UiA: et breddeuniversitet – og det er bra!

UiA: et breddeuniversitet – og det er bra!

Les artikkelen i Krfistiansands Avis: (Artikkelen står på side 14 og 15, bla i pdf'en i øvre høyre hjørne)

Strategi-diskusjon er viktig i alle større organisasjoner. Ved UiA foregår slik diskusjon nesten kontinuerlig, og spesielt nå. Mange både på og utafor UiA har til tider sterke meninger om hva og hvordan universitetet bør være. Skal det fortsette som nå, eller styres i ei annen retning?

"Hva er UiAs profil?" blir det spurt. Svaret bør ses i forhold til det som er universitetets samfunnsoppgave: Å utdanne kandidater til lokalt og nasjonalt næringsliv, til skole, helsevesen og offentlig forvaltning. Dessuten skal UiA levere grunnforskning og anvendt forskning av høy kvalitet. Forskning og utdanning skal ved et universitet gå hand i hand. Det skjer ved at undervisning skal gis av lærere som også forsker. Lokal empiri og lokale problemstillinger skal løftes fram nasjonalt og internasjonalt gjennom viktige deler av UiAs forskningsaktivitet.

Universitetets profil må naturligvis være slik at den medvirker til å løse de samfunnsoppgaver universitetet har. Men profilen skal dessuten fortelle om hva som skiller ett universitet fra et annet. Hva skiller de sju universitetene Norge har i dag?

UiAs fagsammensetning var og er forskjellig fra det som tidligere har vært vanlig ved norske universiteter, og UiA har en tydelig lokal forankring. Dette har fått enkelte motstandere av nye universiteter til nærmest å mene at det er noe faglig mindreverdig ved de nye universitetene, UiA og Universitetet i Stavanger. De er "hybrid-universiteter", sier motstanderne, altså ikke "reine" universitet. Mange av studietilbudene er nemlig slike som også fins på høgskoler. "Hybrid-universitet" betyr derfor litt universitet og litt høgskole.

Dette perspektivet er utelukkende bygd på hva som har vært vanlig i Norge fram til nå, ikke på hva en kan finne internasjonalt. Bl.a. derfor har det vært så viktig å understreke at UiAs sterke lokale forankring hele tida må balanseres med internasjonalt engasjement og deltakelse. Mange utenlandske universiteter har som en selvfølge de fagtilbudene som her til lands har gitt opphav til "hybrid"-begrepet hos enkelte av våre motstandere.

Da arbeidet pågikk med å utvikle HiA til UiA, kalte vi gjerne de fire universitetene vi da hadde (i Oslo, Bergen, Trondheim (NTNU), Tromsø) for de "gamle" eller de "tradisjonelle", mens Agder og Stavanger skulle bli de "nye". "Nye" betydde her ikke bare at de skulle være nye i tid, men også moderne, og da naturligvis i bevisst motsetning til de fire "gamle". Det var viktig å understreke at UiA kom til å representere en ny generasjon, en ny type universitet, en type som alt var vanlig mange steder i Europa, men som fortsatt ikke fantes i Norge.

Et begrep som bl.a. departementet brukte mye ei stund, er "breddeuniversitet". Departementet mente at de fire gamle alle sammen var breddeuniversiteter, og at landet ikke trengte å utvikle flere slike. De eventuelt nye universitetene måtte derfor, slik departementet så det, bli sterkere profilerte og faglig smalere.

Under et besøk på Gimlemoen av daværende statsråd Kristin Clemet blei det imidlertid påvist at HiA på det tidspunktet hadde nesten dobbelt så mange studietilbud som Universitetet i Tromsø, langt flere enn NTNU og omtrent det samme som Universitetet i Bergen. Betydde ikke det da at UiA ville bli et breddeuniversitet? Etter det lot departementet i stor grad være å bruke "breddeuniversitet" i offisiell omtale av de gamle universitetene.

NTNU i Trondheim, og også Universitetet i Stavanger, står fram med en relativ klar teknologiprofil. Universitetet i Tromsø har på samme måte blitt oppfatta å ha et særlig nordnorsk tyngdepunkt faglig, mens Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås først og fremst er et landbruksuniversitet. Det var jo tidligere Norges Landbrukshøgskole. Universitetet i Bergen har, i tillegg til å være et opplagt breddeuniversitet, et visst marint tyngdepunkt. Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder har derimot ikke noe særskilt fagområde som er så stort, tungt og dominerende innen institusjonen at det definerer en bestemt fagprofil ved disse to universitetene.

Det er bredden i studietilbud og forskningsaktivitet som har vært og er UiAs styrke. Ei eventuell utvikling der enkelte fagområder ved UiA blir forfordelt og får en særlig prioritet på bekostning av andre – med det formål å "profilere" UiA tydeligere ­– vil således kunne få store og negative konsekvenser.

I den breddeprofilen som kjennetegna HiA, og som definerer UiA faglig, er alle fagområder og retninger i utgangspunktet viktige. De bidrar alle til å oppfylle UiAs oppgaver i samfunnet. Samtidig er det klart at det er fagområder ved UiA som gjør det bedre i konkurransen enn andre. Poenget er imidlertid at disse fagområdene er spredt utover hele institusjonen:

Matematikkdidaktikk, mobilkommunikasjon, rytmisk musikk, økonomi og utviklingsstudier er kanskje de områdene UiA er mest kjent for. Legger vi så til nordiskmiljøet og Lesbos med ex. phil., og ikke å forglemme idrettsstudiene – så er alle UiAs fem fakulteter representert. Studenttilstrømninga er særlig stor til Økonomi og samfunnsfag og til Helse og idrett. Humanistene på sin side kan skilte med flest forskningsresultater i form av publikasjoner. Her er spesielt det religionsfaglige miljøet godt representert. Både humanistene og Økonomi og samfunnsfag har fått på plass flere doktorgradsprogrammer. Teknologene er nasjonalt ledende på området mobil kommunikasjon og sikkerhet, mens matematikkdidaktikk-miljøet antakeligvis er det fagområdet ved UiA som har vært nærmest et Center of Excellence-nivå. Universitetet er aleine i landet med rytmiske musikkstudier helt opp til doktorgrad. UiAs lærerutdanninger er organisert på en måte som har vist seg å sikre og fremme det faglige nivået ved disse utdanningene, og sykepleierutdanninga har tradisjon helt tilbake til 1920, osv. osv.

Denne oversikten illustrerer at det ved UiA ikke er noe enkeltmiljø, ikke noe fagområde eller studium som peker seg tydelig ut til å være – eller bli – UiAs profilområde. Det er bredden og totaliteten som er UiAs styrke. Derfor er det så viktig å holde bredde-perspektivet oppe, nå som universitetsstyret og fakultetene diskuterer strategien og veien videre for universitetet vårt.

Det store tilbudet i fag og studier og den allsidige forskningsaktiviteten var i si tid HiAs profil. UiA bør holde fast ved at det først og fremst er et breddeuniversitet, se verdien i det, og utvikle kvaliteten ved det videre.

Ernst Håkon Jahr

Kommentarer