Doktorgrad på hjemmebasert omsorg

Tittelen på avhandlingen er "Compensatory care. Cross-sectional studies among older home-living care-dependent individuals in southern Norway".

Bjørg Dale disputerte ved Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, Universitetet i Oslo, men hun har arbeidet ved UiAs Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Fakultet for helse- og idrettsfag.

UiA har finansiert det meste av doktorgradsarbeidet gjennom tilrettelagt forskningstid. I tillegg har Dale fått forskningsstipend fra Norsk Sykepleierforbund.

Intervjuet 242 hjemmesykepleiebrukere

Ved økende alder blir helsen som regel dårligere, og det sosiale nettverket tynnes ut. Når en persons egenomsorgskrav blir større enn egenomsorgsevnen vil kompenserende omsorg (uformell og/eller formell) ofte være nødvendig.

I denne undersøkelsen inkluderte formell omsorg hovedsakelig hjemmesykepleie og hjemmehjelp, og uformell omsorg ble gitt av ektefelle, familie eller andre. Totalt 242 personer i Agder som var 75 år eller eldre ble intervjuet i sitt eget hjem. Alle mottok hjemmesykepleie.

Arbeidsdeling

Dales avhandling viser at fysisk, psykisk og sosial funksjonsevne i utvalget var god. Likevel mottok deltagerne et betydelig omfang av formell og uformell omsorg, og omsorgsgiverne så ut til å utfylle hverandre.

Personlige omsorgsoppgaver, som ivaretakelse av personlig hygiene og påkledning, ble hovedsakelig ivaretatt av formelle omsorgsgivere. Uformelle omsorgsgivere, hovedsakelig ektefelle/partner og barn/svigerbarn, utførte mest praktiske oppgaver som klesvask, handling, småreparasjoner, hagearbeid og snømåking.

Fysisk funksjonsevne

Fysisk funksjonsevne og opplevelse av sosial støtte hadde klar sammenheng med mottak av hjemmesykepleie og familieomsorg, mens psykisk helse i dette utvalget viste seg å ikke ha sammenheng med noen type kompenserende omsorg.

Tilgangen på ulike typer sosialt nettverk var god. De fleste av pasientene var fornøyd med hjemmesykepleien, men bedre kontinuitet og informasjon om kommunens tjenestetilbud var et savn. De fleste var også komfortable med å motta familiehjelp.

Resultatene tyder på at fordelingen av omsorgsoppgaver mellom det formelle og uformelle hjelpeapparatet fungerte hensiktsmessig.

Utfordringer knyttet til en forventet økning i antall omsorgstrengende eldre understreker viktigheten av at sykepleiere i hjemmebasert omsorg utnytter tilgjengelige ressurser best mulig, og at de samarbeider tett med den eldres familie og annet uformelt nettverk.

Disputasfakta

Bedømmelseskomité:

Førsteamanuenis Stig Karlsson, Institutionen för omvårdnad, Umeå universitet

Professor Tor Inge Romøren, Senter for omsorgsforskning, Høgskolen i Gjøvik

Ph.d. Ingun Ulstein, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Leder av disputas: Førsteamanuensis Solveig Hauge, Seksjon for sykepleievitenskap, UiO

Veileder: Professor Olle Söderhamn, Institutt for helse- og sykepleievitenskap / Senter for omsorgsforskning, Universitetet i Agder

Prøveforelesningen ble holdt torsdag 26. november over oppgitt tema: ”Forskning med gamle og syke mennesker og deres pårørende som informanter: Hva sier faglitteraturen om utvalgs- og reliabilitetsproblemene, og hva kan gjøres for å redusere dem?”

Kommentarer