Første økt for nytt doktorgradsprogram

 

Kursstarten markerte også åpningen av doktorgradsprogrammet i Religion, etikk og samfunn. Rektor Torunn Lauvdal ønsket alle en god akademisk reise mot doktorgraden, med et lite stikk av misunnelse, fortalte hun:

- Det er en svir å få jobbe, bruke tid på noe som en er interessert i, sa hun.

Dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, Berit Eide Johnsen, var stolt over at doktorgradsprogrammet nå er i gang:

- Dere er et lite fagmiljø, men holder et særdeles høyt tempo, og håpet at programmet blir til berikelse for hele miljøet. - Og så håper jeg jo at det også blir til berikelse i mer pekuniær form, lo hun.

For doktorgradskandidater betyr også klingende mynt i kassa…

 

Hovedansvarlige for opplegg og undervisning er professorene Ole Riis, Paul Leer-Salvesen og LeRon Shults, alle fra Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder.

I forbindelse med oppstarten av doktorgradsprogrammet, arrangerer fagmiljøet seminaret "Å forske mellom himmel og jord" under Forskningsdagene:

Faglig hjemmeside Paul Leer-Salvesen: (Rull ned forbi feilmeldingene, omtrent ett skjermbilde)

Faglig hjemmeside Ole P. Riis:

Blogg-side LeRon Shults:

Se også Fakultet for humaniora og pedagogikk, Institutt for religion, filosofi og historie, doktorgradsutdanninger, ph.d i Religion, etikk og samfunn:

Mer om doktorgradsprogrammet i Religion, etikk og samfunn:

Gud på Sørlandet – mer venn og mindre allmektig? Religion i endring, nye forståelser av religiøse forskjeller og forandringer, og nye endringsbetingelser for religion er ett av instituttets større forskningsprosjekter:

 

Deltakerne ved doktorgradskurset i Vitenskapsteori og metode kommer både fra Institutt for religion, filosofi og historie (Levi Geir Eidhammer, Inger Margrethe Tallaksen), Institutt for pedagogikk (Kari Sundsli, Maryann Jortveit), Fakultet for økonomi og samfunnsfag (Kirsten J Horrigmo), Fakultet for kunstfag (Tormod W Anundsen, Lisbeth Skregelid). I tillegg er det deltakere fra Ansgar Teologiske høgskole, University of Iceland, Sykehuset innlandet, NTNU, Københavns Universitet, Menighetsfakultetet og Sørlandet sykehus HF.

Vitenskapsteori og metode-kurset

- Dette kurset er helt grunnleggende for doktorgradsstudentene, sier koordinator for første samling, professor Paul Leer-Salvesen.

Kurset er lagt opp med tre samlinger – to tredagers og en firedagers – der studentene både har forelesninger og gruppesamlinger, der de diskuterer pensum. Kurset er verdt 15 studiepoeng av doktorgradens i alt 180. De tre koordinatorene blir supplert av andre forelesere, hentet fra UiA. Studentene skal også skrive essays med tematikk hentet fra sentrale temaer i kurset.

Her følger et utdrag av kursbeskrivelsen, for de som lurer på hva doktorgradsstudenter får å bryne seg på:

”Kurset tar sikte på å kombinere teologisk/religionsvitenskapelige innfallsvinkler med samfunnsvitenskapelige. Kurset skal fokusere på emner som gir teologer og andre humanister kunnskaper om empiriske metoder, og gjøre doktorgradsstudenter med samfunnsvitenskapelig bakgrunn mer oppmerksomme på normative implikasjoner i deres forskning, heter det i kursbeskrivelsen. Kurset inneholder drøftinger av:

1. problemformuleringen og dens vitenskapsteoretiske forutsetninger, samt forskningsstrategi og metodologisk design,

2. metodevalget og dets forskningsetiske spørsmål, muligheter for anvendelse av kvalitative og kvantitative metoder, samt

3. prosjektets argumentasjon fram til dets konklusjon, herunder konklusjonens teoretiske integrasjon, samt forholdet mellom beskrivelse og normativ vurdering.

Ulike vitenskapssyn blir presentert i tilknytning til de relevante metodologiske diskusjoner: positivisme, kritisk rasjonalisme, hermeneutikk, kritisk teori, naiv realisme, kritisk realisme, pragmatisme, moderat og radikal konstruksjonisme, postmoderne vitenskapskritikk osv. I tilknytning til disse posisjoner vil en også komme inn på ulike forskningsstrategier: induksjon, deduksjon og abduksjon. Andre temaer er begrepet om årsak og andre forklaringsmåter, samt kriterier for vurdering av forskningskonklusjoner (blant annet om generalisering, validitet og reliabilitet, plausibilitet, sannhetskriterier og bias).

Kurset presenterer praktisk avhandlingsarbeid, som disposisjon, koblinger av teori og empiri, formalia, bruk av IKT-basert dataanalyse m.v.. Det presenterer både kvantitative og kvalitative metode-designs, og demonstrerer bruk av programmer for kvalitativ og kvantitativ analyse. Kurset skisserer muligheter for designs som kombinerer kvalitative og kvantitative metoder. Ut fra doktorgradsprogrammets fokus på kontekstualisering blir det lagt særlig vekt på komparative metoder.

De prinsipielle opplegg på kurset diskuterer forholdet mellom empiriske vitenskaper og eksplisitt normative vitenskaper, herunder metodologisk ateisme og kritikken av den. Forholdet empirisk-beskrivende og normativ-vurderende vitenskapspraksis drøftes, samt forutsetninger for empiriske og normative konklusjoner. Det inngår også diskusjoner av forskningsetikk og refleksjoner over vitenskapens institusjonelle kontekst.”

Lykke til.

Kommentarer