Nettgenerasjonen utfordrer skolen

Nettgenerasjonen utfordrer skolen

Ungdom på Agder er samfunnsbevisste – de gidder bare ikke politikk.

Les artikkelen på fvn.no:

Av Jostein Austvik, Kvadraturen Skolesenter/UiA, Ståle Angen Rye, UiA, Johan Fredrik Rye, NTNU

Den nye datahverdagen får gjerne skylda for at ungdom fremstår som passive og uengasjerte samfunnsborgere. De gir blaffen i politiske spørsmål og bruker heller fritida til spilling, chatting og sosialisering via sine pc-er, mac-er og mobiler. Men kanskje er det nettopp den nye datavirkeligheten som i dag makter å stimulere skoleelever til samfunnsengasjement?

Funn fra vår egen forskning ved de videregående skolene i Vest-Agder gir klar støtte til en slik hypotese. I en fersk spørreundersøkelse blant 420 elever ved de videregående skolene i fylket oppgir nesten halvparten (41,7 prosent) at de har vært med på støttegrupper på Facebook eller andre nettsamfunn. Det er også mange som enten har sendt SMS med politisk innhold eller tatt initiativet til støttegrupper på Facebook eller andre sosiale medier.

Det viktigste uttrykket for samfunnsengasjement kommer likevel gjennom elevenes rapporter om aktiv deltakelse i hverdagslige diskusjoner om hva som skjer i samfunnet. Over halvparten av elevene forteller at de diskuterer politikk og andre samfunnsspørsmål med vennene sine.

Og kanskje mer overraskende, like mange gjør det samme med foreldrene sine.

Selv oppsummerer ungdommene at de ikke bryr seg om politikk – men samtidig betrakter de seg selv som samfunnsengasjerte. Dette er et funn som også reflekteres i andre studier av hvordan ungdom velger andre og nye former for deltakelse i samfunnsdebatten.

Resultatene skal ikke overdrives. Å være med i en støttegruppe på Facebook krever ikke all verden, bare noen tastetrykk, og er heller ikke særlig forpliktende. Det finnes grupper for det meste, og med svært varierende seriøsitet. Likevel er funnene i undersøkelsen blant de videregående elevene i Vest-Agder interessante ved at peker mot omfanget på nye former for engasjement og en ny forståelse av hvordan ungdom deltar i samfunnsdebatten.

Undersøkelsen blant Agder-elvene avliver videre myten om at ungdom først og fremst bruker internett til hjernesløvende spill. Faktisk er det svært få – færre enn hver tiende skoleelev – som oppgir at de spiller spill på internett mer enn fem timer i uka. Derimot brukes internett i utstrakt grad til skolearbeid, både på skolen og hjemme.

Undersøkelsen viser tydelig at internett er stedet hvor ungdom finner informasjonen som de bruker for å orientere seg om hva som foregår i samfunnet. Det er ikke bare musikk og kjendissladder som er lett tilgjengelig på nettet, men også informasjon om mer seriøse forhold, for eksempel klimaendringer og konflikter rundt om i verden.

Internett er derfor ikke en konkurrent til læring, men har tvert imot blitt et nyttig og nødvendig supplement i skolehverdagen.

Inntrykket fra vår forskning i Agderskolen er at internett først og fremst hjelper ungdommene til å skaffe seg det nødvendige oversiktsbildet av den kompliserte verdenen som de må forholde seg til. Dybdekunnskap om de sosiale prosessene som endrer samfunnet er det derimot verre å oppdrive gjennom internett.

Her ser samfunnsfaglærerne ut til å spille en avgjørende rolle: Ikke som et alternativ til internett, men heller som et nødvendig tillegg. Gjennom klasseromsobservasjoner og intervjuer ser vi at mange elever mangler både faglig forståelse og kildekompetanse til å komme rundt de umiddelbare treffene når de søker på nettet.

Her blir samfunnsfaglæreren sentral for å skape en større forståelse av det fragmentariske og utnytte internett som faglig ressurs. Det forutsetter at han eller hun aktivt veileder elevene. Dette viser betydningen av gode og oppdaterte lærere. Når mange av elevene forlater de tradisjonelle arenaene for samfunnsdebatt, og i stedet engasjerer seg som aktive samfunnsdeltakere på internett, må skoleverket følge etter. Lærerne må være i stand til å hjelpe elevene i utformingen av sine roller som aktive samfunnsborgere – også på Facebook, de andre sosiale mediene og de øvrige virtuelle arenaene for debatt og diskusjon.

Internetts betydning for ungdoms samfunnsdeltakelse viser at det er viktig at skolen tar de nye mediene på alvor. Uavhengig om man liker Facebook eller ikke, så vil de nye mediene ha stor betydning for ungdoms samfunnsengasjement, både på godt og vondt.

Det betyr selvsagt ikke at skolen må flytte all undervisningen over på Facebook eller på andre måter halse hodeløst etter ungdoms medievaner. Dersom skolen ukritisk forsøker å ta for mye av undervisningen over på underholdningsindustriens arenaer, er den uansett dømt til å tape. Dessuten er den gode samtalen fortsatt viktig, også for ungdommen. Men Facebook og andre nye medier må på ulike måter inngå i skolens anstrengelser for å stimulere ungdom til samfunnsengasjement. Skolen må forstå hvordan de unge i dag ytrer seg, deler informasjon og kunnskap og skaper seg nettverk gjennom de sosiale medier.

Det er derfor viktig at lærerne kjenner til de nye mediene. Bare slik kan skoleverket forstå og dra nytte av den digitale politiske virkeligheten som dagens ungdom i stadig større grad befinner seg i. En av de viktigste oppgavene for skolen fremover blir derfor å definere hva som skal forventes av digital kompetanse hos lærere og elever.

I så måte kan vi avslutte med et annet og muligens mer bekymringsfullt resultat fra vår undersøkelse: 49 prosent av fylkets samfunnsfagslærere sier de aldri bruker Facebook. Det betyr at halvparten av lærerne er fremmede på en av de aller viktigste arenaene for ungdommelig engasjement.

Kommentarer