Disputerer i pedagogikk om digitale læremidler

 

Universitetslektor Ilmi Willbergh var doktorgradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Fakultet for humaniora og pedagogikk fra 2004 til i år. Her tilhører hun forskningsgruppen Pedagogisk bruk av kunnskapsteknologi.

I stipendiatperioden var hun finansiert av Sørlandets kompetansefond.

Hovedveileder har vært professor Stefan T. Hopman, Universität Wien - tidligere professor ved daværende Høgskolen i Agder, mens professor Hansjörg Hohr ved Pedagogisk institutt, NTNU og professor Berit Karseth ved Pedagogisk forskinigsinstitutt, UiO har vært sideveiledere.

NTNUs melding om disputasen:

Sammendrag av PhD-avhandlingen ”Mimesis, didaktikk og digitale læremidler” av Ilmi Willbergh

I avhandlingen ”Mimesis, didaktikk og digitale læremidler” skapes et nytt perspektiv på hvordan undervisning handler om at læreren viser fram noe, eller forteller om noe, med det formål at det skal oppleves meningsfylt for eleven. Dette perspektivet kalles mimetisk didaktikk.

Avhandlingen viser hvordan det er store likheter mellom diktning og undervisning: Begge kommunikasjonsformer dreier seg om å skape visse forestillinger hos den andre parten ved hjelp av konkrete uttrykk, som tale, skrift, gjenstander, bilder og andre medier.

Gjennom å arbeide med problemstillingen ”Hvordan kan digitale læremidler bidra til elevens danning i undervisningssammenheng?” etablerer avhandlingen et perspektiv som forskningen på digitale læremidler hittil kan sies å ha oversett, nemlig å gi selve framvisningen av det digitale i undervisningen, et egnet begrepsapparat for utforskning.

Avhandlingens konklusjon formuleres slik:Digitale læremidler kan bidra til danning i undervisningssammenheng, hvis læreren i sin iscenesettelse av noe som er meningsfylt for eleven, tar aktive grep om følgende to forhold: 1. Tar de digitale medienes estetikk, appell til sansene, på alvor. 2. Evner å sette begrensninger for, eller ramme inn, det som vises fram.

Etterlikninger

I avhandlingen betraktes læremidler som etterlikninger, ved å gjøre bruk av mimesisbegrepet (gr. etterlikning), som oppsto i Antikkens Hellas 500-400 f. Kr.

Etterlikninger er noe som står for, eller representerer, noe annet. Relevansen til allmenn didaktikk ligger i det at den i sitt vesen er framvisende. Når læreren plukker en blomst i veikanten, og senere viser den fram i biologitimen, får blomsten en ny betydning: Den blir vist fram som illustrasjon og den representerer kunnskap. Mimesisbegrepet brukes til å løfte fram at blomsten får sin betydning idet undervisningen pågår. Blomstens betydning skapes her og nå i klasserommet, av lærer og elevers samarbeid om tolkning. Og kjernen i den mimetiske didaktikken er estetikken ved det som vises fram, hvordan blomsten gjennom sin sanseappell anskueliggjør noe som er meningsfylt for eleven. Hva skjer så når PC-en blir vist fram i undervisning? Dette er tema for avhandlingens del III, som representerer en anvendelse av den teorien som skapes i de to foregående delene, der del I handler om mimesisbegrepet og del II om didaktikk.

Avhandlingens fundament

Metoden for avhandlingen er hermeneutisk drøfting og sammenlikning av begrepers, teoriers og teksters betydning. Kildene til analysen finnes i teoriene: Filosofiske tekster om mimesisbegrepet, allmenndidaktisk teori om utvelgelse og organisering av undervisningsinnhold og relevante begreper om digitale medier. Det teoretiske fundamentet for den mimetiske didaktikken er det aristotelisk-ricoeurske mimesisbegrepet, Wolfgang Klafkis didaktiske analyse og medieestetikk i tradisjonen fra Marshall McLuhan.

Disputasfakta:

Prøveforelesning holdes torsdag 28. august kl. 10:15.

Oppgitt emne: Drøft eksempler på forskning på digitale læremidler i klasserom".

Disputas holdes torsdag 28. august kl. 13:15.

Prøveforelesning og disputas er åpne for interesserte, og holdes i Auditorium 3, bygg 2, nivå 3 på Universitetssenteret på Dragvoll i Trondheim.

NTNUs Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse har oppnevnt følgande komité til å vurdere avhandlingen:

 

Professor Emeritus Bjørg Brandtzæg Gundem, Universitetet i Oslo

Professor Karsten Schnack, Institut for Curriculum forskning, Universitetet i København

Professor Magnus Haavelsrud, Pedagogisk institutt, NTNU

 

Professor Magnus Haavelsrud har administrert komiteens arbeid.

 

Summary of the PhD-thesis ”Mimesis, didaktikk og digitale læremidler”

In the thesis ”Mimesis, Didaktik and digital media” a new perspective on teaching as matter of how the teacher presents knowledge in class, with the purpose of making it meaningful to the pupils, is established. This new perspective is called mimetic Didaktik. The thesis shows how there are strong similarities between poetics and teaching: Both forms of communication strive to create certain imaginings in the receiver, using concrete expressions, like speech, writing, images, objects and other media. By asking, “How can digital media contribute to the pupil’s Bildung in teaching?” the thesis establishes a new perspective in the research field of digital media in teaching. This is done by giving the teacher’s “showing or telling” a new set of concepts. The thesis concludes that digital media can contribute to the pupil’s Bildung in teaching, if the teacher in her showing or telling: 1. takes digital media’s esthetics and appeal to the senses seriously, and 2. is able to restrain or frame what is told or shown.

The thesis treats learning materials as imitations, using the Greek concept of mimesis (Ancient Greece, 500-400 BC). Imitations stand for, or represent, something else. The relevance to Didaktik is that Didaktik also is referential. When the teacher picks a flower in the meadow and shows it to the pupils in biology class, the flower is given a new meaning: It is used as an illustration and it represents knowledge. The concept of mimesis is further used to highlight that the meaning of the flower in teaching is created here and now, by the interpretive cooperation of teacher and pupils. The core of mimetic Didaktik is the esthetics of what is shown, how the flower with it’s appeal to our senses makes it possible for the pupil to perceive something meaningful (anskueliggjøring in Norwegian/Anschauung in German). So what happens when the computer is presented in teaching? This is the central matter in part III of the thesis, using the theory established in the first two parts, where part I is about the concept of mimesis, and part II is about Didaktik.

The method of the thesis is hermeneutic discussion and comparison of the meaning of concepts, theories and texts. It’s sources are philosophic texts on the concept of mimesis, Didaktik theory (German Allgemeine Didaktik) and relevant concepts on digital media. The theoretical basis of mimetic Didaktik is the Aristotelian-Ricoeurian concept of mimesis, Didaktik Analysis by Wolfgang Klafki and media esthetics in the tradition of Marshall McLuhan.

Kommentarer