Utdanningsutfordringer ved UiA

Agderposten legger ikke ut kronikkene på nett, så vi juksar lite granne når vi legger ut tekstene på UiAs sider:

Utdanningsutfordringer ved UiA

Med en ny campus i Grimstad og en nesten ny campus i Kristiansand, kan Universitetet i Agder sammenliknes med en katamaran med to nye skrog som klargjøres for seilas. Spørsmålet nå er hvor går ferden?

Første etappe er oversiktlig; vi har utstyr og mannskap på plass. Men for seinere etapper mangler vi både reiserute, utstyr og folk til seilasen.

For hva vil skje med global oppvarming og andre store spørsmål, også dem som ingen har stilt? Hva slags næringsstruktur og arbeidsliv har Agder og Norge etter oljealderen? Kunnskapsberedskap er derfor et nøkkelord for utdanning og forskning fremover.

Studieprogram har lang tidshorisont. De skal tjene kandidaten i yrkeslivet i 40 år. Bachelorprogram må derfor både inneholde kurs som er relevante for dagens krav, men også teori som grunnlag for å oppdatere egen innsikt og forståelse gjennom yrkeslivet. Masterprogram må gi studenten noe kvalitativt annerledes enn bachelorprogram, ikke bare mer av det samme.

Undervisning er UiAs hovedaktivitet, og vil være det fremover uavhengig av løsningen på personkabaler for faglig ledelse. Uteksaminerte kandidater er UiAs hovedprodukt, og godtgjørelsen fra Kunnskapsdepartementet er både direkte og indirekte avhengig av at UiA lykkes som undervisningsinstitusjon. UiA er hovedleverandøren av høyere utdannet arbeidskraft til arbeidslivet på Agder. I tillegg til å ta imot ungdom og voksne fra Agder, må UiA bli et mer attraktivt studiested for resten av Norge, og for utenlandske studenter. Derfor trengs «kvalitet i alle ledd».

Et utfordrende område er forskningen. Gjennom fremvekst av bredere og større doktorgradsprogram og flere vitenskapelige ansatte med doktorgrad eller tilsvarende, vil volum og kvalitet på forskningen øke, godt hjulpet av fornuftige interne prioriteringer. Dette styrker forskningsbasert undervisning til glede for UiAs studenter. Vi trenger også mer internasjonalisering og samarbeid med universitet i utlandet, både dem som styrker UiAs kvalitet og dem som UiA er forbilde for.

Uansett er forskningssamarbeid til gjensidig nytte for begge parter gjennom felles publisering. Mange forelesere har erfaring fra utlandet som kan brukes bedre. Selv har jeg hatt flere forskningsopphold i USA, også ved toppuniversitet som Cornell og Stanford.

Et annet område er jobbrelevans. UiAs kandidatundersøkelse viser at jobbmuligheter er viktigst for om kandidater er fornøyd med egen utdannelse. Studier med lav kandidattilfredshet har en høyere andel kandidater uten relevant jobb. Forklaringene er flere.

Kanskje dagens bachelorprogram er mer ensidig enn cand.mag. graden som inneholdt opptil tre fagområder, mens bachelorgrad inneholder ett eller to fag (en hoveddel og en breddedel). Bachelorkandidatene får derved snevrere jobb- og videreutdanningsmuligheter.

I Australia inneholder mange bachelorprogram to deler på halvannet år. Bachelorkandidater velger mellom to fagområder i masterstudiet. Australsk gradsstruktur har bygget inn mer fleksibilitet og kunnskapsberedskap enn europeisk og norsk.

UiA må i større grad bruke informasjon om jobbmuligheter for ulike kandidatgrupper i kvalitetsforbedring av faginnholdet i studier. Alle program må gi nødvendig bredde i ferdigheter og dybde i kunnskaper til at kandidater kan finne relevant arbeid eller fortsette på masterstudier. Dette er et institusjonsansvar UiA har.

UiAs kandidatundersøkelse viser at profesjonsstudier til yrker som lærer, førskolelærer, ingeniør, revisor, sykepleier, økonom, samt sivilingeniør og siviløkonom, skårer høyt på jobbmuligheter og utdanningstilfredshet.

Pedagogiske utfordringer står imidlertid i kø, fordi profesjonsstudier inneholder kurs i mange ulike fag, og få studenter er interessert i alt. Det er derfor viktig å motivere studenter med relevante eksempler fra yrket og yrkespraksis i studietiden.

Også måten vi organiserer oss på har betydning for hvordan vi løser utfordringene.

UiAs organisering følger fakultetsmodellen med samlede fagmiljø. Hvert fakultet leverer undervisning til egne fag- og profesjonsprogram, til profesjonsprogram ved andre fakultet og til lærerutdanninger. De «nye» universitetene i Agder, Stavanger og Bodø har mange og store profesjonsutdanninger og derfor spesielle utfordringer.

Kunnskapsmangel i matematikk – en velkjent svakhet ved norsk skole – blir snubletråden i mange profesjonsutdanninger. Eksempler er matematikkurs for økonomer, lærere og ingeniører og medikamentregning i sykepleie.

Noen studier bygger på Kunnskapsdepartementets rammeplaner for kursstørrelser og ressursbruk, som lærerutdanningen. Derved har institusjoner som UiA lite handlingsrom.

Min erfaring er at dette kan være bra for lærerutdanningen, men ikke for økonomiutdanningene. For dagens UiA-ledelse har ikke tatt sitt institusjonsansvar her hvor departementet ikke har fastsatt rammeplan.

I Kristiansand tar UiA opp økonomistudenter med to departementsfastsatte, forskjellige opptakskrav i matematikk: generell studiekompetanse til bachelor og mer matematikk til femårig master.

Det har vært umulig å få faste ekstraressurser til institutt for matematikk (kr 100.000) for å undervise to parallelle forelesninger for økonomistudenter med ulike forkunnskaper. Koordinering av relevante eksempler mellom matematikklærere og økonomilærere krever sitt, særlig når forelesere skifter.

Ved mange høyskoler og universitet har økonomiutdanningene for lengst gitt opp samarbeid på tvers av fakultetene og ansatt egne matematikere og statistikere, eller de har latt økonomer forelese matematikk, som i Grimstad. Eksamen nylig viser at utfordringen består.

I september 2010 var 321 studenter eksamensmeldt i matematikk for økonomer i Kristiansand. Erfaringsmessig er det de som består med karakter D eller bedre som klarer seg greit gjennom økonomistudiet. På denne eksamen var det bare 119 som greide dette. Hva med de andre 202 studentene?

Dypest sett er det derfor jeg stiller som rektorkandidat: UiA må få en ledelse som er mer løsningsorientert i forhold til kvalitetsproblemene vi møter i undervisning og forskning. En konsekvens er at hvis UiAs organisering og modeller ikke kan løse faktiske, varige problem, må de forbedres!

Noen frykter at UiA blir for lite. Derfor utredes nå en fusjon mellom UiA og Høgskolen i Telemark (HiT). Utredningen skjer i ekspressfart i samarbeid mellom dagens ledelser ved HiT og UiA. Dette kan gjøre det mulig å klubbe fusjonssaken i vår. En fusjon mellom UiA og HiT vil kreve store satsinger, særlig i HiT. Tungdrevet blir «UiAHiT» nødvendigvis. Hva med samarbeid? Selvfølgelig blir forsknings- og undervisningssamarbeid mellom UiA og HiT støttet når fagmiljø begge steder satser.

Skal UiA-katamaranen strande i Telemarks-skjærgården? Mitt syn er klart: Nei til fusjon mellom Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark!

Kristin Dale

Førsteamanuensis/rektorkandidat Universitetet i Agder

Kommentarer