80 prosent anbefaler studiet sitt til andre

Resultatet er generelt svært godt sett med UiAs øyne. Det er imidlertid ikke overraskende – tidligere undersøkelser som Kunnskapsdepartementets Forskningsbarometeret 2011 (last ned rapporten i høyre spalte, sjekk side 88) og for eksempel Schibsted-avisenes Stud:mag fra tidligere år har vist at studentene ved UiA trives. Kandidatundersøkelsen UiA , som ble gjennomført blant tidligere studenter i 2010, viser at de fleste studentene raskt får relevant jobb etter UiA-studiene.

Studentsamskipnaden i Agder (SiA) oppnådde rekordscore på den årlige undersøkelsen om studenttilfredshet i 2011.

Åtte av ti studenter trives godt på studiet sitt, og like mange vil anbefale studiet de går på til andre, viser Studentundersøkelsen. Ni av ti tror at de vil fullføre studiet de går på – og sju av ti synes de mestrer de faglige kravene i studiet sitt godt. Når sju av ti også føler seg som del av både et faglig og sosialt fellesskap på sitt studium, burde mye ligge til rette for god læring ikke bare faglig, men i alle livets retninger.

Her kan du lese hele rapporten fra Studentundersøkelsen 2011:

God svarprosent

Undersøkelsen ble gjort i vårsemesteret 2011, på initiativ av Læringsmiljøutvalget. Samtlige registrerte studenter - i alt 8714 - fikk elektronisk spørreskjema. Svarprosenten var 25, varierende fra 30 prosent ved Fakultet for teknologi og realfag til 19 prosent ved Fakultet for kunstfag. I alt 2152 studenter fylte ut spørreskjemaene.

Noen synes kanskje at en svarprosent på 25 ikke er så mye å skryte av. Men sammenlignet med NTNU som fikk 15 og Universitetet i Bergen som fikk 12 prosent svar, er responsen fra UiA-studentene god. Det er svært positivt, siden undersøkelsen er et viktig element i UiAs arbeid med kvalitetssikring.

Tallunderlaget viser også at fordelingen av de som har svart er representativ for fordelingen av studenter totalt på fakulteter, kjønn og campuser. To tredjedeler av svarene kommer fra studenter som har to års studieerfaring eller mer.

Læringsmiljøutvalget arbeider nå videre med funnene i undersøkelsen på institusjonsnivå, mens fakultetene og Avdeling for lærerutdanning følger opp på sine områder. Det gjelder å videreutvikle alt det positive og forbedre de punktene som studentene har innvendinger mot.

Overfylte grupperom

Alt er ikke bare helt topp ved UiA heller, naturligvis. Studentene savner ledige grupperom. Bare 14 prosent av studentene er fornøyde med tilgangen på grupperom i eksamensperioden, mens 37 prosent er fornøyde utenom selve eksamensperioden. Spesielt teknologistudentene på Campus Grimstad savner grupperom.

UiA tar klagene på alvor, og har satt i gang arbeid ved begge campuser for å optimalisere bruken av de eksisterende grupperommene gjennom elektronisk reservering.

I Kristiansand blir det arbeidet for at det tidligere Biltilsynsbygget blir tatt i bruk til grupperom midlertidig, til SiA får finansiert studentbyen som skal bygges der.

Åpningstidene på lesesaler og grupperom er nærmere 60 prosent fornøyde med. Ellers er 60 prosent fornøyde med de fysiske forholdene på grupperom og leseplasser, mens 70 prosent er fornøyde med auditoriene.

Bibliotek og kurs for bedre studier

Universitetsbiblioteket har mange fornøyde brukere. Åpningstidene og kvaliteten på hjelpen og veiledningen studentene får av bibliotekpersonalet er sju av ti fornøyde med, mens tilgangen på studielitteratur i UiA-biblioteket er seks av ti fornøyde med.

Hvert semester har UiA en rekke kurs for studentene – særlig i forbindelse med studiestart. Målet er at så mange som mulig skal komme raskt i gang med studiene, og bruke de oppleggene som UiA har for mest mulig effektiv tidsbruk. Studentene kjenner best til forskjellige datakurs – så som Det digitale bibliotek, Datalab og Fronterkurs. Fronter er programmet som faglærere, medstudenter og for den saks skyld universitetet bruker for å kommunisere med studentene, inkludert forelesningsinformasjon og innlevering av oppgaver. Seks av ti studenter kjenner til disse kursene.

Halvparten av studentene er kjent med kursene i eksamensmestring og studiestrategi, mens en tredjedel kjenner til kursene i muntlig presentasjon og litteratursøking. Bare en fjerdedel av studentene vet om kurset i kildekritikk og kildebruk – og kurset i depresjonsmestring. Andre kurs er det ennå færre studenter som kjenner til. Med andre ord gjelder det å nå bedre ut til studentene med informasjon om tilbudene.

Fornøyd med faglærere og studiekvalitet

Forelesningene er svært mange av studentene fornøyde med. Samme gode resultat er det for hvordan faglærerne behandler studentene – og det administrative personalets behandling av studentene kommer nesten like godt ut. Når så 70 prosent føler seg som del av både et faglig og et sosialt fellesskap på studiene, ser det ut til at forutsetningene for trivsel og læring er på plass.

Den faglige kvaliteten og bredden i studiet er også de fleste studentene fornøyd med – men når det gjelder gruppearbeid og summen av eksamens- og vurderingsformer i studiet er det flere kritiske røster. Minst fornøyd er studentene med valgmulighetene i studiet de holder på med – og bedre studie- og karriereveiledning er det også flere som ønsker seg.

80 prosent av studentene har ikke opplevd “ubehagelige situasjoner”, verken i forhold til medstudenter eller faglærere/forelesere/veiledere.

UiA er naturligvis opptatt av de 20 prosentene som svarer at de har opplevd “ubehagelige situasjoner” – men ettersom spørsmålet er så løst formulert, er det umulig å gå dypere inn i svarene. For hva legger studentene i en “ubehagelig situasjon”? Dersom mange studenter opplever at de blir dårlig behandlet i forbindelse med studiene, er det ille. På den annen side har jo studiene i seg selv som mål at studentene skal strekke seg for å nå ny kunnskap, og det kan være ubehagelig å innrømme for seg selv at ting en har trodd viser seg å være dårlig fundamentert. UiA har også mange studenter som har praksis som del av studiet – og det kan være ubehagelig å stå bak kateteret eller møte pasienter for første gang.

Siden undersøkelsen i seg selv ikke gir tilstrekkelige svar i denne sammenheng, vil fakultetene og Avdeling for lærerutdanning bli bedt om å være spesielt oppmerksomme på dette – og vurdere problematikken sammen med de tilbakemeldinger som er kommet fra studentene i åpne svar om spesielle forhold ved studiet og UiA – positive eller negative.

Halvparten i betalt jobb

Tallene under er anslag og gjennomsnittsutregninger – og må derfor ikke tolkes mer enn til at de gir et omtrentlig bilde av hvordan en gjennomsnittsstudents arbeidsuke er. Men de viser i alle fall at UiA-studentene ikke er noen slappfisker.

Undersøkelsen viser at halvparten av heltidsstudentene har lønnet jobb ved siden av studiene, mens 88 prosent av deltidsstudentene har lønnet arbeid. Heltidsstudentene jobber i snitt 13 timer i uka, mens deltidsstudentene jobber 30 timer/uke.

Med heltidsstudenter menes studenter som følger normal studieprogresjon, det vil si 30 studiepoeng per semester.

Heltidsstudentene studerer i gjennomsnitt 30 timer i uka, mens deltidsstudentene studerer 14 timer/uke.

Kommentarer