Forskningstorg-premiere på Campus Grimstad
Et grovt anslag på rundt 400 personer fra de yngste til de eldste stakk innom Campus Grimstad på forskningstorget lørdag. De fikk god innsikt på standsene som var plassert i campusgata.
Publikum kom rett inn i Forskningstorget når de gikk inn hovedinngangen på Campus Grimstad.
Les kortversjon om Forskningstorget i nettutgaven av Grimstad Adressetidende:
Her kan du lese hele artikkelen fra papirutgaven av Grimstad Adressetidende: (Det er to sider, bruk piltastene for å lese begge.)
Forskningstorg Campus Grimstad Adressetidende.pdf
Stortingsrepresentant Svein Harberg (H) fra Grimstad, som sitter i Kirke- undervisnings- og forskningskomiten på Stortinget, åpnet Forskningstorvet på Campus Grimstad.
- Vi hadde hatt plass til flere, men vi er fornøyd siden det er første gang det er forskningstorg på campus. Før har det vært innslag blant annet på Odden-senteret – men vi vil gjerne også vise fram de flotte lokalene UiA holder til i, sier prosjektleder for Forskningsdagene, Kristin Skoglund Robstad
For å frakte byvandrere på lørdagshandel opp til campus og ned til sentrum igjen var City Train innleid – og det var en god del som tøffet av gårde med den.
- Oj! Se på den! Nikolas Stalleland (5 1/2) var akkurat som de voksne forskerne når de kikker i mikroskop: Full av begeistring, undring og nysgjerrighet over hva han så i mikroskopet. Denne gangen var ei lita sjøstjerne i fokus - og en liten børstemark som krøp sakte rundt i skåla. Nikolas konsentrerte seg fullt ut om mikroskopet, og var vanskelig å få ut av labben. Akkurat som professorer som glemmer å gå hjem...
Hands-on på forskningen
400 publikummere er for øvrig et godt resultat på første forsøk – særlig ettersom det var en stor fotballturnering i Grimstad der alle de lokale klubbene deltok, i tillegg til at brannvesenet hadde åpen brannstasjon. Det var nok av lokale familierettede arrangementer, med andre ord.
Standsene fra Bioforsk Øst Landvik, NIVA og flere UiA-miljøer holdt for øvrig meget god kvalitet, og innfridde målsettingen om at publikum skulle kunne se, ta og føle på det forskerne holder på med. Det var alt fra smaksprøver på forskjellige løktyper via børstemark i mikroskop til tv-studio og photoshop-studio. En sjanse til å smake på kaffen i studentkantina var det også.
Sjekk programmet her: - og se gjerne på resten av programmet for Forskningsdagene også:
VELLYD: Instituttstyrer Tore Bråthen fra UiAs Institutt for musikk fylte Campus Grimstad med vakre klanger fra trompeten med tonefølge fra pc'en. Komposisjonene innledet forskerstafetten, der forskere holdt korte foredrag tilrettelagt for interesserte men ikke-faglige publikummere.
Aztekerne i Mexico dyrket grønnsaker på flytende øyer i dammer med fisk i historisk tid, og etterkommerne deres gjør det ennå. Avfallsstoffene fra fiskene gir næring til plantene, som på sin side renser vannet for fisken. Det eneste som må til er at fiskene får noe fiskemat, så ruller næringskjeden.
I tillegg er vanntapet svært lite, det meste av det som blir borte - noen få prosent - forsvinner fra damanleggene gjennom fordamping, forteller forsker Siv Lene Gangenes skar ved Bioforsk Øst i Landvik.
Aztekernes flerbruksdyrking av grønnsaker og fisk i urtidens Mexico nå blir tatt i bruk på Evje, i et eksperiment der småaure - som Otra er alt for full av - blir fisket opp og satt ut i dammer, der det blir satt ut øyer av jord med matplanter på. Kanskje blir det ny næringsvei i Nedre Setesdal - ferdiglaget salat med bleke dyrket i samme dam!
På Campus Grimstad viste forskerne hvordan pilotanlegget på Evje fungerer.
BioForsk viste også fram åtte forskjellige gresstyper. Forskerne der er spydspissser i gressplen-utviklingen. Utstillingen gjorde det også klart for ikke-gressplenentusiaster at det ikke bare er å strø ut noen frø på bakken og håpe det beste lenger. Formål, gresstetthet, veksthøyde, beste variant i forhold til jordsmonn – det er mye som avgjør valget av plenfrø. Forskjellen mellom gressvariantene var til å ta og føle på også – og det var vel derfor nettopp de åtte typene var valgt…
GOLF-GRESS: Johanne Halvorsen fra Kristiansand reiste til Campus Grimstad for å sjekke ut om hun kan tenke seg en framtid som gress-forsker. Naturligvis benyttet hun sjansen til å teste vaskeekte golfgress, spesialtilpasset putting greens. Og sannelig slo hun ikke hole-in-one også... Forsker Siv Lene Gangenes Skar fra Bioforsk Øst Landvik forklarte om både gress og golf.
Børstemarker er viktige for livet i sjøen, fordi de holder sjøbunnen frisk og dermed skaper grunnlag for liv. Det fins minst 350 typer børstemark i Skagerrak – og nå jobber forskere fra flere nordisk universiteter sammen for å kartlegge dem. Samtidig har børstemarkene fått en ny jobb: Nå er de miljøpatruljer – en slags sjøens Blekkulfer som varsler forskerne om sjøens miljøtilstand.
På Forskningstorget viste forskerne fra NIVA fram noen børstemark-varianter. Det var mulig å sjekke børstene i mikroskop også - og mange unge forskerspirer ble åpenbart meget fascinert. Nå gjelder det bare at børstemarkene ikke blir så neddynget av miljøsøppel at de ikke orker mer og forsvinner.
Senter for eHelse var en svært populær attraksjon for mange som fikk målt både blodrtykk og testet seg for sukkersyke. Heldigvis var de aller fleste i sånn tålig form. I tillegg var det mulig å få en guidet tur til sykepleier-laboratoriene. Studentene arbeider nå blant annet med svært avanserte dokker, som faglærerne styrer fra det ene mer sjokkartede anfallet enn det andre. Eller dokka ligger svimeslått med brukne bein eller med hjerneslag - de er så livaktige i forløpet at det er en utrolig opplevelse å se på også, mens studentene jobber så svetten siler for å berge dokkelivet bak glassrutene.
"Musikkteknologi og musikalsk uttrykk - to sider av samme sak?" spurte doktorgradstipendiat Henrik Johannes Brodtkorb ved UiAs Institutt for musikk i sitt foredrag. Han var først ut av seks kortforedrag beregnet på folk uten spesialkunnskaper.
Førstelektor Kåre Mosgren ved UiAs Institutt for IKT var dagens mest populære. Uten ett sekunds pause satt han hele dagen og la inn fjes på forsidene til internasjonale magasiner - og alle modellene fikk med print hjem.
Cover-portrett på Time Magazine er det de færreste 12-åringer som får oppleve - men "President Glenn Barrack Gierstae" erklærer friskt at "Change has come to Grimstad". Time-publisher for anledningen, førstelektor Kåre Mosgren fra UiAs Institutt for IKT, hadde et særdeles bredt redaktøransvar på Forskningstorget, som førstesidetegner på mange av de største internasjonale tidsskriftene.
Og slik ser Time Magazine ut når Glenn Gierstae (12) pryder førstesida.
Plantene flyter på vannet - og suger opp næring med røttene som henger ned i vannet. I den prosessen blir vannet renset, slik at fiskene trives. Og produserer mer avfall som plantene renser og spiser. Det eneste som blir tilført er fiskefôr.
Pensjonert Dømmesmoen-amanuensis Jon Fløistad tok med sin gamle venn fra Sør-Sudan, biskop Paride Taban, til Forskningsdagene. Biskopen var ekstra interessert i flytende grønnsakdyrking i fiskedammer, og får her en kjapp innføring av forsker Siv Lene Gangenes Skar fra Bioforsk Øst i Landvik.
Doktorgradsstudentene har laget postere om temaene i avhandlingene de skriver. De er oppslått i vandregata gjennom Campus Grimstad - og fredag er det ph.d-stafett der 27 doktorgradsstipendiater forteller om avhandlingen sin på fire minutter i amfiet...
"Barnefattigdom" var temaet førstelektor Anne Brita Thorød ved UiAs Institutt for psykososial helse holdt foredrag om.
Mat er et viktig forskningsfelt på flere måter - og så er det godt også. På bioforsk Øst i landviks stand var det smaksprøver på flere typer løk, på jordskokk og flere andre grønnsakvarianter. Og en liten skål med fløtekarameller på hjørnet bak løkene.... Det var jo lørdag!
Kjernepunktet er at løk må mer fram i lyset, mente forsker Ingunn M. Vågen fra Bioforsk Øst i Landvik i sitt foredrag om med tittelen "Løk - Bedre enn det meste og sunnere enn du aner".
Tenkte vi det ikke - filmtriks er bare juks. For eksempel er "blue screen" blitt grønn - se bare her hvor Olav Trannum (4) koser seg i studio på Campus Grimstad. Eller ...
... er fireåringen egentlig på strandferie på Hawaii? Slik ser det i alle fall ut på bildet. Legg merke til ballen - det gjelder å unngå den rette grønnfargen. Tenk hva som ville skje om Olav holdt ballen foran hodet på direkte-tv?
Rådgiver Tonje Sti ved UiAs Institutt for IKT er både skjerpet og klar - men det er ikke så lett å holde en imaginær ball i lufta...
Børstemarkene på sjøbunnen er uhyre viktige for livet i sjøen. Forsker Eivind Oug i NIVA fortalte om noen av de 350 typene børstemark som er identifisert i Skagerrak i foredraget "Flere børstemark i Skagerrak?" Børstemarkene forteller forskerne mye om havets tilstand, selv om de er litt unnselige sånn i det daglige.
Ragnar Aasgaard fra Bergen fikk sjekket blodsukkeret - og med beskjed om at verdiene var perfekte kunne han begi seg ut i den 70-års-feiringen han var kommet til Grimstad for å delta i.
Ballonger hører hjemme på forskningstorg - og det smalt jevnt og trutt inne på campus. Til fortvilelse og glede - og mer jobb for studentene som blåste opp ballonger i et eneste kjør. Men det går fint å hygge seg med ballonger utendørs også, og dette røde eksemplaret fikk kjørt seg i ballvekslingene.
Mange tok muligheten i bruk, og kjørte City Train mellom sentrum og campus - og fikk en fin avveksling fra lørdagshandlingen.
Kommentarer
Universitetet i Agderpost@uia.no
Telefon: +47 38 14 10 00 Fax: +47 38 14 10 01
