ga han ikke sin innovasjon, men snart ba gjestene rett og slett om «en P.J. Holter». Senere ble det til en pjolter, som for evig og alltid ble et begrep i norsk drink-historie. ARCUS har en enklere fransk konjakk i sitt sortiment som lyder navnet P.J. Holter.

Forsvarshistorisk produksjonsgruppe på Pjolterhaugen på Gimlemoen. Wikipedia om pjolter: Pjolter er en alkoholholdig drikk oftest av billig druebrennevin blandet med soda eller selters. Annet brennevin kan også brukes, som f.eks. whisky. Drikken var særlig populær i Norge fra 1920-tallet og et godt stykke etter andre verdenskrig. Navnet pjolter er av uviss betydning. En pjolt eller pjalt er en fille eller en ynkelig person. Begrepet om å slå sine pjalter sammen er kjent. En pjolter kan da være en sammenblandet drikk av ynkelig og simpelt innhold. Det finske ordet paltoris betyr blanding. Lydmessig kan det være en sammenheng mellom dette og pjolter. Noen henlegger betydningen etter diverse opphavsmenn. Den mest kjente av disse teoriene er P.J. Holter som i utallige sammenhenger har framstått som opphavsmann. Det var i mellomkrigstiden P.J. Holter var bartender på Grand Hotell. Vodkaen hadde ennå ikke gjort sitt inntog i Norge. Brennevin var ensbetydende med brunt brennevin - whisky eller druebrennevin (eau de vie). Særlig eau de vie var populær. Normalt drukket i ren form, slik vi i dag drikker den. Men flere av P.J. Holters gjester syntes at det rene brennevinet var litt for sterkt. Til dem tilbød han sin nyskapning: druebrennevin, godt blandet ut med selters. Noe navn ga han ikke sin innovasjon, men snart ba gjestene rett og slett om «en P.J. Holter». Senere ble det til en pjolter, som for evig og alltid ble et begrep i norsk drink-historie. ARCUS har en enklere fransk konjakk i sitt sortiment som lyder navnet P.J. Holter. Foto: Thor Kristian Hanisch/Agder vitenskapsakademi.


Forsvarshistorisk produksjonsgruppe består av offiserer og ledere fra alle våpengrener på Agder. Her er de fotografert på tre sentrale forsvarshistoriske steder på Campus Kristiansand: Gimlemoen 10, nå populært kalt "Huset på prærien", den store Gravhaugen, tidligere populært kalt "Pjolterhaugen", og ved selve det militære minnesmerket over alle regimenter og skoler som har vært på Gimlemoen, benevnt "Gimlemoen gjennom 1000 år".

Forsvarshistorisk produksjonsgruppe foran Det hvite hus på prærien - på Gimlemoen. Huset er den gamle kommandantboligen i militærleiren. Foto: Thor Kristian Hanisch/Agder vitenskapsakademi.

Forsvarshistorisk produksjonsgruppe foran Det hvite hus på prærien - på Gimlemoen. Huset er den gamle kommandantboligen i militærleiren. Foto: Thor Kristian Hanisch/Agder vitenskapsakademi.


Publisert av Tor Martin Lien <tormartin.lienSPAMFILTER@uia.no> 30.06.2011
Sist oppdatert 05.07.2011
Del/Tips: Printfriendly version

Kommentarer