Djupedal: Midtveisevaluering av kvalitetsreformen

Kunnskapsministeren innledet for øvrig med å konstatere at han var fullstendig klar over at NOKUT har HiAs universitetssøknad til behandling i tirsdagens styremøte – men ville ikke gi noen kommentar over hodet til den saken ut over at søknaden vil få forsvarlig saksbehandling når den ankommer Kunnskapsdepartementet.

 

Forbereder stortingsmelding

Bakgrunnen for møtet på HiA er at Kunnskapsdepartementet forbereder en stortingsmelding om Kvalitetsreformen i høst, fem år etter at Stortinget vedtok den. Djupedal holder møter ved fem utdanningsinstitusjoner landet rundt for å høre synspunkter på hvordan reformen er blitt.

 

Se også invitasjonen til møtet:

 

- Jeg har inntrykk av at det er gjort mye godt arbeid i forbindelse med Kvalitetsreformen. Det vi skal gjøre nå er mer snakk om å justere kursen og legge til rette for endring over tid enn en full omveltning, sa Djupedal – og konstaterte at på norsk vis er stortingsmeldingen heller en form for midtveisevaluering.

 

- I en lik evaluering er det viktig å høre studentenes og lærernes erfaringer og ønsker om endringer – mens vi fortsetter implementeringen av endringer og evaluerer dem fortløpende.

 

En del av Kvalitetsreformen ligger uansett fast, så som gradssystemet og andre ting som er tett knyttet til Bologna-prosessen, konstaterte statsråden.

 

Bedre studiekvalitet

Intensjonen med Kvalitetsreformen var blant annet at studentene skulle få tettere oppfølging, og at studiekvaliteten skulle få et løft.

 

- Vi vet at studentene jobber 30 timer i uka med studiene, det tilsvarer fire-dagers uke. Samtidig vet vi at de jobber mer ved siden av, og at studentorganisasjonene sier at årsaken er at studiestøtten er for liten. Da kvalitetsreformen ble innført økte basisstøtten med tusen kroner i måneden – noe som ikke ga utslag i mindre jobbing da reformen ble innført. Heltidsstudenten er et politisk mål, men det kunne være spennende å finne ut hvor høy basisstøtten må være for å nå målet, sa Djupedal.

 

Internasjonalisering opptar også statsråden – som nettopp er kommet hjem etter en uke i India. Der fikk han servert en viktig problemstilling i klartekst: Utveksling er vel og bra – men hva har vi igjen for å gjøre utveksling med dere, ble Djupedal spurt på institusjoner han besøkte.

 

- Det er noe å tenke på ved all utveksling: Vi må huske at det er to parter slik at vi må ha toveis gevinst. Målet med utveksling er at vi skal bedre kvaliteten ved våre utdanningsinstitusjoner, sa kunnskapsministeren – og da er det ikke unaturlig å tenke seg at de som vil utveksle studenter eller forskere med oss tenker på samme måte.

 

Tid til forskning: Tilbakemeldingene til departementet har ikke minst handlet om forskning, ikke minst muligheten til sammenhengende tid til forskning, sa Djupedal.

 

- Vi har flere indikatorer som peker riktig vei, selv om mange mener at forskingen er kommet mer i skvis etter Kvalitetsreformen. Det handler særlig om sammenhengende tid til faglig fordypning og refleksjon, ifølge evalueringsrapportene. Men dette er også institusjonenes ansvar, sa Øystein Djupedal, og minnet om at Kvalitetsreformen ga institusjonene videre fullmakter til å organisere seg.

 

 

Hovedinnlegg 1:

Påtroppende viserektor og nåværende studieleder ved Institutt for nordisk og mediefag, professor Marit Aamodt Nielsen: Se innlegget her:

Hovedinnlegg 2:

Avtroppende leder av Studentorganisasjonen i Agder (STA), Fredrik R. Andresen: Se innlegget her:

Hovedinnlegg 3:

Dosent Anne Berit Fuglestad fra Fakultet for realfag, Institutt for matematikkdidaktikk:

Innlegg fra salen:

 

Professor Arild Sæther, Fakultet for økonomi og samfunnsfag:

 

- Studentene jobber mer og studerer mindre. De nordiske studentene har langt høyere levestandard enn noen andre lands studenter. Men heltidsstudenten må tilbake! Annet poeng: Evalueringene sier lite: I fjor fikk jeg elendig evaluering mens studentene fikk gode resultater, i år fikk jeg overstrømmende evaluering mens studentene fikk elendige resultater. Et tredje poeng er at det faglige demokratiet er avskaffet – og den faglige innflytelsen er forsvunnet, mente Sæther.

 

Professor em. Aasulv Lande – Lunds universitet i Sverige – slo fast at debatten rundt kvalitetsreformen er svært lik problemstillingene i svenske debatten, bare nyanser skiller.

 

- Er det et problem? Blir det for likt – forsvinner originaliteten og kreativiteten? På den annen side – rett etter at jeg kom til Lund i 1994 fikk jeg en student som hadde studert i to år i Danmark. I Sverige fikk han godkjent fem ukers studier, sa Lande – og etterlyste tre dimensjoner i debatten: Likestilling, bærekraftig utvikling og internasjonalisering – i det siste etterlyste han en parallell til det svenske Star-systemet, som er en database der svenske studenter legger inn sine erfaringer fra utenlandsopphold ved universiteter og høyskoler.

 

Dekan Birte Simonsen fra Fakultet for pedagogikk lurte på når hun ville få se et rødgrønt skjær over utdanningspolitikken. Foreløpig er det mest nyliberalistiske trekk fra Bologna, der det meste foregår i business-terminologi.

 

- Kan vi ikke sette et eget stempel på utdanningspolitikken, og legge inn et rødgrønt gir? Spurte Simonsen.

 

- Det globale perspektivet er et rødgrønt grep, Bologna gjør det mulig for våre studenter å reise ut og andre kan komme inn, sa statsråden – og pekte på at samtalen nå dreier seg i stor grad om å forbedre et system det er stor enighet om.

 

- Danningsperspektivet – å vokse som menneske – ligger oss tett på hjertet. Innspill om at tidsbruken er så tett knyttet til eksamener og regulert arbeid at det ikke er tid til refleksjon tar vi med. Jeg ser poenget, erklærte kunnskapsministeren.

 

Professor Arne Olav Øyhus fra Utviklingsstudiet ved Fakultet for økonomi og samfunnsfag mener at noe har skjedd i balansen mellom rettigheter og plikter.

 

- Studentene lever nå i et rettighetssamfunn, mens lærerne lever i et pliktsamfunn. Kvalitetsreformen gjør det ikke tydelig nok for studentene at de også har plikter, mener professoren.

 

- Vi tar med oss synspunktene i arbeidet, sa Øystein Djupedal i tilsvarsrunden.

 

- Hvor blir det av ressursene til forskning, spurte førstelektor Norvald Nilsen fra Fakultet for kunstdag og hovedtillitsvalgt for NTL ved HiA.

 

- Hvorfor er det så viktig med forskningsbasert undervisning ved de gamle universitetene – og ikke ved de nye universitetene og høgskolene? Spurte Nilsen.

 

Førsteamanuensis Kristin Dale fra Fakultet for økonomi og samfunnsfag tror Øystein Djupedal vil bli kritisert i ettertid for å satse for lite på forskning.

 

- Du må prioritere stipendiatstillinger høyere, det er viktig ikke minst for å rekruttere kvinner. Vi trenger en pool av folk med doktorgrad. Om du ikke går for flere stipendiatstillinger må du se på andre måter for å finansiere doktorgrader. En annen ting er at vi trenger bedre løsninger for å finansiere små tiltak for enkeltforskere – Forskningsrådet er mest opptatt av store satsninger så småprosjektene forsvinner.

 

- En annen ting er lengden på semestrene, det er en ulempe at undervisningen strekkes ut. Etter at de nå er trukket to uker ut både høst og sommer blir det for dårlig tid til for eksempel nasjonale fagkonferanser, og studentene får ikke sommerferie når arbeidsgiverne ønsker at de jobber i åtte uker, sa Dale – og avsluttet med at erfaringer fra flere fakulteter viser at forkunnskapene i matematikk er for dårlige generelt når studentene kommer til høyere utdanning.

 

- Du må sette inn et støt for å gi drahjelp i matte, ga Kristin Dale i oppgave til kunnskapsministeren.

 

- Noen budsjettlekkasje får du ikke, men så mye kan jeg si at det er aldri brukt så mye penger på forskning som i år, parerte Djupedal i oppsummeringsrunden.

 

Med hensyn til stipendiater er målene Stortinget nå har satt nesten innfridd. Til våren kommer det en stortingsmelding om forskerrekruttering der stipendiater inngår, og det er en viktig bit i å nå målene vi har satt oss, sa kunnskapsministeren, og viste til ferske rapporter fra NIFU-STEP.

 

Se NIFU-STEP om forskerrekruttering:

Se NIFU-STEP om yrkeskarrieren til folk med doktorgrad:

 

Studiedirektør Bjørn J. Monstad slo fast at det er stor enighet blant hans kolleger om at kvalitetssikringssystemene – som var tenkt som et instrument for å motivere for læring, i stedet er blitt et regelsett med vekt på kvantitativ rapportering – som på toppen av det hele sliter med lav svarprosent.

 

Kvalitetssikringssystemene fungerer ikke etter intensjonen, med andre ord.

 

- Svært interessant, et viktig innspill, kommenterte statsråden etterpå.

 

Førsteamanuensis Rolf Romøren fra Institutt for nordisk og mediefag, Fakultet for humanistiske fag, lurte på mastergradsstudier i lærerutdanningen.

 

- Det er vanskelig å få lærerjobb med mastergrad. Spørsmålet er hvordan forholdet til masterkompetanse er blant de som tilsetter lærere, sa Romøren.

 

Student Julie Nilsen, tillitsvalgt og tidligere studentrepresentant i HiAs styre, fortalte at lærere med mastergrad blir for dyre for skolene, og viste til Vestfold, der en nå er i gang med lærerutdanning som skiller mellom barne- og ungdomsskole.

 

- En annen ting er at det er svært stor forskjell på modulene – enkelte er veldig arbeidskrevende, med mye undervisning og tung lesning, mens andre moduler kan en komme seg gjennom med bare å lese ei helg. Det samme med studiene – ulike studier stiller veldig ulike krav til studentene - noen for små mens andre blir i tyngste laget., mente Julie Nilsen.

 

Ekstern sensur bør brukes, det er svært uheldig at ekstern sensur ikke brukes, blant annet fordi en da ikke får jevnere nasjonale normer i fagene – og det er viktig for kvaliteten i utdanningene.

 

- Og så er det en ting til: Har arbeidslivet bruk for alle de forskjellige mastergradene? Noen kommer ut fra studiene og så er det ikke relevant arbeid å få, sa Julie Nilsen.

 

- Gode innspill

Kunnskapsminister Øystein Djupedal konstaterte at han hadde fått mange gode innspill på HiA, meninger og problemstillinger som departementet absolutt vil ta med seg i det videre arbeidet.

 

- Lærerutdanningene vil ikke bli direkte berørt av kvalitetsreformarbeidet som nå er i gang. Evalueringene NOKUT gjorde i fjor vil ikke munne ut i en NOU, men arbeidet med å gjøre lærerutdanningene bedre fortsetter. Fem ressurspersoner fra hele landet er bedt om å gi innspill direkte, blant dem er skolesjefen (Marie Føreland) i Kristiansand. Dessuten skal naturligvis organisasjonene uttale seg, sa Djupedal.

 

Slutt for allmennlæreren

- Jeg tror allmennlærerens tid er over, derfor har vi gitt grønt lys for forsøk i lærerutdanningene på Notodden og i Vestfold. I tillegg er det satt i gang fem-årig masterstudie i lærerutdanningen i Trondheim og Oslo, og det har jeg stor tro på selv om de første ikke er ferdige ennå, sa kunnskapsministeren.

 

Men første punkt er å se på innholdet i lærerutdanningen før større grep tas:

 

- Kan vi ikke fylle tre år med godt innhold vil det være meningsløst å legge på to år til uten innhold, gliste Djupedal, og slo fast at departementet blant annet ser på Finland og lærerutdanningen der, som har et svært positivt rykte, før han minnet om at det er lov å ta grep selv også:

 

- NOKUTs evalueringspanel understreker institusjonenes eget ansvar, så det er bare å sette i gang selv, sa statsråden.

Kommentarer