Årsmøte i Agder Vitenskapsakademi

Agder Vitenskapsakademi avholdt 30. oktober årsmøte i Klubben Selskapslokaler i Kristiansand. 60 akademimedlemmer og gjester fra inn- og utland deltok på møtet og på årsfesten etterpå.

AKADEMISKE PRISVINNERE: Tidligere førstekonservator ved Norsk Folkemuseum, Aagot Noss (til venstre) fikk populærvitenskapelig pris og professor Unni Langås ved UiA fikk forskningspris - begge finansiert av Sørlandets kompetansefond. Preses i Agder Vitenskapsakademi, professor Ernst Håkon Jahr, delte ut prisene. Foto: Olav Breen

AKADEMISKE PRISVINNERE: Tidligere førstekonservator ved Norsk Folkemuseum, Aagot Noss (til venstre) fikk populærvitenskapelig pris og professor Unni Langås ved UiA fikk forskningspris - begge finansiert av Sørlandets kompetansefond. Preses i Agder Vitenskapsakademi, professor Ernst Håkon Jahr, delte ut prisene. Foto: Olav Breen

Som alltid ved akademiets årsmøter var nærings- og samfunnsliv, kultursektor og offentlig forvaltning godt representert blant gjestene. Stortingsrepresentantene Kari Henriksen (Ap, Vest-Agder) og Svein Harberg (H, Aust-Agder) var også gjester under årsmøtet.

Årsmøtet

Preses, professor Ernst Håkon Jahr, kunne ønske 18 nye medlemmer velkommen til akademiet: åtte fra utlandet, seks fra Agder og fire fra resten av landet. Av disse var åtte til stede og mottok sine medlemsdiplomer: Elisabet Haakedal (UiA), Henny Fiskå Hägg (UiA), Dag Gjerløw Aasland (UiA), Michael Rauhut (UiA), Lennart Elmevik (Uppsala), Bronislaw Marciniak (Poznan), Lars-Erik Edlund (Umeå) og Catharina Stenqvist (Lund). Professor Stenqvist holdt tale på vegne av de nye medlemmene. Med de nye medlemmene har akademiet nå 202 medlemmer. Les professor Stenqvists tale:

TALTE FRA DE NYE: Professor Catharina Stenqvist fra Universitetet i Lund.talte på vegne av de nye medlemmene i Agder Vitenskapsakademi. Akademiet har nå 202 medlemmer. Foto: Olav Breen

TALTE FRA DE NYE: Professor Catharina Stenqvist fra Universitetet i Lund.talte på vegne av de nye medlemmene i Agder Vitenskapsakademi. Akademiet har nå 202 medlemmer. Foto: Olav Breen

Preses presenterte akademiets årsmelding for 2008, og rapporterte fra aktiviteten hittil i 2009. Han meldte at virksomheten – som i alle år etter at Agder Akademi ble reetablert som vitenskapsakademi i 2002 – var blitt utvidet og økt også i 2008 og 2009. Blant annet ble en egen avdeling av akademiet formelt etablert i Poznan, Polen, i februar i år. Dette "Poznan Chapter" av Agder Vitenskapsakademi har som viktigste oppgave å utvikle forskningssamarbeidet mellom Poznan og Agder videre, et samarbeid som alt er betydelig. Rektor Bronislaw Marciniak ved det store Adam Mickiewicz-universitetet i Poznan var til stede som nytt utenlandsk medlem, og han understreket i sin hilsen under middagen at universitetet vil stille kontor med alle fasiliteter til rådighet for akademiets avdeling i Poznan.

Tidligere utdanningsminister i Polen, professor Jacek Fisiak, som er leder av styret i "Poznan Chapter", rapporterte om aktiviteten hittil i avdelingen, og om planene framover.

Årsmøtet vedtok styrets årsmelding for 2008 som akademiets årsmelding, og fastsatte regnskapet for 2008. Thor Einar Hanisch og Torkel Hurvenes ble gjenvalgt for ett år som henholdsvis akademisekretær og revisor. Styret var ikke på valg i år.

Sekretæren framla akademiets årbok for 2008, som er den mest omfangsrike til nå, 198 sider. Akademiet har utgitt årbøker på Høyskoleforlaget hvert år siden reetableringen 2002.

Årsmøteforedraget denne gangen ble holdt av professor Hans Grelland, UiA, om filosofen Edmund Husserl i anledning av at det er 150 år i år siden han ble født. Husserl hadde avgjørende innflytelse på en rekke framstående filosofer og forskere i det 20. århundret, og huskes ikke minst for å ha grunnlagt den såkalte fenomenologien.

NYE AKADEMIMEDLEMMER: De nye medlemmene i Agder Vitenskapsakademi - og som hadde anledning til å møte fram - er fra venstre:Bronislaw Marciniak, Catharina Stenqvist, Lennart Elmevik (bak), Henny Fiskå Hägg (foran), Lars-Erik Edlund (bak), Dag Gjerløw Aasland, Michael Rauhut og Elisabet Haakedal. Foto: Olav Breen

NYE AKADEMIMEDLEMMER: De nye medlemmene i Agder Vitenskapsakademi - og som hadde anledning til å møte fram - er fra venstre:Bronislaw Marciniak, Catharina Stenqvist, Lennart Elmevik (bak), Henny Fiskå Hägg (foran), Lars-Erik Edlund (bak), Dag Gjerløw Aasland, Michael Rauhut og Elisabet Haakedal. Foto: Olav Breen

Årsfesten

Under middagen hilste preses, professor Lars-Erik Edlund, fra "Kungliga Skytteanske Samfundet" i Umeå, som er Nord-Sveriges vitenskapsakademi. Han sa blant annet at når det Skytteanske Samfundet nå skal revidere sine statutter, vil de hente inspirasjon og modell i statuttene til Agder Vitenskapsakademi.

FORSKNINGSPRIS: Professor Unni Langås fikk Sørlandets kompetansefonds forskningspris for sitt arbeid innen nordisk litteraturforskning. Foto: Olav Breen

FORSKNINGSPRIS: Professor Unni Langås fikk Sørlandets kompetansefonds forskningspris for sitt arbeid innen nordisk litteraturforskning. Foto: Olav Breen

Preses Ernst Håkon Jahr foretok under middagen utdeling av årets priser. Sørlandets Kompetansefonds forskningspris gikk i år til professor Unni Langås ved Institutt for nordisk og mediefag, UiA. Jahr siterte dette fra juryens begrunnelse:

"Årets forskningspris går til professor Unni Langås for hennes innsats i nordisk litteraturforskning. Siden hun disputerte i 1998 på en avhandling om Liv Køltzows forfatterskap, har hun bidratt med en omfattende vitenskapelig produksjon, som har resultert i sju bokutgivelser og en rekke artikler. Samtidig har hun tatt initiativ til og ledet forskningsprosjekter der hun har vist seg som en svært dyktig miljøbygger. Hun har markert seg både nasjonalt og internasjonalt i kjønnsforskningen, blant annet som redaktør og forfatter av Nordisk kvindelitteraturhistorie, og som leder av Norges forskningsråds kjønnsforskningsprogram. Unni Langås har i høy grad bidratt til å internasjonalisere universitetets forskning gjennom samarbeid og kontakter med et vidt nettverk av forfattere og forskere, som også hennes medarbeidere ved UiA har fått glede av."

Forskningsprisen består av 30.000 kroner og et kunstfotografi av Olav Breen.

Sørlandets Kompetansefonds populærvitenskapelige pris gikk i år til førstekonservator Aagot Noss, som er pensjonist fra Norsk Folkemuseum, der hun tidligere var leder av drakt- og tekstilavdelingen. Preses Jahr siterte fra juryens begrunnelse:

POPULÆRVITENSKAPELIG PRIS: Sørlandets Kompetansefonds populærvitenskapelige pris gikk i år til førstekonservator Aagot Noss, som er pensjonist fra Norsk Folkemuseum, der hun tidligere var leder av drakt- og tekstilavdelingen for boka Stakkeklede i Setesdal – Byklaren og valldølen, som kom ut i 2008. Foto: Olav Breen

POPULÆRVITENSKAPELIG PRIS: Sørlandets Kompetansefonds populærvitenskapelige pris gikk i år til førstekonservator Aagot Noss, som er pensjonist fra Norsk Folkemuseum, der hun tidligere var leder av drakt- og tekstilavdelingen for boka Stakkeklede i Setesdal – Byklaren og valldølen, som kom ut i 2008. Foto: Olav Breen

"Førstekonservator Aagot Noss får årets populærvitskaplege pris for boka Stakkeklede i Setesdal – Byklaren og valldølen, som kom ut i 2008. Boka hentar stoffet sitt frå Valle og Bykle, og dokumenterer ein ubroten klestradisjon frå mellomalderen til vår tid, før kraftutbygginga endra livet for folk i Setesdalen. Ein treng ikkje vera bunadskyndig for å vurdere denne boka. Alle kan lett gjera seg opp ei mening om ho. Når ein blar seg ut gjennom sidene, blir ein slått av den grundige dokumentasjonen og den faglege kunnskapen som spring fram frå kvar side. Det slår ein også kor samvitsfullt feltarbeidaren har skildra dei ulike prosessane fotografisk. Boka er såleis rikt illustrert både med moderne fargebilete og eldre bilete som viser bunadstradisjonen. Det er neppe urett å seia at Aagot Noss har tatt vare på mykje av denne kunnskapen som elles kunne ha gått tapt, og no deler ho den med oss andre."

Den populærvitenskapelige prisen består av 20.000 kroner og et kunstfotografi av Olav Breen.

Etter utdelingen holdt prisvinnerne korte takketaler.

Professor Lennart Elmevik, som også er preses i Kungliga Gustav Adolfs Akademien i Uppsala, understreket i sin takk-for-maten-tale at de lærde selskap har en viktig plass i dagens forskningsbilde.

Under årsmøtet og årsfesten underholdt Inga Marie Nesmann (sopran), Elisabeth Rege (klaver) og Erik Haugan Aasland (klaver), som alle bidrog stort til et svært vellykket arrangement.

Nobelprismøte

Det neste store arrangementet i regi av Agder Vitenskapsakademi er årets nobelprismøte i Byhallen i Kristiansand 1. desember kl. 19. Der blir årets nobelprisvinnere og vinnerne av abel- og holbergprisen presentert gjennom 15-minutters foredrag.

Alle er hjertelig velkommen til dette møtet!

TAKKET FOR MATEN:  Professor Lennart Elmevik, som også er preses i Kungliga Gustav Adolfs Akademien i Uppsala, understreket i sin takk-for-maten-tale at de lærde selskap har en viktig plass i dagens forskningsbilde. (Foto: Olav Breen)

TAKKET FOR MATEN: Professor Lennart Elmevik, som også er preses i Kungliga Gustav Adolfs Akademien i Uppsala, understreket i sin takk-for-maten-tale at de lærde selskap har en viktig plass i dagens forskningsbilde. (Foto: Olav Breen)


Publisert av Tor Martin Lien <tormartin.lienSPAMFILTER@uia.no> 04.11.2009
Sist oppdatert 05.11.2009

Kommentarer