Årstein Justnes disputerer fredag

Avhandlingen heter "The Time of Salvation: An Analysis of 4QApocryphon of Daniel (4Q246), 4QMessianic Apocalypse (4Q521 2) and 4QTime of Righteousness (4Q215a)". Disputasen foregår i Auditorium 1 ved Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo kl. 10:15.

Prøveforelesningene skjer samme sted torsdag 29. november fra klokken 16:15.

De ordinære opponenter er professor dr. Martin G. Abegg jr., Langley, Canada (førsteopponent), - se også Dead Sea Scrolls Exhibition i San Diego) og privatdozent dr. Annette Steudel, Göttingen (annenopponent).

Professor dr. theol. Karl Olav Sandnes er tredje medlem i bedømmelseskomiteen.

Disputasen ledes av rektor ved Menighetsfakultretet, professor Vidar L. Haanes.

Årstein Justnes er førstelektor og instituttleder ved Institutt for religion, filosofi og historie, Fakultet for humaniora og pedagogikk.

Her er forresten kandidatens bloggside, der humor er mer fremtredende enn i avhandlingen, vil vi tro, men faget er godt ivaretatt.

Avhandlingen:

(Kandidatens egen kortversjon: Les hele sammendraget her - men vær obs på at den norske teksten ligger rett under den edngelske. Bare rull ned siden.)

I år er det 60 år siden beduiner fant de første Dødehavsrullene. Mellom 1947 og 1956 fant beduiner og arkeologer 11 huler i nærheten av stedet Qumran, som ligger ved nordvestbredden av Dødehavet. I 1952 ble Hule 4 oppdaget, som på mange måter er den rikeste av Qumran-hulene. Både forskere og andre måtte imidlertid vente mer enn 40 år før alle tekstene fra denne hulen ble offentliggjort.
Tekstene som denne avhandlingen tar for seg, 4Q246 (4QApocryphon of Daniel ar), 4Q521 (4QMessianic Apocalypse), and 4Q215a (4QTime of Righteousness), er blant disse ”nyere” tekstene fra hule 4 som er blitt publisert i nyere tid: 4Q246 ble utgitt i 1996, 4Q521 i 1998, og 4Q215a i 2000, i den offisielle serien Discoveries in the Judaean Desert.

4Q246 er skrevet på arameisk, mens 4Q521 og 4Q215a er skrevet på hebraisk. Alle de tre tekstene er eskatologiske og omhandler frelsestiden. To av tekstene, 4Q246 og 4Q521, er blant de mest debatterte fra Qumran, hovedsaklig fordi de er antatt å ha signifikante og substansielle paralleller til tekster i Det nye testamente.

Avhandlingens hovedsikte er å analysere de tre tekstene i detalj. Mer substansielt søkes det å (1) presentere forbedrede tekstutgaver til hver av tekstene, med nye lesninger, (2) gjennomgå kritisk og evaluere forskeres forsøk på å restaurere tekstenes fragmentariske deler, og (3) å skrive detaljerte kommentarer til hver av tekstene. På grunnlag av denne inngående behandlingen av tekstene, blir bildene av frelsestiden som de presenterer, sammenlignet i en syntetisk del.

Avhandlingen består av fem kapitler samt en generell bibliografi: 1. Introduction, 2. 4QApocryphon of Daniel ar (4Q246), 3. 4QMessianic Apocalypse (4Q521 2 ii-iii), 4. 4QTime of Righteousness (4Q215a), og 5. Comparison and Synthesis: The Time of Salvation.

I en viss motsetning til hvordan mange Qumran-forskere arbeider eksegetisk, understreker avhandlingen at eksegese av fragmentariske tekster primært må være basert på den bevarte teksten og ikke på en dels eller fullstendig restaurert tekst . Siden de aller fleste forsøk på å restaurere tekster er mer eller mindre kvalifiserte gjetninger, bør forsøk på å restaurere en tekst springe ut av eksegesen snarere enn å være dens objekt. Det understrekes også at når man arbeider med fragmentariske tekster, er én av de viktigste oppgavene for fortolkeren å skape relevante fortolkningskontekster som fragmentene kan leses i lys av. Det må eksempelvis ikke forutsettes a priori at en Qumran-tekst forstås best i lys av andre tekster funnet i Qumran.

Avhandlingen gir en rekke nye bidrag til forskningen og diskusjonene rundt tekstene:
- På basis av inngående undersøkelser av originalfragmentene og fotoer av tekstene, foreslås en rekke nye lesninger til alle tekstene. Det foreslås at 4Q215a består av 6 fragmenter (Torleif Elgvin/Årstein Justnes, 2004), og ikke fire som forutsatt av de offisielle utgiverne, og det argumenteres videre for at fragmentet 4Q521 2 ii har bevart rester av 16 linjer, og ikke 15 linjer som forutsatt av den offisielle utgiver Émile Puech.
- Mer enn de fleste andre bidrag understreker avhandlingen de tre tekstenes grunnleggende poetiske karakter.
- I motsetning til en klar tendens i nåtidig forskning på 4Q246, argumenteres det, hovedsakelig gjennom en analyse av første del av teksten, for at Guds sønn-skikkelsen som nevnes i 4Q246 2:1, er en ond figur. Mens Puech regner Danielsboken og 4Q246 som noenlunde samtidige, hevdes det at 4Q246 forutsetter og bygger på Danielsboken. Det understrekes at Guds folks herredømme i 2:4-9 er tegnet i kontrast til måten Antiokus Epifanes IV sitt herredømme beskrives på, i Dan 7.
- Mot Puech hevdes det at den såkalte Messianske Apokalypse (4Q521) verken er messiansk, apokalyptisk eller av essensk opprinnelse. Mer konkret presenterer kapitelet om 4Q521 en ny fortolkning av “den salvede” i 4Q521 2 ii 1 og en ny forståelse av den syntaktiske funksjonen til linjene 4Q521 2 ii 4-8. Hans Kvalbein’s i noen grad neglisjerte metaforiske forståelse av ”underne” i 4Q521 2 ii evalueres inngående og utvikles videre.
- I overensstemmelse med nyere forskning på 4Q215a, argumenterer avhandlingen for at 4Q215a er en presekterisk komposisjon som må dateres i det andre århundre fvt. Kapittelet om 4Q215a er trolig den første fullstendige eksegetiske behandlingen av denne teksten. I denne eksegetiske behandlingen er det særlig grunn til å merke seg de nære parallellene som påvises mellom 4Q215a og tekster fra 1Enok, 4QInstruction, 1Q/4QMysteries og 1QS 3:13-4:26.

Frelsestiden. Beskrivelsene av frelsestiden i de tre tekstene består i hovedsak av bilder og språk fra Den hebraiske bibel. Kun unntaksvis finner vi nye forestillinger og bilder som vi ikke kjenner fra skriftene. Alle de tre tekstene presenterer imidlertid nye kombinasjoner av eldre materiale, og det er i disse nye kombinasjonene at vi møter kreativiteten til forfatterne og miljøene deres.

Hovedfunksjonen til disse beskrivelsene av frelsestiden er å lede leserne og tilhørerne tilbake til bildene av frelsestiden som beskrives i profetene. Mer enn å lage nye bilder, aktiverer forfatterne eldre og velkjente bilder og viser tilbake til disse. Og mer enn å konstruere nye forestillinger, kombinerer de og utvikler eldre forestillinger.

Kommentarer