Doktorgrad på korsang

Anne Haugland Balsnes er knyttet til Institutt for musikk ved UiAs Fakultet for kunstfag i doktorgradsarbeidet og i undervisningsstilling. Flere kolleger overvar disputasen – og var formodentlig hjertelig til stede også under feiringen av den nyslåtte doktoren.

Fellesskap ved UiA

- Ved UiA har jeg hatt spesielt stor glede av fellesskapet med de andre stipendiatene på kunstfag – Knut Tønsberg - som disputerte i fjor, Per Elias Drabløs, Tormod W. Anundsen, Merete Elnan og Siemke Böhnisch. Vi har forsøkt å holde sammen og backe hverandre selv om vi alle har vært tilknyttet program ved andre institusjoner, sier den ferske doktoren.

- I tillegg har det betydd mye for meg å bli inkludert i det tverrfaglige forskningsprosjektet “Gud på Sørlandet” ledet av Pål Repstad og Paul Leer Salvesen. I mangel av et “ordentlig” forskningsmiljø på kunstfag, siden vi ikke hadde noe eget doktorgradsprogram da jeg startet, var det vanskelig å bli fullt ivaretatt internt – noe som sikkert er blitt mye bedre for de som nå går på ph.d.-program i musikk ved UiA - var det flott å bli invitert til samlinger og skriveprosjekter i miljøet på Institutt for religion, filosofi og historie, sier Anne Haugland Balsnes.

Disputasen foregikk ved Norges musikkhøgskole, ettersom UiAs eget doktorgradsprogram i rytmisk musikk ikke var startet da doktoranden startet på sin stipendiatperiode. Hun er for øvrig nå ansatt ved Ansgar teologiske høgskole i Kristiansand.

Doktorgradsavhandlingen er finansiert med et treårig stipend fra Sørlandets kompetansefond.

200.000 synger i amatørkor

Sang og korsang er aktuelle fenomener i vår tid, blant annet omhandler mange filmer og TV-serier temaet på ulike måter. Heftig og begeistret, Så som i himmelen, Beat for beat, Idol og Det store korslaget er bare noen av flere eksempler.

Mer enn 200 000 voksne nordmenn synger i kor, og nettopp deltakelse i amatørkor er tema for undersøkelsen som ligger til grunn for avhandlingen til Balsnes.

Formålet var å øke bevisstheten omkring og forståelsen av hva slags institusjon et lokalt kor er og hva deltakelse i et slikt kor kan innebære. Studien møter behovet for forskning på voksne amatørers musikkutøving samt læring utenfor tradisjonelle musikkinstitusjoner.

Casestudie fra Søgne

En casestudie ble gjennomført i koret Belcanto som har tilholdssted i sørlandskommunen Søgne. Gjennom et teoretisk rammeverk basert hovedsakelig på situert læringsteori og mer spesifikt teori om praksisfellesskap, men også ved hjelp av antropologiske og sosiologiske perspektiver, fokuserer studien på samspillet mellom de musikalske og sosiale aspektene ved korpraksisen og på hvordan deltakelsen i koret bidrar til medlemmenes læring og identitetsarbeid.

I studien analyseres ulike aspekter ved den lokale korpraksisen som alle preges både av disharmoni og harmoni; den lokale tilknytningen, det sosiale samspillet og den musikalske samhandlingen. Studien viser hvordan læring og utvikling på ulike områder er en av hovedimplikasjonene ved amatørkordeltakelse, noe som igjen kan føre til økt livskvalitet.

I avhandlingen pekes det på det lokale koret som en mangefasettert institusjon hvor ulike elementer interagerer og hvor balansen mellom disse er avgjørende for korets eksistens og fremgang. Betydningen av å anlegge et helhetlig og kontekstuelt perspektiv i møte med en slik korpraksis fremheves.

Mer om doktorgradsprosjektet:

Disputasfakta

Opponenter ved disputasen:

Universitetslektor Eva Sæther, Musikhøgskolan i Malmø, Lunds Universitet

Professor Jan Sverre Knudsen, Høgskolen i Oslo

Leder av kommisjonen: Professor Geir Johansen, Norges musikkhøgskole

Leder av disputas: Professor Siw Graabræk Nielsen, Norges musikkhøgskole

Prøveforelesningen ble også holdt fredag 27. november og hadde som oppgitt emne ”Diskuter hvordan teori om læring som deltakelse i praksisfellesskap kan bidra tilforståelse av undervisning og læring i institusjonalisert musikkopplæring i grunnskolen, kulturskolen, videregående opplæring eller høyere utdanning.”

Kommentarer