Salg av egg og rugemødre

Kjendiser kan av og til være nyttige. Det viser stylisten Jan Thomas når han sier at han er villig til å gi én million for å få kjøpt egg fra en vakker modell. Sammen med ektemannen Christopher ville han så leie en rugemor fra det internasjonale markedet for å gjennomføre svangerskapet og skaffe seg et barn. Designerbarn? Han skal i ettertid ikke ha ment det helt slik, men nok om det. Kjendiser er nyttige når de plumper ut med holdninger som mange deler, men få tør uttale. Debatten er i gang, i sosiale som i andre medier.

I Danmark er det for tiden en opphetet diskusjon om bruk av såkalte rugemødre. Sterke krefter hevder at det er uverdig at danske par må dra utenlands for å få slik hjelp. Hvorfor skal grensen gå her når man i Danmark tillater medisinsk assistert befruktning med bruk av fremmed sæddonor? Hvorfor skal Danmark – og for den saks skyld Norge – være mer restriktiv enn en rekke andre vestlige og asiatiske land? Vi lever i en globalisert verden, og da kan det ikke lenger være forskjeller mellom nasjonalstatene når det gjelder etikk og helsepolitikk på dette feltet, hevder mange.

Temaet hører hjemme i en større etisk sammenheng. Grensene for hva som er mulig å gjennomføre i bioteknologi og medisin, flyttes stadig. Men ennå finnes det en form for etisk klister både i fagmiljøene og blant politikerne. Noen steder hører vi nå klager over at østlige land er i ferd med å opparbeide en konkurransefordel i forhold til vestlige: I Kina og India finnes det i langt mindre grad religiøse motforestillinger mot de nye mulighetene som finnes «ved livets begynnelse». I vest gjør jødisk-kristne tradisjoner det vanskeligere for de mest liberale forskerne. Det tradisjonelle katolske synet på livets begynnelse og motstanden mot abort får konsekvenser for europeiske og katolske forskeres handlingsmuligheter, mens deres indiske og kinesiske kolleger har det lettere.

Peter Singer heter filosofen som i øyeblikket er verdens mest kjente etiker. Han er en engasjert forsvarer av dyrenes, og særlig sjimpansenes livsbetingelser. Han har for eksempel forsøkt å få sjimpansene inn under FNs erklæring om menneskerettigheter. Ja, det er faktisk slik han tenker: Vi må bryte ned det bastante skillet mellom dyrenes og menneskenes verden og anerkjenne at vi alle har del i den samme grunnleggende livsverdi.

«Rethinking Life and Death» heter den provoserende boken Singer har skrevet med dette som utgangspunkt. Her går han blant annet inn for at vi skal forlate forestillingen om menneskelivets hellighet, og også den mer verdslige forestillingen om et ukrenkelig menneskeverd. Han gjør seg til talsmann for en rasjonell nytteetikk der en spør etter hva som kan skape bedre liv og mindre smerte både for mennesker og dyr. Med dette som bakgrunn er han for abort i nær sagt alle stadier, og også barmhjertighetsdrap, for eksempel på multifunksjonshemmede spedbarn med utsikter til et kort liv. Og han er tilhenger av forskning på befruktede egg, på fostre og utstrakt bruk av de bioteknologiske nyvinningene ved livets begynnelse.

Hva har dette å gjøre med Jan Thomas sitt ønske om kjøp av egg og rugemor? Jo, filosofen Peter Singer kan gi etiske begrunnelser for en slik praksis. Hvis skillet mellom dyreetikken og menneskeetikken brytes ned, vil det muligens føre til bedre velferd for en del dyr. Men det vil også føre til at praksiser som hittil har vært reservert for dyreriket, flytter inn blant menneskene: Avl, genpleie, avlivinger, for å nevne noen. Nytteetikken vil alltid sette opp regnskaper over tap og vinning og spørre hva omkostningene eventuelt er: Veier det ikke tungt på plussiden at to menn kan bli lykkelige foreldre og at et par fattige kvinner kan tjene gode penger på sine biologiske forutsetninger? Er ikke dette viktigere enn at kvinnen som bærer fram barnet eventuelt kan komme til å få psykiske problemer og angre i ettertid?

Peter Singer går langt i retning av å innlemme alle primatene i den menneskelige familie. Det finnes bare ca. 300.000 truede sjimpanser igjen i verden, mens vi mennesker snart teller seks milliarder. Ville det ikke da være mer naturlig å oppfordre mennesker til å være rugemødre for sjimpanser? Det er jo sikkert mulig snart. Men er det dermed rett?

Misforstå meg ikke. Jeg mener ikke å si at nytteetikken ikke har noe å komme med. Vi kan også hente motforestillinger derfra til dette temaet: Enda vet vi slett ikke alt om hva som skjer i de ni månedene fra unnfangelse til fødsel. Vi vet at mor gir mer enn et egg og mer enn halvparten av genene. Hun gir også antistoffer og hormoner og nærvær og samvær så intenst og omfattende at det egentlig blir en hån å sammenligne kvinnens livmor med en «rugekasse». Hvor langt jeg ble til gjennom de første celledelingene til og med den genetiske sammensmeltningen, og hvor mye som skjer gjennom resten av svangerskapet, er ennå et stort og gåtefullt landskap. En god nytteetiker kan dermed si at vi ennå ikke vet nok til å etterkomme ønsket om en offentlig tillatelse til eggdonasjon og rugemor.

En nytteetiker vil også kunne si at vi allerede har et omfattende globalt problem knyttet til handel med menneskelige organer. Det er dessverre blitt en større del av det spøkelset som heter menneskehandel. Mennesker blir ikke bare tvunget til eller fristet til å selge kroppen sin til sex. De blir også tvunget til å selge deler av kroppen sin: En lunge, et nyre, en hornhinne og alle disse nye «varene» som går inn i den lukrative trafikken fra de fattige og til de rike. Hvorfor ikke også egg og leie av livmødre?

Men likevel mener jeg for min del at nytteetikken ikke kan stå alene i diskusjonen om bioteknologi og medisin. Gud skje lov er det ennå noen som våger å snakke høyt om et ukrenkelig menneskeverd og ta denne forestillingen inn i den vanskelige debatten om moderne bioteknologi.

Kommentarer