Mye helse i riktig mat

Mye helse i riktig mat

Vi får svært god kreftbehandling i den offentlige helsetjenesten, likevel mener vi at matens betydning er underkommunisert, skriver artikkelforfatterne.

Les artikkelen på fvn.no:

• Berit Johannessen, Sykepleier, dr. art, UiA
• Ingjerd Skagestad, Psykolog, UiA

Den kjente hjerneforskeren og psykiateren David Servan Schreiber har utgitt en spennende bok: «Anti Cancer» (på norsk: «Kreft og terrenget ditt»). Utgangspunktet for denne boken var at han selv utviklet hjernekreft og var nysgjerrig på hva han kunne gjøre for å bekjempe sykdommen. Boka presenterer både hva som fremmer og hva som hemmer utvikling av kreft. Et viktig hovedfokus er matens betydning.

Schreiber har som utgangspunkt at genene våre fremdeles er preget av at de ble utviklet for flere tusen år siden, den gang vi var jegere og samlere, og maten kom direkte fra naturens rikholdige spiskammers. Maten var rå, ubearbeidet og fersk og besto av kjøtt, fisk, fugl, nøtter, frø, grønnsaker, frukt og bær. Avstanden til det vi spiser i dag, er stor. Et eksempel på dette er sukkerforbruket. Opprinnelig spiste menneskene 2 kg honning i året, nå spiser mennesker i Vesten fra 30–70 kg sukker per person i året.

Hva fremmer kreft?

Alle har kreftceller i kroppen fra tid til annen, men normalt vil immunforsvaret uskadeliggjøre disse før de utvikler seg til sykdom. Schreiber beskriver hvordan kreftsvulster bare blir farlige når de er i stand til å bygge et nettverk av blodårer som gir dem næring.

Forskningen viser at denne prosessen kan hemmes eller fremmes av hva vi spiser. Sukker og hvitt mel øker glukosenivået i blodet raskt og har det som kalles «høy glykemisk indeks» (GI). Glukosen fører til at kroppen øyeblikkelig skiller ut en dose insulin for å hjelpe glukosen å trenge inn i cellene. Samtidig skilles det ut et annet molekyl som kalles IGF («insulin growth factor») som skal stimulere cellevekst. Sukker gir næring til vevet og bidrar til at det vokser raskt, mens insulin og IGF i tillegg bidrar til betennelsesfaktorer som også stimulerer cellevekst og fungerer som gjødsel for tumorer.

En amerikansk studie med nesten hundre tusen kvinner viste at de som hadde høyt insulinnivå hadde nesten dobbelt så stor risiko for å utvikle brystkreft som dem som hadde det laveste nivået. Schreiber understreker at all vitenskapelig litteratur viser det samme: «Alle som ønsker å beskytte seg mot kreft, bør redusere forbruket av raffinert sukker og hvitt mel».

Insulinutskillelsen spiller også en rolle i forhold til fedme, og forholdet mellom fedme og kreft blir stadig klarere. Viktig i denne sammenheng er endringer i sammensetningen av fettet vi spiser. Dagens vestlige kosthold har en ubalanse i forholdet mellom omega 6 og omega 3, dette forholdet er i dag 20:1, men burde vært 5: 1. Omega 6 finnes i kornprodukter, mais, solsikkeolje, ikke-økologiske egg, kjøtt og melkeprodukter samt i transfett. Transfett er fett som er industrielt endret for å holde seg fast i romtemperatur og ikke bli harsk. Det finnes i ferdigmat som for eksempel pizzaer, kjeks, chips m.m.

Schreiber refererer til en rapport fra helsedepartementet i Nederland som anslo at inntaket av transfett fører til over 1 000 dødsfall i året. Transfett er derfor mer dødelig enn bilulykker, og det er påvist å ha en direkte sammenheng med kreft. En undersøkelse blant 25 000 kvinner i Frankrike bekreftet at faren for brystkreft nesten dobles for kvinner med høyt innhold av transfett i blodet. For å få i oss mer av de sunne omega 3 fettsyrene må vi spise mer fisk og bær, og vi bør bruke oliven, raps eller linfrøolje.

Forklaringen på sammenhengen mellom de parallelle epidemiene av kreft og fedme kan altså knyttes til to hovedområder i vårt vestlige kosthold: ubalanse i fettsyrene med overforbruk av omega 6 samt økningen i insulinnivå pga. stadig høyere GI.

Hva hemmer utvikling av kreft?

Schreiber viser til flere studier som viser hvordan ulike typer frukt, bær og urter virker på selve kreftcellene. Han presenterer den verdenskjente kreftforskeren Richard Béliveaus arbeid om hvordan naturlige matvarer virker som kreftmedisin. Mat kan styrke immunforsvaret, hindre blodforsyningen til kreftceller eller få kreftceller til å «begå selvmord».

Beliveau har bl.a. undersøkt effekten av grønn te. Grønn te inneholder en mengde polyphenoler som kalles «catechiner», en av disse er svært virksom når det gjelder å hindre utviklingen av blodårer til kreftsvulster og rense kroppen for kreftfremkallende stoffer. Etter 2–3 kopper grønn te kan stoffene måles i blodet i hele kroppen. Effekten øker når grønn te kombineres med andre matvarer, for eksempel soya. Stoffene som finnes i grønn te kan nesten doble effekten av både strålebehandling og cellegift. En studie fra Harvard konkluderer at soya sammen med grønn te kan anvendes for å hindre utviklingen av østrogenavhengig brystkreft. En annen studie viser at menn med prostatakreft som fikk 5 kopper grønn te daglig reduserte faren for utvikling av kreften med 50 %.

Ved å undersøke bær, frukt, nøtter og sopp oppdaget Beliveau at flere av disse matvarene har stoffer i seg som er like effektive som de medikamentene som brukes for å redusere dannelsen av blodårer til svulster. De virker også avgiftende på celler. Krydderurter som rosmarin, timian, persille, mynte og for ikke å glemme den viktigste av alle: nemlig hvitløk virker på flere typer kreft ved å redusere spredning og provosere fram celledød.

Aggarwal er en av de mest siterte kreftforskere i verden. Han har undersøkt et annet interessant krydder, nemlig gurkemeie. Dette krydderet har vært nevnt i medisinske tekster i Østen i mer enn 2000 år og brukes daglig i indisk matlaging. Mer enn 20 kliniske tester viser at gurkemeie har svært interessante virkninger i kroppen. Ikke bare hemmer det betennelsesreaksjoner, hindrer utvikling av blodårer til kreftcellene og får kreftcellene til å «begå selvmord», det fører også til at svulstene reagerer bedre på cellegiftbehandling. For å virke optimalt i kroppen må gurkemeie blandes med pepper slik det normalt gjøres i matlaging.

Kommentarer