Investorer: Født sånn eller blitt sånn?

Investorer: Født sånn eller blitt sånn?

Førsteamanuensis Ellen K. Nyhus, Universitetet i Agder

(Dette er originalartikkelen - den kan være marginalt redigert i Dagens Næringsliv)

NRKS Hjernevask-programmer ble livlig debattert i norske medier. Programserien synliggjorde stor uenighet blant forskere fra ulike fagfelt om det er arv eller miljø som påvirker atferd. Investoratferd var ikke et tema i programserien, men forskning fra Sverige viser at det kunne det godt ha vært. Fersk forskning viser at 33% av investoratferd kan skyldes genetiske faktorer. Genforskning kan vise seg å være svært aktuelt også for økonomifaget.

Mange undersøkelser viser at individer har svært ulik tilnærming til formuesforvaltning. Noen foretrekker en trygg sparekonto med fast rente, mens andre er villige til å ta risiko i håp om å oppnå en høy avkastning. Noen diversifiserer og forvalter sin formue aktivt, mens andre er passive og holder trofast fast på det valg av sparekonto de en gang gjorde.

Årsakene til denne variasjonen i investoratferd kan vi foreløpig ikke forklare særlig godt, men noen sammenhenger er kjente. Vi vet at de med høy formue og høy inntekt oftere plasserer penger i aksjemarkedet enn de med lav formue og inntekt. Folk med høy utdannelse investerer oftere i aksjemarkedet, og dette kan skyldes både at de har høyere inntekt og at de forstår bedre hvordan aksjehandel skal gjøres. Det kan også skyldes høyere IQ, som forbindes både med plassering av penger i aksjemarkedet og større grad av diversifisering. Mange studier har også vist at folk har ulike preferanser for risiko, og de som liker risiko er naturlig nok mer tiltrukket av aksjemarkedet enn de som foretrekker det trygge. Her finner vi også en kjønnsforskjell, idet menn tar mer risiko når de investerer enn kvinner.

Nå viser en ny studie av nesten 19000 tvillingpar at en stor del av variasjonen i investoratferd kan tilskrives gener. Amir Barnea, Henrik Cronqvist og Stephan Siegel har brukt svenske tvillingdata og formuesdata og sammenlignet investeringsatferden til 19000 eneggede og toeggede tvillinger. Eneggede tvillinger er 100% genetisk like, mens toeggede deler 50% av genene. Tvillingpar antas å ha ganske lik oppvekst, så derfor kan vi anta at miljø ikke kan forklare forskjeller eller likheter i deres atferd. Forskerne fant at både en- og toeggede tvillinger har likere investeringsatferd enn den likhet vi finner ved å sammenligne par av tilfeldig valgte individer på samme alder. De fant også at eneggede tvillinger har likere atferd enn toeggede tvillinger. Det tyder på at det er de eneggede tvillingenes større andel felles gener som gir større likhet i investeringsatferd. En egen analyse viste at også de 716 tvillingene som har vokst opp hver for seg, har likere investeringsatferd enn tilfeldig utvalgte par.

Tre ulike sider ved formuesforvaltning ble undersøkt: Deltakelse i aksjemarkedet, andel av formue plassert i aksjemarkedet og grad av risikotaking. Selv etter at effekten av formue, utdanningsnivå, helsetilstand, boligeierskap, sivil status, familiestørrelse og risiko forbundet med å være selvstendig næringsdrivende er kontrollert for, fant forskerne at gener kan forklare 29% av variasjonen i deltakelse i aksjemarkedet og andel av formue plassert i aksjer, samt 37% av variasjon i risikotaking. Forskerne konkluderer med at det antakelig er genetisk variasjon i risikopreferanser som slår ut på investeringsatferden.

Studien viste også at familiebakgrunn har en effekt på unges investeringsvalg. Denne effekten forsvinner imidlertid med alder, ettersom den enkelte skaffer seg egen erfaring og kunnskaper. Effekt av familiebakgrunn forsvinner for tvillinger eldre enn 30 år, med mindre de har hyppig kontakt. På samme måte avtar effekten av gener over tid, selv om man fortsatt finner likhet i investeringsatferd blant tvillinger over 80 år. Også effekten av gener reduseres spesielt i 30-årsalderen, så det kan se ut som at dette er en viktig periode for utvikling av finansielle atferdsmønstre.

Ellers rapporterer forskerne at flere menn enn kvinner investerer i aksjer. Menn plasserer også en større andel av sin formue i aksjer, og tar større risiko. Høyt utdanningsnivå og høy formue henger sammen med plassering av en større andel av formuen i aksjer og med større risikotakning. Enslige, pensjonister og folk med dårlig helse investerer mindre i aksjer enn andre, mens gifte investerer mer. Selvstendig næringsdrivende plasserer oftere penger i aksjer, selv om de plasserer en mindre andel av formuen sin enn andre investorer.

Genenes betydning for investeringsatferd reiser mange nye interessante problemstillinger. Er det genetisk arv som er grunnen til at flere svensker investerer i aksjemarkedet enn nordmenn? Er det bortkastet å kurse kvinner om aksjer og fond, slik som mange finansinstitusjoner nå satser på å gjøre? Og hva forklarer all den variasjonen i investeringsatferd som vi fremdeles ikke kan gjøre rede for?

Studien om tvillinger og deres investeringsatferd blir snart publisert i Journal of Financial Economics. Artikkelen vitner om en stadig økende tverrfaglighet innenfor økonomifaget. Forhåpentligvis vil dette oppmuntre forskere fra andre fagfelt til å studere økonomisk atferd. Både psykologer, sosiologer og biologer vil sannsynligvis kunne bidra med interessant innsikt som kan gi bedre forståelse for spare-og investeringsatferd. De er velkomne til å henge seg på.

Kommentarer