Orwell i e-bokens tidsalder

Midt i juli skrev The New York Times om en viss uflaks med en ny teknologi, Amazons e-bokleser, Kindle. Kindle-eiere som hadde kjøpt digitale kopier av George Orwells mest kjente romaner, Nineteen Eighty Four eller Animal Farm, oppdaget til deres store forbauselse at boken hadde blitt fjernet fra deres dyre og dyrebare elektroniske boksamling.

Rettigheter

I det ene øyeblikk var romanen der: Tusener av ord som varslet etterkrigsgenerasjonen om faren for sentralisert, totalitær makt, skrevet som en engasjerende fortelling om funksjonæren Winston Smith og hans forbudte kjærlighetsforhold til den mørke og vakre Julia. I det neste var den borte, suget ut fra den beige teksttavlen, etter alt å dømme på grunn av en misforståelse av hvem som eide rettigheter til disse åndsverkene i det eteriske middelet som frakter en stadig økende brøkdel av verdier, økonomisk som ideologisk. Etter en del kundeklager (selv om pengene hadde blitt refundert), ladet Amazon opp, i sin barmhjertighet, en «ny» kopi av boken til de som hadde mistet den.

God reklame

Det som slo meg umiddelbart ved denne hendelsen, selv om den lå nokså lavt i nyhetsterrenget, var at den ut fra Amazons side var den beste reklame som finns for de vidunderlige muligheter denne teknologien kan tilby. Ikke bare for forbrukeren, selv om «Project Guggenheim» og «Gbooks» gir raske, billige, og kompakte kopier av en stor del av verdens litterære arv, og Kindle håndterer splitter nye bøker like godt som klassikere. Og ikke bare for produsenten, selv om det må være betryggende for en tilkommende forfatter at hun med en god agent kan beholde digitale rettigheter til en bok til langt etter døden (i USA er Orwells verk sikret til 2044).

Genistrek

Men at litteratur og informasjon tidligere utgitt på trykk nå kan formidles på denne måten, må være vidunderlige nyheter for styresmakter – korporative som statlige – som tar større og større hånd om hva slags informasjon som distribueres. Hele genistreken med Amazons «lille tabbe» var hvilken bok som ble slettet, Orwells Nineteen Eighty-Four.

Som mange sikkert vil huske, jobbet Winston Smith og hans elskerinne Julia i «Ministry of Truth». Winstons daglig gjøremål besto av å viske vekk ubeleilige historiske fakta i statens arkiv. Julia var en mekaniker som vedlikeholdt «romanskrivingmaskiner», som skrev Oceanias versjoner av sykepleieromaner og westerns. Skriftens makt gjennomtrenger hele romanen, fra første side, når Winston begynner en dagbok (en høyst samfunnsfiendtlig gest), til når han og Julia leser den alt forklarende forbudte Goldstein’s Book. Blant annet er Nineteen Eighty-Four en time i anskuelsesundervisning om hvor farlig sentralisert makt over informasjon kan være.

Et tastetrykk

Så det som ved første blikk kunne se ut til å ha vært en PR-fiasko, er faktisk utmerket reklame for hvilken type tjenester Amazon kan tilby med sin Kindle. Ingen flere ubehagelige rettssaker om sedelighet, aldri mer blir det nødvendig å dekke himmelen med røk fra bøker brent på bål. Alt kan gjøres med et tastetrykk, effektivt, lovlig, og uten å skade miljøet.

Ta det vekk

Selvfølgelig, i dag har en slik påstand en eim av overdrivelse rundt seg. Nineteen Eighty-Four kan lett fås digitalt fra blant annet Russland. Men siden yngre lesere blir mer og mer avhengig av tekst som de henter først og fremst fra Internett, bør man være oppmerksom på at de som kan tilby nødvendig informasjon og innflytelsesrike åndsverk også er i stand til å ta det vekk.

Kommentarer