60 milliarder venter på prosjektsøknader!

I november 2011 lovet Forskningssekretariatets Søren Kragholm en flaske musserende vin – med eller uten alkohol - til alle som søkte EU-prosjektstøtte i vinter.

Responsen var god – 13 søknader om EU-midler er sendt fra UiA i perioden, undertegnet av henholdsvis Matthias Pätzold, Vladimir A Oleshchuk, Geir Hovland, Geir M. Køien, Nils Ulltveit-Moe, Frank Yong Li, Peter Hugh Middleton, Hamid Reza Karimi, Arne Isaksen, Daniel Nordgård, Roy Mersland, Åsta Louise Einstabland og Moataz Mohamed Hadara.

Men det er definitivt rom for flere søknader fra UiA-forskerne til EU-programmene. Og nå er mulighetene bedre enn noensinne.

Finalerunde til 60 milliarder i RP-7

Nå bør siste runde i EUs syvende rammeprogram (7RP) friste forskerne ved UiA. Finalen har den største rammen av alle utlysingene noensinne i 7RP, med mer enn 60 milliarder norske kroner i potten – eller 8,1 milliarder euro. EUs forskningsbudsjett for 2013 på 10,8 mrd. euro – så sånn sett det er plass til noen søknader utenom 7RP også.

- Uansett er 60 milliarder ti ganger mer enn Forskningsrådets årlige budsjett, som også skal dekke EU deltakelsen, SFF/SFI sentre og mye mer, sier Søren Kragholm.

Det neste rammeprogrammet – Horizon 2020 – som da formodentlig blir nummer åtte (8RP), skal kobles mot denne siste runden i 7RP, som naturlig er. Horizon skal særlig stimulere innovasjon og forskning på store samfunnsutfordringer.

«Om lag 4000 norske forskere deltar nå i hele 1060 ulike EU-forskningsprosjekter. De samarbeider med forskere fra 111 andre land. Den norske suksessraten i EU-forskningen har til nå ligget godt over snittet for deltakerlandene,» skriver Forskningsrådet på sine nettsider.

Les hva Forskningsrådet skriver om 7RP-utlysningene:

Faktisk er den norske suksessraten - andelen innstilte av søkte prosjekter - hele 23,2 prosent mot gjennomsnittet på 20,3 prosent. Se PP side 17 i Gudrun Langthalers power-point – der hun for øvrig viser mulighetene i 7RP med en rask gjennomgang:

PP søkertips Gudrun Langthaler, NFR - se særlig s. 17-20:

Økt erfaring for UiA

I Forskningsmeldingen 2011 for UiA står en oversikt over UiAs forhold til EU-forskning, også sammenlignet med de andre norske universitetene – side 21-23, og en oversikt over EU-prosjekter på side 34. Se digital utgave her:

Bildet som tegnes er at UiA har en god del å gå på i forhold til EU-finansiert forskning.

- Fakultet for teknologi og realfag har stått for syv av ti prosjektsøknader de fire siste årene, men alle fakulteter hadde søknader inne i fjor. Nå håper vi at flere vil levere prosjektsøknader, ikke minst fordi Horizon 2020 vil øke til 80 milliarder euro, det vil bli mer aktivitet også rundt rammeprogrammet – og en stor del av de norske forskningsmidlene vil i økende grad bli kanalisert til Horizon 2020 og omkringliggende aktiviteter, sier Kragholm.

Mange gjennomarbeidede søknader til det avsluttende 7RP-programmet vil forhåpentligvis gi nyttig erfaring og læring til både Forskningssekretariatet og forskerne ved UiA. For det er ingen tvil om at også EU-prosjekter må oppfylle en rekke formkrav for å ha håp om å gå gjennom, i tillegg til at det rent forskningsmessige må være på plass, naturligvis.

Også her har UiA mye å gå på, men foreløpige indikasjoner er positive: Flere av de prosjektsøknadene som blir behandlet nå – av de 13 musserende - later til å få gjennomslag! Desto mer erfaring UiA får med å skrive og følge opp prosjektsøknader, desto større er trolig mulighetene for å få midler.

Her er Forskningsrådets 7RP-informasjon samlet:

Regjeringen har samlet informasjon i Europaportalen – med egen port for forskning og utdanning med interessante artikler, som her med artikkelen «Siste og største utlysning i forskningsprogrammet».

Andre muligheter

Også EØS-området har egne forskningsmuligheter – som her koblet mot Øst-Europa: «750 millioner til forskningssamarbeid».

Sjekk også ERA – European Research Area – og Europakommisjonens melding om Det europeiske forskningsområdet:

Kronikk om EU-muligheter i Agderposten 15. juni 2012 og Fædrelandsvennen 18. juli 2012:

Store EU-muligheter for Agder

«La oss gjennom samarbeid på Agder utnytte mulighetene i EU. Den som intet våger intet vinner!»

• Tor Arne Johnsen – daglig leder, Sørlandets Europakontor
• Søren Kragholm – seniorrådgiver, Universitet i Agder
• Rita Schage – avdelingsleder, Innovasjon Norge Agder
• Siren M. Neset - regional representant Agder, Norges Forskningsråd

EU vil fra 2014 satse på programmer som skal bidra til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. Forutsetningene for deltakelse fra Agder har heller aldri vært bedre.

En rekke land i EU er i dag i krise. Denne krisen vil trolig vedvare. For å avhjelpe situasjonen vil EU på lang sikt satse betydelige midler på økonomisk vekst og nye arbeidsplasser gjennom EUs programstruktur. Disse midlene kan også aktører fra Agder søke, og gjennom Regionplan Agder 2020 og et proaktivt regionalt støtteapparat har forutsetningene for deltakelse fra Agder aldri vært bedre.

De fleste EU- landene er i dag i krise med lav eller negativ økonomisk vekst og høy arbeidsledighet. Videre har EU-landene, som oss, store utfordringer bl.a. knyttet til klima, energi og demografi. EU ønsker å bidra til å løse disse utfordringene gjennom satsingene i Europa 2020-strategien. Strategien fremhever følgende utviklingsområder:

• Smart vekst - mer innovasjon
• Bærekraftig vekst - mer effektiv bruk av ressursene
• Inkluderende vekst - alle skal ta del i veksten

Målene skal nås ved hjelp av gulrot og pisk. Pisken er å pålegge medlemslandene å utarbeide nasjonale strategier for hvordan disse målene skal nås. EU vil også innføre direktiver som setter krav til hvordan ulike sektorer skal bidra. Mange av direktivene gjelder, gjennom EØS-avtalen, også for aktører på Agder. Dette har allerede fått konsekvenser. For eksempel har strengere krav til klimautslipp ført til en betydelig økning i energiutgiftene for prosessindustrien på Sørlandet.

På den annen side har EU en rekke gulrøtter for å stimulere til smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Europakommisjonen har foreslått et budsjett på 1000 milliarder Euro til felles satsninger frem mot 2020. En betydelig del av disse midlene vil gå til vekstskapende programmer, og Agder kan søke slike midler. Det er i tillegg en trend at nasjonal finansiering av forskning og utvikling i større grad knyttes opp mot europeiske programmer. Fra 2014 er det derfor sannsynlig at en betydelig andel av Norges Forskningsråds midler vil være knyttet opp mot ulike EU-programmer.

For Agder vil evne til nytekning, omstillingsevne og innovasjon være avgjørende for å møte utfordringer knyttet til globalisering. Forutsetningene for å utnytte mulighetene i EU-systemet har aldri vært bedre: Regionen har vedtatt en felles utviklingsplan - Regionplan Agder 2020. I planen er det satt mål og utarbeidet strategier på hvordan Agder skal utvikles på viktige samfunnsområder. Regionplanen er fulgt opp med en egen internasjonal strategi, som gjennom økt samhandling på Agder, skal bidra til bedre utnyttelse av finansieringsordninger som finnes i EU. Det er vedtatt en regional FoU-strategi som skisserer satsningene på forskning. Regionen har i tillegg et støtteapparat som arbeider aktivt med europeisk samarbeid og bidrar til at aktører blir med i de riktige prosjektene og konsortiene.

Agder er en markant eksportregion som er avhengig av helsetilstanden i internasjonale markeder. Næringslivet kjemper hver dag et verdensmesterskap med stadig tøffere internasjonal konkurranse. Sentralt for å fortsette å vinne denne kampen, er kontinuerlig utvikling og innovasjon for å bedre produkter, tjenester og prosesser. Dette kan gjøres i samarbeid med andre bedrifter og relevante forskningsinstitusjoner i Europa.

I forsknings- og innovasjonsprogrammet, Horizon 2020, skal deltakere utvikle teknologier som gjør industribedrifter mer konkurransedyktige og dermed skaper nye arbeidsplasser. En sentral prioritering vil være å gjøre produksjonsprosessene for industrien mer energi- og ressurseffektive. Prosessindustrien på Sørlandet som daglig arbeider med å effektivisere sine produksjonsprosesser, kan gjennom samarbeid med industribedrifter i Europa dermed hente erfaringer, kompetanse og teknologi, og samtidig prøve ut nye løsninger.

Regionen har en offentlig sektor som skal håndtere en varslet eldrebølge og desentralisering av viktige helsetjenester. Dette krever effektivisering og samordning av tjenestetilbudet som kommunene gir. Nytenkning og omstillingsevne vil bidra til å løse disse utfordringene. EUs samarbeidsprogram delfinansierer erfaringsutveksling mellom regioner i Europa. Disse programmene kan brukes av kommunene i arbeidet med samhandlingsreformen, der nye strukturer for samarbeid mellom kommunene og mellom kommunene og sykehusene står sentralt. Våre naboland har erfaring med dette. Det vil derfor være nyttig for Agder å se på tilnærminger for hvordan samhandling innenfor helse er blitt løst i våre naboland.

Agder har sterke forskningsinstitusjoner som Universitet i Agder, Teknova og Agderforskning. For å sikre høy kvalitet og attraktive forskningsinstitusjoner, og for å holde regionen oppdatert på kompetanse, må en samarbeide med de internasjonalt beste miljøene der en i utgangspunktet har fortrinn.

EUs forsknings- og utviklingsprogram skal fremme utvikling av nye teknologi og økt samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner. Sikkerhet knyttet til kritisk infrastruktur blir stadig viktigere bl.a. i forhold til mer komplekse systemer og ved bruk av IKT. UiA har et sterkt forskningsmiljø på å sikre slik infrastruktur mot såkalte «cyber attacks». Universitet har i den sammenheng etablert samarbeid med ledende aktører i Europa og lokale bedrifter for å utvikle og prøve ut ny teknologi på området. Prosjektet vil gjøre UiA ledende i Europa på fagfeltet, og de deltakende bedriftene vil få tilgang til læring og «state of the art» løsninger.

EU vil fra 2014 satse på programmer som skal bidra til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. I disse programmene kan også Agder delta. Forutsetningene for deltakelse fra Agder har heller aldri vært bedre. La oss gjennom samarbeid på Agder utnytte mulighetene i EU.

Den som intet våger intet vinner!

Kommentarer