Tell til tusen før du låner!

Tell til tusen før du låner!

Førsteamanuensis Ellen K. Nyhus, Universitetet i Agder

(Dette er originalartikkelen - den kan være marginalt redigert i Dagens Næringsliv)

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at husholdningenes gjeldsvekst øker. Tall fra Namsfogden i Oslo viser en konsekvens av dette; en kraftig økning i antallet husholdninger med alvorlige gjeldsproblemer. Namsfogden rapporterer også om en sterk vekst i gjeldsproblemer som følge av forbruksgjeld og kredittkortbruk. Kredittilgangen, som i utgangspunktet øker privatpersoners velstand ved å gi økonomisk handlingsfrihet, bidrar dermed ikke til velstandsøkning for alle. Noen tar opp mer lån enn deres inntekt kan betjene, og det kan gi redusert velferd for alle i deres husstand i lang tid etterpå.

Vi bør derfor vurdere tiltak som kan redusere overdreven kredittbruk, uten at vi samtidig reduserer forbrukernes mulighet til å få lån. Hyppig kredittkortbruk og opptak av dyre forbrukslån kan skyldes manglende kunnskap om gebyrstruktur og renteberegning. Heving av det generelle kunnskapsnivået om økonomi kan være ett tiltak som kan forebygge problemgjeld.

Overdrevent kredittfinansiert forbruk kan imidlertid også skyldes måten vi evaluerer beslutningsalternativer hvor konsekvensene faller på ulike tidspunkt. Økonomiforskere har i mange tiår forsøkt å finne ut hvorfor så mange mennesker tilsynelatende er nåtidsfokuserte og verdsetter forbruk i nåtid mye høyere enn forbruk i fremtiden. Ny forskning kan muligens bidra med å forklare dette. Neuroøkonomisk forskning viser at hjernen fungerer annerledes når vi står overfor et valg der vi kan få det ene alternativet med en gang enn når alle alternativer vil være tilgjengelige i fremtiden. Det som kan forbrukes her og nå, fremstår derfor som særlig fristende.

Neuroøkonomi er et nytt forskningsfelt innenfor økonomi, og er muliggjort av neurovitenskapelig teknologi som kan måle endringer i aktivitetsnivået i hjernen. Ved hjelp av funksjonell hjerneavbildning kan forskerne måle hvilke deler av hjernen som er mest aktive når beslutninger tas. For eksempel har man funnet at når vi velger mellom noe vi kan få nå med en gang og noe vi kan få senere, er det aktivitet i både de emosjonelle og kognitive delene av hjernen. Utsiktene til å få noe med en gang, genererer positive følelser og det øker sannsynligheten for at en velger det alternativet som er tilgjenglig med en gang. Dersom vi gjør det samme valget, men forskyver tidspunktene for begge alternativene til fremtiden, brukes nesten kun de analytiske delene av hjernen. Da spiller følelser mindre rolle, og vi blir mer rasjonelle. Dersom det alternativet som er lengst frem i tid er det beste, vil vi velge det, selv om vi må vente lenger for å få det.

Funksjonell hjerneavbildning har også vist at vi har en lignende skjevhet når vi blir bedt om å forutsi våre egne følelser. Dersom en person blir spurt om hvor mye han eller hun tror de kommer til å glede seg over en hendelse i fremtiden, er det lite aktivitet i den delen av hjernen som forbindes med introspeksjon og selvinnsikt, mens aktiviteten er høy når de vurderer hvor mye samme hendelse vil glede en i nåtid. Funnene fra hjerneforskningen tyder altså på at vi ikke er særlig gode til å vurdere hvor mye glede vi vil ha av forbruk i fremtiden. Da kan forbruksmuligheter i nåtid lett overvurderes og fremtidige ulemper knyttet til nedbetaling av lån undervurderes.

Det kan altså hende at det er hjernens funksjonsmåte som gjør at kredittfinansiert forbruk er så fristende. For mange forbrukere hadde det derfor vært en fordel om kjøpsbeslutninger og lånebeslutninger tas hver for seg, slik at en får tid til å konsentrere seg og tenke rasjonelt på de fremtidige ulempene ved lånet. Det hadde vært positivt om kreditt ikke blir solgt i så mange distribusjonskanaler som i dag; spesielt ikke i forbindelse med kjøp.

Slik regulering av kredittdistribusjon er ikke aktuell i dag. Men vi som forbrukere kan likevel gjøre låneopptak litt vanskeligere for oss selv, slik at vi får tid til å tenke over beslutningen uten at fokuset på nåtidig glede preger vurderingene. Dersom en stadig har problemer med å betale kredittkortgjelden, kan det være best på lang sikt ikke å ha kredittkort og dermed tvinge seg selv til å måtte søke om lån i en bank før en kjøper. Tiden dette tar, kan bidra til å redusere følelsenes påvirkning på kjøpsbeslutningen. Dermed kan en lettere unngå de lånene en ikke har råd til å betjene. Og blir en likevel fristet av tilbud om raske forbrukslån eller lån i butikk, bør vi iverksette vår egen lille kriseplan for å temme her-og nå-ekstasen; Gå ut av butikken og tell til tusen!

Kommentarer