Stuxnet og lokal mat

Stuxnet og lokal mat

Professor Andreas Prinz, Instititutt for IKT ved Fakultet for teknologi og realfag, Universitetet i Agder

Med dataormen Stuxnet begynte i 2010 en ny dimensjon i elektronisk krig. En dataorm er en type datavirus, et dataprogram som har evne til å reprodusere seg selv og spre seg. I tillegg til reproduksjon, kan en dataorm ha andre funksjoner. De kan være fra harmløse til svært destruktive ved å slette alle data på harddisk og alle lagringsmedia som senere settes inn i maskinen. De kan være tidsbomber som går av på en gitt tid, eller logiske bomber som går av under en gitt forutsetning eller handling.

Dataormen Stuxnet ble oppdaget i juni 2010 og er utviklet for å skade et system fra Siemens for styring og overvåking av tekniske prosesser. Det spekuleres i at dataormen er utviklet for å sabotere Iran med sine uran-anlegg, men det er ikke avklart hvem som har utviklet og bestilt den. Stuxnet er usedvanlig komplisert, og det tyder på at en stor organisasjon står bak. Det trengs mye tid og penger for å sette opp et slikt program. Målet til dataormen er styringssystemer for industrianlegg. Dermed klarer ormen å hoppe ut av dataverdenen og inn i den virkelige verden. Det betyr at en sykdom på en datamaskin har direkte virkninger for den virkelige verden. Før var det bare informasjon som kunne skades, men nå er det virkelige ting.

Hva er egentlig bakgrunnen/årsaken til at det kunne komme så langt? For å svare på det, vil jeg gå et stykke tilbake i tid. I den gamle norske gårdskulturen var det slik at en gård hadde alt som trengtes for daglig drift. Maten var egenprodusert og huset var bygget selv, menneskene som levde der hadde den kunnskapen som trengtes for å drifte det hele videre. Det var en del ting som måtte komme fra andre steder, for eksempel verktøy, men behovet for dette var bare en gang innimellom. Noen ganger unte man seg litt lutefisk, noe en stort sett ikke produserte selv, men dette var ikke noe man var avhengig av. Tenker man en sirkel rundt gården, så er alle viktige relasjoner og avhengigheter innenfor sirkelen. Med andre ord, på gården har man kontroll på ting. Vi finner lignende situasjoner i en landsby, hvor igjen alt er produsert innenfor landsbyen og samhandlingen med resten av verden er liten. Innenfor landsbyens rammer og kontroll finnes arbeidsdeling i stor utstrekning. Her har vi en gjensidig byttehandel – den som baker brød får for eksempel korn fra en annen som igjen får klær osv. Med dette får vi en sosial kontroll som sikrer at alt er i orden. Man kan jo bare gå over til bakeren og banke ham opp dersom han leverer dårlig vare.

Denne situasjonen endrer seg ved overgang til en større by og større sammenhenger. Relasjonene folk imellom er fortsatt relativt overskuelig (man regner med omtrent 150 aktive relasjoner), men avhengigheten til andre, for å kunne opprettholde daglig drift, vokser sterkere enn dette. Det betyr at denne avhengigheten er større enn relasjonene og som oftest ukjent, og derfor mister man kontrollen. Legg merke til at selve avhengigheten ikke er problematisk, men at avhengigheten blir anonymisert. Vi kjenner ikke lengre den som produserer brødet eller pølsa vi kjøper. Hvordan kan vi da stole på at alt er i orden? Løsningen blir da å skape en uavhengig kontroll. På den måten trenger vi bare å stole på kontrollen og slipper å kontrollere selv. Det koster riktignok noe å skape en slik kontroll, og det er ikke alltid sikkert at kontrollørene virkelig er uavhengige, men i prinsippet er problemet løst.

Med en større avhengighet vokser også sårbarheten mot ukontrollerbare hendelser, katastrofer og angrep utenfra. Man kan i dag ikke lengre overleve uten for eksempel transport, elektrisitet, ledningsvann, og fjernvarme. Alle moderne land har ulike kriseplaner for å kunne håndtere problemer med disse deler av infrastrukturen. Oversvømmelser, orkaner og jordskjelv viser at disse planene fungerer noenlunde.

Den moderne tid tilføyer informasjonsteknologi (IT), som mer og mer gjennomtrenger livet.

Mange viktige prosesser i livet gjenspeiles via datamaskiner, som dokumenter, foto, kontobevegelser eller aktiviteter i en bedrift. I dag er det ikke bare en passiv gjenspeiling, men det blir mer og mer vanlig at IT styrer virkelige prosesser og vi får en betydelig avhengighet mot IT. Den nye teknologien er klart også fordelaktig i noen sammenhenger. Det siste jordskjelv viste at mobiltelefoner kan redde liv i krisetilfeller, siden de genererer en ny mulighet for kommunikasjon. Mennesker som var i kriseområdet kunne kommunisere med omverdenen og på den måten ble hjelpen mer målrettet enn tidligere.

Og så kommer vi tilbake til Stuxnet, som angriper nettopp denne nye avhengigheten av IT. Dataormen er en datasykdom, som er også smittsom for realiteten. Man må være klar over at dataverdenen egentlig er beskyttet mot slike angrep og det er lagt opp til gode kontrollsystemer. Dessverre klarte Stuxnet å komme gjennom alle kontrollsystemer fordi den var godkjent av to uavhengige kontrollorganer, som folk flest stolte på.

Hvilken lærdom kan vi ta med oss fra denne hendelsen? Jeg tenker at en bør være varsom i sin tillit til globale tjenester dersom de gjelder daglig drift. Samtidig ser det ut til at vi opplever en trend om å finne tilbake til lokale produsenter. Kortreist mat er blitt et begrep som igjen skaper en direkte relasjon mellom den som produserer og den som konsumerer. Vi har en del gode eksempler i Grimstad, for eksempel grønnsaksbua ved Odden, eller fiskernes salgslag, eller slakter Eide i Lillesand. Man trenger jo ikke produsere alt selv. Derfor er det veldig greit å bo i Grimstad hvor de fleste kjenner hverandre. Her er det mange relasjoner mellom innbyggerne. Noen ganger kan det virke for tett og for smått, men selv de personer man ikke liker like godt som andre, kan man stole på. Selv om det er vanskelig for en innflytter å være med i lokale relasjoner, er Grimstad fullt av lokalt liv og tett koplet sammen.

En lignende sak er bruk av nettbutikker som erstatning for lokale butikker. Mulig det er billigere, men det svekker også det lokale næringslivet, og det betyr at de regionale samfunnsstrukturene løses mer og mer opp. Klart at man ikke kan klare å produsere alt lokalt, særlig med tanke på ulike, mer kompliserte artikler som man har bruk for. Men igjen går det et skille mellom tingene en trenger til daglig for å overleve og de nyttige og unyttige ting og dingser man gjerne ønsker seg men som ikke er så forferdelig viktige heller! Da vi flyttet til Grimstad og begynte å plante egen frukthage, var det mange naboer som ble forundret over oss, frukt kunne man jo kjøpe i butikken! Men det er ikke poenget. Å produsere sin egen mat selv gir trygghet og uavhengighet og man er sikker på hva som er i maten.

Stuxnet har gjort det tydelig at verden har fått en elektronisk kopi av mange sine deler, og vi lever i en tid hvor denne kopien knyttes tettere opp mot originalen. Dette fører til en sårbarhet som ikke fantes før og som utgjør en trussel ved både naturlige katastrofer og terroristiske angrep. I vår verden i dag er det viktig å ha gode nære relasjoner til menneskene rundt seg. Det er det sikkerhetsnettet og støtteapparatet vi har, om det skulle oppstå krisesituasjoner, både materielt og på det mer personlige plan.

Kommentarer