Språkøkologi – et nytt og spennende forskningsområde

Språkøkologi – et nytt og spennende forskningsområde

Internasjonal konferanse på UiA denne uka

av Ernst Håkon Jahr

Mange er opptatt av språk og språkspørsmål. Det er ikke så rart. Det at vi mennesker har språk, skiller oss avgjørende fra alle andre skapninger på jorda. Riktignok har dyra også kommunikasjon seg imellom på ulik måte, noen ved lyder, andre gjennom bevegelse. Men ingen dyr har noe som er i nærheten av det utrolig finslipte redskapet for tanke og kommunikasjon som menneskespråket representerer.

Helt fra antikken har derfor folk i vår kulturkrets vært opptatt av språk, og forskere har i mer enn 2000 år prøvd å finne svar på hvor språket kommer fra, hvorfor og hvordan det forandrer seg. Hvorfor snakker vi forskjellige språk og ulike dialekter, og hvordan lærer barn å snakke? Hvordan oppstår språk, og kan det oppstå nye språk i dag? Hva er likt i alle verdens språk, osv. Språkforskere vet i dag mye om mange av disse spørsmåla, men fortsatt er det vesentlige sider ved språk og språkbruk som forskningen ikke fullt ut har klarlagt eller forstått.

Forskjellige områder av språkvitenskapen tar for seg ulike spørsmål og aspekter ved språk og språkbruk. Et område som nå får stadig større fokus internasjonalt, er det som kalles språkøkologi. I morgen og fram til søndag vil flere av de fremste forskerne i verden på dette feltet være samla på UiA i Kristiansand til en konferanse innen dette området. Til sammen representerer disse forskerne språk og språkforhold over hele verden.

Ordet 'økologi' forbinder vel de fleste med hvordan ulike deler av naturen hører sammen og samvirker i et system, som helst bør være i balanse, i økologisk balanse.

Det var den norsk-amerikanske språkforskeren Einar Haugen, som var professor ved Harvard, som på 1970-tallet introduserte begrepet 'språkøkologi'. Språkøkologi handler på samme måte som når det gjelder naturen, om et samspill, nærmere bestemt om hvordan språk og språkbruk i et område samvirker med de ytre omgivelsene.

For å ta noen spørsmål vi kan stille oss når det gjelder språk i vårt eget land. Hvordan er f.eks. forholdet mellom norsk og samisk? Hva har påvirka og hva påvirker i dag dette forholdet? Hva med norsk og de nye innvandrerspråka? Mange er opptatt av at vi har både bokmål og nynorsk som skriftspråk i Norge. Hva av ytre betingelser definerer forholdet mellom dem, hvordan samvirker de i det norske samfunnet? Norsk trues av engelsk, blir det påstått. Om 100 år snakker vi alle engelsk, og norsk er borte, har vi hørt noen hevde. Da blir i tilfellet den språkøkologiske situasjonen svært annerledes i Norge. (Men heldigvis er det egentlig lite som tyder på at det kommer å skje!) Noe veldig spesielt i vårt land er den omfattende dialektbruken overalt i samfunnet. Den finner vi ikke noe tilsvarende til i noe annet europeisk land. Dette er et veldig viktig element i den språkøkologiske situasjonen her til lands. Bruken av dialektene i norsk skole er f.eks. beskytta i skoleloven. I andre land har de isteden gjerne et standardtalespråk som alle i prinsippet skal lære å bruke på skolen. Dét er da en viktig del av det språkøkologiske bildet der. I vår lille del av verden kan vi spørre hvordan det er med kristiansandsdialekten? Hvordan fungerer den sammen med andre dialekter på Agder? Hvordan påvirkes dialekten av den byutviklinga som skjer, av innvandring og samferdsel, av mobiliteten i samfunnet i våre dager? Er det sånn at bydialekten brer seg utover på bekostning av dialektene i de omkringliggende distrikta? I så fall, og mange mener at det skjer, forandres litt etter litt det språkøkologiske bildet her på Sørlandet.

Et av de viktigste språkøkologiske spørsmåla i verden i dag gjelder alle de språka som er i ferd med å dø ut. Hvert år mister verden mange språk. Brukerne går over til andre språk. Det hele verdenssamfunnet da mister, er de 'brillene' som disse språka har vært til å se verden gjennom. Hvert eneste språk i verden representerer en unik måte å tolke naturen, omgivelsene og verden på. Gjennom ord og uttrykk beskriver hvert språk verden på sin måte. Det er derfor et stort tap for verdenskulturen når mange av disse språklige 'brillene' går tapt hvert eneste år.

Noen tall kan illustrere det dramatiske som skjer. Hvis vi antar at det er rundt 5000 ulike språk i verden nå, så tales de 100 mest brukte av hele 95% av verdens befolkning. Det betyr at de resterende 4900 språka fordeler seg på bare 5% av verdens befolkning. Nesten alle disse 4900 språka er trua av utryddelse i dag. De språk som særlig tar over, er engelsk, kinesisk, russisk, spansk, swahili, arabisk, dvs. de dominerende språka i ulike deler av verden.

Verden er endelig blitt seg bevisst hvor viktig det er å bevare det biologiske mangfoldet, og det gjøres nå store anstrengelser for å redde dyre- og plantearter som trues av utryddelse. Ennå er vi dessverre ikke nok opptatt av å ta vare på den kulturell variasjonen på samme måte. Her er verdens språklige mangfold kanskje det aller viktigste. Konferansen ved UiA denne uke vil bl.a. ta opp hvordan den språkøkologiske situasjonen i mange ulike deler av verden er i ubalanse. Konferansen vil være et lite bidrag i en svært alvorlig situasjon for verdens språk.

Kommentarer