Tillit - det norske gullet?

I Aftenpostens søndagsutgave 24. januar 2010 leser vi om fire ulike arbeidsplasser som alle har klart å få ned sykefraværet. Mandal kommune er en av disse. Tiltakene i kommunen er knyttet til et prosjekt omtalt som Tillitsprosjektetet. Det ble lansert i 2007.

Prosjektet har fokus på nærvær og fravær, tillit og tilrettelegging. Det innebærer tiltak som mindre enheter, medbestemmelse, jobbrotasjon, jobbtilpasning og tett oppfølging. For eksempel kan ansatte i Mandal kommune velge mellom legeerklæring eller egenmelding inntil 365 dager ved sykdom. Aftenposten skriver at i dag bruker 90 prosent egenmelding samtidig som kommunen har hatt en markant nedgang i sykefraværet.

Tillitens betydning nevnes ofte i festtaler. Men i de senere årene er tillit også blitt gjenstand for vitenskapelige analyser, kanskje fordi høy tillit har vist seg økonomisk gunstig. Blant annet peker man på den viktige rollen tillit spiller ikke bare for opprettholdelse av et velfungerende samfunnsliv, men også for utvikling og innovasjon.

I boken Social Kapital – en introduksjon (2007) – omtaler de danske samfunnsforskerne Gert Tingaar Svendsen og Gunnar Lina Haase tillit som «det danske gull». Danskene topper nemlig listen over verdens mest tillitsfulle folk, og dette vurderes som en styrke for dansk samfunns- og næringsliv. Danskene er vant til å kunne stole på andre mennesker. Dette forenkler samarbeid og samhandling.

World Values-undersøkelsen er basert på 86 land. I år 2000 svarte 64,5 prosent av danskene ja på spørsmålet om man kan stole på de fleste mennesker, Gjennomsnittet er her 28 prosent. SoCap-undersøkelsen med tilsvarende spørsmål i 2005 gir enda høyere resultat – 77, 6 prosent. Også de andre nordiske landene får høy skåre på det man kaller for en generalisert tillit. Det vil si tillit til fremmede og til ulike offentlige institusjoner som rettssystemet, politi, skole og utdanning, helseinstitusjoner etc.

Forskerne i boken mener at denne høye graden av tillit kan være med på å forklare de Nordiske landenes høye levestandard og velferd. I fjor befant Norge seg øverst på listen over verdens beste land å bo i. (FNs «Human development rapport».)

Hvorfor er vi så tillitsfulle i Norden? Francis Fukuyama mener at tillit oppstår når et samfunn deler et sett moralske verdier, slik at det skapes forventninger om en regelmessig og ærlig atferd. I en rapport fra Nordisk Råd/Nordisk ministerråd i 2005 jakter man på det man kaller «styrker» eller kulturelt forankrede kvaliteter som kan være felles for Norden. Ofte er man rett og slett ikke oppmerksom på disse. Denne manglende oppmerksomheten kan føre til at man står i fare for å misligholde disse. Dermed kan man unnlate å utvikle disse vekstkildene som kan bli til viktige konkurransefordeler.

«Styrkene» eller kvalitetene som trekkes fram er basert på intervjuer med 27 ulike «opinionsdannere» – innenfor arbeidsliv, forskning og kultur. Man har ønsket å høre deres vurderinger av de nordiske lands fremtidige muligheter i en global økonomi. En av de kvalitetene som fremheves, er den grunnleggende tillit som man møter medarbeidere, kunder, samarbeidspartnere og leverandører med. Tillit bidrar til å smidiggjøre beslutninger og man trenger ikke bruke mye energi på ulike juridiske forsikringer. Tillit skaper også trygghet. De nordiske landene oppfattes som innovative. Tillit bidrar til at befolkningen tør ta risker og engasjere seg uten frykt for konsekvensene.

I rapporten nevnes det også andre kulturelt forankrede verdier: Likhet, kort avstand til maktutøvere, fleksibilitet, respekt for naturen, protestantisk arbeidsetikk og estetikk (s. 10). Verdiene henger sammen, og det kan virke som de styrker hverandre. For eksempel så neves «kort avstand til maktutøverne» som en nordisk styrke. Sammen med tillit inviterer dette til deltakelse og engasjement.

I Mandal kommune tar man konsekvensene av dette. Her har man valgt å dele opp større enheter og organisere disse i team på maks åtte personer. Hver teamleder har fullt personal ansvar. Dermed blir det kort vei mellom topp og bunn. «Vi møtes i øyehøyde,» som det heter i rapporten fra Nordisk Råd/Nordisk ministerråd. Dette bidrar til at ideer fra bunnen av pyramiden også kan få gjennomslag i hele organisasjonen. I Tillitsprosjektet har man for eksempel en arbeidsordning som de ansatte selv har vært med på å legge opp. Det skaper fleksibilitet og smidighet når oppgaver skal fordeles.

Det har vært morsomt å lese om et lokal prosjekt som omsetter «det nordiske gullet» i konkrete samhandlinger og organiseringsformer. Selv om tillit er en av flere kulturelt forankrede kvaliteter, er det nærliggende å spørre, kan disse forringes dersom normene svekkes? Samfunnsforskerne Svendsen og Svendsen er optimistiske, men de peker samtidig på at dersom velferdsstaten skal overleve på lengre sikt, er det viktig at familiene og skolene tar vare på og bringer videre sentrale atferdsnormer som «et ord er et ord» eller at «alle som kan skal yte sitt beste til det felles beste».

Når borgere mister tiltroen til at andre vil bidra til fellesskapet, eller at viktige samfunnsinstitusjoner begynner å følge sine egne interesser, tappes tilliten. For mange slike erfaringer er med på å svekke tilliten. En svekket tillit kan lett bli erstattet med kontroll og detaljerte rapporteringsskjema. Når tilliten først er borte, er det ingen ende på skjemaveldet, fordi det hele tiden oppstår nye «huller» i systemene.

I rapporten fra Nordisk Ministerråd/Nordisk Råd peker man på at velferdsstaten så å si er blitt realisert. Kan da disse nordiske «styrkene» danne utgangspunkt for en ny visjon? Kan Norden ved å fokusere og løfte fram disse styrkene og bli verdens førende verdiregion og mest avanserte innovasjonssamfunn? I så måte har Mandal kommune i Tillitsprosjektet kommet med et konkret innlegg i debatten.

Kommentarer